Storbritannias brexitminister David Davis (t.v.) og EUs sjefforhandler Michel Barnier (t.h.) er snart klar til å starte formelle samtaler om en overgangsperiode etter brexit. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB scanpix
Norge får vetorett om overgangsordning for Storbritannia i EØS
EU og Storbritannia vil at EØS-avtalen skal fortsette å gjelde for britene i overgangsperioden etter brexit. Norge får siste ord.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mandag vedtar EUs ministerråd det formelle mandatet for forhandlingene om en overgangsperiode etter britenes sorti fra unionen.
Et hovedkrav fra EUs side er at Storbritannia i denne perioden skal være bundet av EU-retten i sin helhet.
Det inkluderer mer enn 750 internasjonale avtaler.
– Storbritannia vil fortsette å være bundet av alle forpliktelser som følger av disse avtalene, sier en høytstående EU-diplomat.
Storbritannias brexitminister David Davis har bekreftet at også britene vil at avtalene skal fortsette å gjelde.
Gjelder også EØS
EØS-avtalen er én av de internasjonale avtalene det er snakk om. Dermed ligger det an til at Storbritannia vil fortsette å være bundet av EØS-avtalen helt til overgangsperioden er over.
EU har foreslått 31. desember 2020 som sluttdato.
Det EU og Storbritannia derimot ikke kan gjøre, er å pålegge Norge å godta løsningen. Grunnen er at Storbritannias medlemskap i EØS formelt sett opphører ved midnatt den 29. mars 2019 – i det øyeblikk Storbritannia går ut av EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSkal britene også etter dette nyte godt av de rettighetene EØS-avtalen gir dem i Norge, må de ha norsk samtykke.
Kan bli sak for Stortinget
Storbritannia får neppe nei som svar. Tvert imot vil en overgangsordning der innholdet i EØS-avtalen videreføres, løse mange problemer for Norge.
For vanlige nordmenn vil det i praksis bety at brexit utsettes med nesten to år.
I Utenriksdepartementet i Oslo er man likevel opptatt av at dette må avtalefestes på en slik måte at det er «juridisk robust».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSlik NTB forstår det, er det mulig at Stortinget vil måtte godkjenne enigheten før den kan tre i kraft.
Ikke avklart
EU og Storbritannia har ennå ikke bestemt seg for nøyaktig hvordan de skal gå fram for å sikre at resten av verden går med på å fortsette som før i overgangsperioden.
Én mulighet er at EU og Storbritannia i fellesskap gjør et framstøt overfor de berørte landene. En annen mulighet er at EU autoriserer Storbritannia til å innlede en dialog med dem på egen hånd.
Artikkelen fortsetter under annonsenProsessen beskrives som juridisk komplisert og er heller ikke fri for risiko.
Går det riktig ille, kan britene bli satt i en utpressingssituasjon der andre land nekter å gi grønt lys før de selv får noe ekstra igjen for det.
Venter raske forhandlinger
Davis venter derimot nokså smertefrie forhandlinger med EU om hvordan overgangen skal se ut. Ifølge ham er de allerede enige om det viktigste.
– Fordi vi i stor grad har de samme målene, er jeg overbevist om at vi kan oppnå en politisk enighet på EU-toppmøtet i mars, sier han.
Britenes håp er at EU på dette toppmøtet skal åpne for å gå videre til samtaler om en framtidig handelsavtale.
Første formelle runde i forhandlingene om overgangsperioden vil trolig starte om én ukes tid.