Budsjettkrise i USA – statlige etater stenges

Det forhandles i tolvte time i Senatet i USA. Her leverer en mann pizza til kontoret til republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell. Foto: Alex Brandon/ NTB scanpix.
Det forhandles i tolvte time i Senatet i USA. Her leverer en mann pizza til kontoret til republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell. Foto: Alex Brandon/ NTB scanpix. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statlige etater i USA står uten finansiering og må stenge. Senatet klarte ikke å bli enige om en finansieringsplan innen fristen. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finansieringen til de statlige etatene mangler, siden det ennå ikke er enighet om 2018-budsjettet. Republikanerne ville ha Senatet med seg på en midlertidig finansiering fram til 16. februar. Det ville sørget for mer tid til å forhandle om budsjettet, men forslaget ble avvist.

Etter avstemningen fredag kveld, var det fortsatt hektisk aktivitet i Senatet. Flere senatorer har tatt til orde for en svært kort forlengelse av finansieringen – bare et par dager eller en uke – men et slikt forslag ble ikke lagt fram innen fristen gikk ut ved midnatt amerikansk tid.

Dermed går statsapparatet inn i en såkalt «shutdown». Det innebærer at statlig ansatte over hele landet blir sendt hjem fra jobb. Forsvaret og andre samfunnskritiske etater vil imidlertid fortsette som normalt.

Immigrantavtale sentral

Et sentralt punkt i diskusjonene om budsjettforslaget har vært president Donald Trumps plan om å oppheve den såkalte DACA-ordningen som sikrer 800.000 unge innvandrere oppholdstillatelse i USA. Flere demokrater har krevd at Trump legger bort disse planene før de kan støtte en midlertidig budsjettavtale.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så snart fristen hadde gått ut natt til fredag begynte de to politiske leirene å gi hverandre skylden for budsjettkrisen.

– Vi vil ikke forhandle om statusen til ulovlige innvandrere mens demokratene holder våre lovlydige borgere som gisler for deres hensynsløse krav. Dette er oppførselen til tapere som vil blokkere, ikke til lovgivere, skrev presidentens pressetalskvinne Sarah Huckabee Sanders i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell. Foto: Alex Brandon/ NTB scanpix. Foto: NTB scanpix
Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell. Foto: Alex Brandon/ NTB scanpix. Foto: NTB scanpix

–Trump-shutdown

Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, legger imidlertid all skyld på president Donald Trump. Han viser til at han senest få timer før avstemningen var på kontoret til presidenten for å forhandle om avtale mellom Demokratene og Republikanerne.

– Jeg la til og med fram muligheten for å støtte muren på grensen til Mexico på bordet for å få til en avtale, sa Schumer i Senatet etter avstemningen. Han refser Trump for å ikke ville forhandle fram en avtale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette vil bli kalt en Trump-shutdown, for det er ingen andre som fortjener mer skyld for situasjonen vi befinner oss i enn ham, sa Schumer.

Viktige funksjoner beholdes

Sist gang statsapparatet sto uten finansiering, i 2013, ble over 800.000 ansatte permittert.

Departementer og andre statlige virksomheter vil begynne med å sende hjem ansatte med mindre viktige oppgaver. Virksomheter som har ansvar for miljøspørsmål, som driver med medisinsk forskning, antas å være de første som får kroken på døra. Offentlige parker og museer vil trolig også bli rammet raskt.

Militæret fortsetter driften, fordi det har ansvar for det som regnes som en av statens kjerneoppgaver, men soldater risikerer å måtte vente på lønnsutbetalingen til budsjettet er i boks.

Redusert bemanning hos presidenten

De om lag 742.000 sivilt ansatte i forsvarsdepartementet vil imidlertid måtte regne med at de er blant de første som blir sendt hjem.

Det hvite hus og kontorer i Kongressen vil fortsette å holde åpent, men med redusert bemanning.

Det er også ventet at andre nødvendige funksjoner, som rettsvesenet, vil bli opprettholdt, deriblant russlandsetterforskningen som ledes av tidligere FBI-sjef Robert Mueller.

Fakta om budsjettkriser i USA

Stengingen av offentlige kontorer i USA er den første siden 2013, men det har skjedd flere ganger de siste årene:

  • Oktober 2013: 16 dager lang delvis nedstengning. Konservative i Tea Party-bevegelsen krevde å få inn formuleringer som kunne stoppe president Barack Obamas helselov. 850.000 offentlige ansatte ble permittert og ifølge en rapport fra Congressional Research Service tapte USA 2,5 milliarder dollar i produktivitet.
  • Desember 1995 – januar 1996: Republikanere som ønsket innsparinger, tvang gjennom en tre uker lang nedstengning for å få president Bill Clinton til å godta budsjettet. Konflikten økte Clintons popularitet, og han ble gjenvalgt i november samme år.
  • November 1995: Fem-dagers nedstengning på grunn av konflikt om økte kostnader til Medicare.
  • Mens Jimmi Carter var president var det nedstengninger nesten hvert år, som i snitt varte elleve dager.
  • Også Ronald Reagan opplevde seks nedstengninger i løpet av sine åtte år som president. De varte i en til to dager hver.

Les også: Bok om Trump blir TV-serie