Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Jon Georg Dale varsler at regjeringens landbrukspolitikk de kommende fire åra vil bli forutsigbar - fordi den fortsatt må bygge på et stortingsflertall bestående av regjeringspartiene pluss KrF.
– Men jeg tror også det blir litt baluba med dere, sa han med sitt karakteristiske glimt i øyet, til nesten 300 representanter for landbruket på Norske Felleskjøps og Norges Bondelags årlige Kornkonferanse torsdag.
– Jeg varsler forsterka kanaliseringspolitikk. Det vil gi konflikter. For det vil kreve prioriteringer å forsterke arbeidsdelinga i norsk jordbruk. Da må vi prioritere det, og prioritere noe annet mindre, sa Dale.
Begrepet «kanaliseringspolitikk» har vært en grunntanke i norsk landbrukspolitikk de siste tiårene.
Det innebærer en arbeidsdeling der kornproduksjonen kanaliseres til de beste jordbruksområdene, mens produksjonen av kjøtt og melk kanaliseres til distriktene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet siste tiåret har inntektene til kornbøndene vært så dårlige, at betydelige kornarealer er lagt om til dyrking av gras til fôr for husdyr i gode korndistrikter, noe som kan undergrave utkantjordbruket.
– Hovedmuligheten for økt matproduksjon i Norge de neste åra, blir korn og frukt og grønt, i noen grad storfe, varsler statsråden.
I jordbruksoppgjørene framover ønsker han å prioritere pengene slik at det blir mindre lønnsomt å drive husdyrproduksjon i de beste kornområdene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det betyr at enkelte som driver husdyrproduksjon i de beste kornområdene, over tid vil tape inntekt.
– Det jeg mener betyr at jeg blir kjempe upopulær i visse kretser, sier Dale.
Les også: Ap og Sp vant fram om beredskapslagring av korn
Blant annet ønsker ministeren noe høyere kornpriser. Det vil slå ut i økte kostnader for husdyrbønder i hele landet, fordi kraftfôret da blir dyrere.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet siste kan myndighetene gjøre noe med ved å bevilge mer penger til å subsidiere råvaren til kraftfôr, noe Dale ikke ga forhåpninger om å øke.
– Jeg er enig i å styrke kanaliseringen, men bekymra for at du vil bruke mindre summer på å skrive ned prisen på kraftfôr, innvendte styrelder styreleder Geir Heggheim i svineprodusentenes organisasjon Norsvin.
– Vi og andre kan ikke ta ut høyere priser i markedet. Du påfører oss en kostnadsvekst uten at vi er i stand til å ta ut høyere priser. Det vil være negativt også i distriktene, sa han.
Les også: Kampen om verdens matjord pågår nå
Etter fire år med Frp i styringen for Landbruks- og matdepartementet er det positive tegn å spore for kornøkonomien. Etter nedgang det siste tiåret i landets kornarealer, har de økt noe igjen de siste to årene.
Det skyldes blant annet at staten har redusert tilskuddene til grasproduksjon i sentrale kornstrøk og økt tilskuddene til kornproduksjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen dette har også gått utilsiktet utover noen gårdbrukere, påpeker lederen for Kornutvalget i Norges Bondelag, Vestfold-bonden Hans Edvard Torp overfor ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg er glad Dale er så tydelig på kanaliseringspolitikken. Det var ikke forgjengeren Sylvi Listhaug, innleder han.
– Så lenge husdyra flytter tilbake igjen til kornområdene, flytter de jo fra distriktene, sier Torp.
– Når det blir støy nå, er det fordi i de fire årene vi har forhandlet med Frp i jordbruksoppgjørene, har areal- og kulturlandskapstilskudd i sentrale strøk blitt redusert med 126 kroner per dekar for gras. Så sies det at du tar fra gras og gir korn. Men for korn økte tilskuddene bare med 8 kroner per dekar. Det utgjør under 2 øre per kilo korn! utbryter Hans Edvard Torp.
– Problemet er at det er mye arealer også i sentrale kornstrøk, som ikke er egnet til å dyrke korn og heller har fordel av å dyrke gras.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg er enig i at det må gjøres noe. Men ensidig å svekke uten å styrke, henger ikke i hop, sier Torp og konkluderer:
– Dale må komme med andre tiltak uten at det går utover naboene til kornbøndene.
På Stortinget må landbruket sette sin lit til at KrF hindrer fullt utslag av Høyres, Venstres og Frps landbrukspolitikk.
KrFs nye landbrukspolitiske talsperson, Steinar Reiten, forsikret deltakerne på Kornkonferansen om at partiet vil sikre forutsigbarhet i rammene for jordbruket.
– I jordbruksmeldinga gjorde regjeringa i 2017 forsøk på å fjerne noe av markedsreguleringa fra landbrukssamvirket. Vi står fast på at det skal bestå. Forutsigbarhet krever en restriktiv eiendomspolitikk. Regjeringserklæringa ønsker å liberalisere konsesjonsloven. KrF står fast på den og videreføring av driveplikta, gjorde han klart og fortsatte:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Regjeringa vil ha flat CO2-avgift for landbruket. Vi ønsker ikke å avgiftsbelegge matproduksjonen.
Men Reiten advarte også bøndene om at de er nødt til å inngå jordbruksavtaler med staten, ved regjeringen og dermed landbruks- og matminister Jon Georg Dale.
– Legger landbrukets organisasjoner et løp der man stadig oftere kommer til brudd i håp om at Stortinget skal avgjøre og gi en bedre uttelling, undergraver man forhandlingsinstituttet, sa han.
Siden viktige premisser for bondeinntekten og innrettingen av landbruket blir lagt i jordbruksoppgjørene, legger KrF dermed opp til at bøndenes kompromiss bør bli mot en blå regjering.
Det ble demonstrert da Dales forgjenger Sylvi Listhaug, med Stortinget på sidelinja, fikk innført en formidabel omfordeling til de store innen rammene for et jordbruksoppgjør.
