– Vi frykter flere arbeidsulykker og økt utstøting fra arbeidslivet

«Dessverre ser vi altfor ofte at altfor mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder ulykkesforebygging. Det kreves fortsatt betydelig innsats for å få ulykkestallene videre nedover.» Dette skrev Arbeidstilsynet i en pressemelding i fjor. Nå ligger det likevel an til færre slike tilsyn, opplyser Bengt Eriksson i NTL Arbeidstilsynet.
«Dessverre ser vi altfor ofte at altfor mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder ulykkesforebygging. Det kreves fortsatt betydelig innsats for å få ulykkestallene videre nedover.» Dette skrev Arbeidstilsynet i en pressemelding i fjor. Nå ligger det likevel an til færre slike tilsyn, opplyser Bengt Eriksson i NTL Arbeidstilsynet. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen

Regjeringens avbyråkratisering har ført til kutt i Arbeidstilsynet, som samtidig er pålagt å satse tungt på.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi frykter flere arbeidsulykker, mer sykdom og uførhet og økt utstøting fra arbeidslivet, som følge av regjeringens budsjettkutt.

Det sier Bengt Eriksson, leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Arbeidstilsynet.

– Må nedprioritere

Budsjettkuttene han viser til har kommet som følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE), som ble iverksatt i 2015. Siden har statlige virksomheter opplevd årvisse kutt i budsjettene på 0,5 til 0,8 prosent. Samlet har disse kuttene nå kommet opp i nær 9 milliarder kroner. Arbeidstilsynets andel av kuttene for perioden 2015-2017, var på drøyt 10,5 millioner kroner.

I Dagsavisen tirsdag opplyste en rekke statlige virksomheter at en videreføring av ABE kan føre til et dårligere tilbud for både pasienter og andre brukere. Ifølge Eriksson har også Arbeidstilsynet nådd smertegrensen for hva man kan håndtere av budsjettkutt.

– Vi må nedprioritere en del viktige oppgaver i år, sier han.

Les også: Folkehelseinstituttet: Mikrobiologisk overvåkning og beredskap i fare

Mindre forebygging

Dette har også sammenheng med at Arbeidstilsynet er blitt pålagt å satse tungt på å slå ned på arbeidslivskriminalitet (A-krim). Arbeidstilsynet skal bruke opp mot 30 prosent av sine ressurser på dette i år.

– Selvfølgelig er det viktig å prioritere A-krim, men Arbeidstilsynet er allerede under hardt press på grunn av tidligere kutt. Vi er ikke mer enn totalt 680 ansatte inkludert Direktoratet for arbeidstilsynet. Når vi må prioritere A-krim uten å få økte ressurser, må vi derfor nedprioritere noe annet, påpeker Eriksson.

Det vil ramme det forebyggende arbeidet som Arbeidstilsynets ansatte utfører.

– Vi må nedprioritere tilsyn rettet mot slikt som ulykkesforebygging, ergonomi, kjemi og psykososiale problemer. Da vil vi «miste» en del virksomheter som jobber dårlig med dette, og det kan føre til flere arbeidsulykker, mer sykdom og uførhet og økt utstøting.

I forbindelse med A-krim-satsingen har Arbeidstilsynet fått ekstrabevilgninger til å opprette A-krimsentre, men ifølge Eriksson er ikke disse bevilgningene nok til å unngå de nevnte nedprioriteringene.

Les også: – Presses til å jobbe dårligere

– Konsekvenser

Han er også bekymret for hvordan satsingen på A-krim vil kunne slå ut for de andre etatene som er involvert, Skatteetaten, politiet og NAV.

– Også hos dem kan arbeidet med andre ting bli skadelidende. Du kan ikke bare øke aktiviteten ett sted uten at det får konsekvenser. Da må du dessverre redusere et annet sted, sier Eriksson.

I morgen er han blant deltakerne på Svart økonomikonferansen som arrangeres av NTL og Fagforbundet. «En offentlig forvaltning på defensiven?» er spørsmålet som skal debatteres der av en rekke prominente politikere og fagforeningstopper.

Selv om flere etater er blitt pålagt å slå hardt ned på A-krim i tiden framover, ser Eriksson en fare for at ABE-reformen også vil kunne stikke kjepper i hjulene for mulighetene til å oppnå gode resultater på dette området.

– Alle etatene må være i stand til å ta imot de sakene som blir avdekket. Hvis ikke stanser arbeidet med disse sakene opp, understreker Eriksson.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Personvernpolicy