Meny

LO-økonom om press for privatisering:

– Regjeringen legger seg på rygg for ESA

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
– ESA krever mer omorganisering av offentlig virksomhet i Norge, enn det som er krevet av noe EU-land. Regjeringen legger seg på rygg med sin Jeløya-erklæring og mandatet for et utvalg de nedsatte.

Det sier Stein Reegård, som mange år var LOs sjeføkonom og nå er seniorrådgiver med EØS-avtalen som spesiale, til ABC Nyheter.

Han advarer om at regjeringen både med press fra EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA og med utredningen de har bestilt om å svekke offentlige virksomheters konkurranseevne mot private aktører, vil gjøre store endringer i det norske samfunnet. 

Regjeringen og ESA er opptatt av å fjerne offentlige virksomheters skattefritak og konkursbeskyttelse, garantier, finansieringsmuligheter og kryssubsidiering som offentlige etater eller virksomheter har, der det finnes private aktører på et marked.

I Jeløya-erklæringen varsler regjeringen at de blant annet vil

  • Hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning.
  • Legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.

– Gjør det vanskeligere for offentlig drift

– Er regjeringens Jeløya-plattform en døråpner for ESAs krav om å avvikle det de og regjeringen kaller særfordeler for offentlig virksomhet?

– Ja, den er godt tilpasset ESAs krav, svarer Reegård og legger til:

– Poenget er at i en tid der det satses mye på regelforenkling for privat sektor, skal en gå motsatt vei og vanskeliggjøre å drive offentlig.

Det skal ifølge LO-eksperten skje ved hjelp av nye regnskapsregler og trussel om rettssaker, slik at private lettere kan overta.

– ESA vil at kommune og stat skal omorganisere seg og lage egne selskaper, selv for mindre delvirksomheter. Offentlig virksomhet skal begynne å betale skatt til seg selv, de mister statsgarantien og kan gå konkurs, sier Reegård.

Les også:   KrF og Venstre støtter privatisering av jernbanen

– Krever mer enn EU

– Hvor stor forandring kan det bli i samfunnet av at offentlig virksomhet ikke skal få drive som før der de konkurrer med private virksomheter, når det finnes private aktører på nær sagt alt, fra helse til barnehager, skoler, barnevern og fengselsvesen?

– Selv om dette starter i det små, er det slik at så å si all offentlig virksomhet kan drives av private aktører. Og det er jo hensikten for noen. Vi hadde en kommune i Danmark, Farum, hvor borgermesteren satt alene igjen i et rådhus som var privatisert, svarer Reegård.

– ESA krever jo mer omorganisering av norsk offentlig sektor enn det som hittil er krevet av noe EU-land, legger han til.

Graver: – Potensiell undergraving

Reegård sitter selv i utvalget ledet av professor Einar Hjelmeng, som om kort tid vil levere en delt innstilling om hvordan konkurransen mellom private og offentlige virksomheter skal skjerpes.

Han har tidligere uttalt seg kritisk i Klassekampen om mandatet til utvalget, der også NHO, Virke og andre organisasjoner er representert.

Reegård får støtte fra professor Hans Petter Graverved ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

– Dersom man gjør kommunen til et rettssubjekt som skal ha markedsmessige betingelser, med det det medfører av endrede lånevilkår, konkursgaranti og beskatning, snakker vi om store strukturelle endringer av offentlig sektor. Det er en potensiell undergraving av måten vi organiserer offentlig sektor på og en kommersialisering av sosial- og velferdsmessig virksomhet, sier han til Klassekampen.

ESA har fått mange klager

Direktør for konkurranse og statsstøtte ved EFTAs overvåkingsorgan ESA, Gjermund Mathisen, er slett ikke enig med Reegård og Graver.

Han avviser overfor ABC Nyheter at kravene gjelder så mange tjenester som Reegård frykter, og viser til at Finland har gjennomført tilsvarende omlegging som ESA ønsker.

– Vi venter nå på utredningen fra utvalget ledet av Hjelmeng. Så skal vi studere den utredningen vi var enig med norske myndigheter om å gjennomføre før vi fortsetter vår saksbehandling. Deretter skal vi vurdere hva våre neste skritt blir, sier han til ABC Nyheter.

– Hvordan oppsto saken?

– Ved at vi gjennom en del år har mottat mange klager og uformelle henvendelser fra næringsliv, særlig fra små og mellomstore bedrifter, som opplever at det er vanskelig for dem å konkurrere med kommuners og andre offentlige instansers næringsdrift, forteller Mathisen.

– Kommuner er unntatt fra skatteplikt, også når de driver næringsvirksomhet i konkurranse med private, legger han til.

Vil ikke privatisere alt

– Men nesten all offentlig virksomhet skjer nå på områder som også har private bedrifter. Betyr det at så å si alle offentlige etater og virksomheter må skilles ut i egne selskaper?

– Nei. Det avgjørende er om kommuner eller andre driver næringsvirksomhet i statsstøttereglenes forstand. For eksempel er ikke det offentlige helsetilbudet eller driften av fengsel statsstøttevirksomhet, selv om det finnes private tilbydere, klargjør Mathisen.

LO-økonom Reegard sier at ingen land i EU er utsatt for så vidtgående krav til reformer av offentlig sektor.

– Er resonnementet gjennomført i noe EU-land i den utstrekning dere ønsker?

– Land er forskjellig organisert. Det er ulikt i hvilken utstrekning kommuner får drive næringsvirksomhet, svarer ESA-direktør Mathisen.

– Et land som ikke er helt ulikt Norge, er Finland. Der har det blitt gjennomført regler som krever utskilling i egne foretak av næringsvirksomhet som kommuner, sier han.

– Ikke som ESA mot Norge

Stein Reegård legger ikke like stor vekt på parallellen til Finland.

– EU-kommisjonen har vært opptatt av tilsvarende problemstillinger, men da mer spesifikke enkeltsaker. Det medførte at Finland etablerte en «bolagiseringsplikt» rettet mot mer utpreget næringsvirksomhet som kan påvirke konkurransesituasjon i relevante markeder, kommenterer han uttalelsen fra ESA-direktør Gjermund Mathisen.

– Rekkevidden av dette er åpenbart mindre generelt enn ESA-kravet overfor Norge, hevder Reegård.

– Løsningen ble heller ikke formulert direkte av EU, men etablert av finske myndigheter også ut fra nasjonale hensyn. Siden ordningen er ganske ny, er det heller ikke grunnlag for å si at den gir mer selskapsutskilling enn det Norge allerede har foretatt.

– Det er også for EU-landene utenfor Norden bare påvist et fåtall enkeltsaker der det er gjort inngrep som følge av skatteunntaket og statsgarantien, og ikke overfor hele offentlig sektor som ESA foreslår i saken mot Norge, sier LO-økonomen.

Artikkelen er oppdatert med Reegårds kommentar til ESAs uttalelse.

Populært