Venstre brøt med partnerne på dag 1

Venstres Sveinung Rotevatn er ny statssekretær under justisminister Sylvi Listhaug. Allerede dagen etter regjeringsutvidelsen skilte partiet hans lag med regjeringspartnerne da Stortinget behandlet ulike forslag til endringer i norsk asylpolitikk. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Venstres Sveinung Rotevatn er ny statssekretær under justisminister Sylvi Listhaug. Allerede dagen etter regjeringsutvidelsen skilte partiet hans lag med regjeringspartnerne da Stortinget behandlet ulike forslag til endringer i norsk asylpolitikk. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre skilte lag med regjeringspartnerne Høyre og Frp ved den aller første anledning da Stortinget torsdag behandlet forslag om asylreturer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre, SV og KrF vil ha nedsatt et uavhengig ekspertutvalg som skal vurdere sikkerhetssituasjonen, regelverk og praksis ved returer til Afghanistan. Men når Stortinget senere torsdag går til votering i saken, vil Ap og Sp komme Høyre og Frp til unnsetning.

Heller ikke forslaget om å gjeninnføre det såkalte rimelighetsvilkåret for internflukt får Venstre, SV og KrF flertall for.

Venstres Ketil Kjenseth tror ikke torsdagens stemmegivning skaper ondt blod mellom de tre ferske regjeringspartnerne.

– Dette har vært kjent lenge, og sakene var ferdigbehandlet i komiteen før Venstre gikk inn i regjering, sier han til NTB.

Stor avstand

Asyl- og innvandringspolitikken er en av de aller største konfliktområdene mellom Venstre og de to øvrige regjeringspartnere, i særdeleshet Frp.

– I disse sakene har vi tydelige politiske skillelinjer. En liberalisering vil føre til at flere får opphold og bidra til en "pulleffekt" til Europa. Fortsatt legger voksne og barn ut på hasardiøse reiser, sa saksordfører Kristin Ørmen Johnsen (H) i sin innledning under stortingsdebatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er trist at vi bruker så mye tid på ulike forslag fra opposisjonen som handler om å gi flere grunnløse flyktninger opphold i Norge, mente Frps Jon Engen-Helgheim.

– Jeg er svært glad for at disse forslagene blir nedstemt, sa nyslått justis- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i sitt innlegg under debatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre varsler kamp

SV, Venstre og KrF får altså ikke flertall for å gjeninnføre rimelighetsvilkåret ved såkalt internflukt, som innebærer at dette ikke skal skje dersom det er urimelig å henvise søkeren til beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn der vedkommende kommer fra.

Men stortingsflertallet, med Venstres stemmer, fattet i november et hastevedtak som sier at de såkalte oktoberbarna skal få sine saker vurdert på nytt, basert på sårbarhetskriterier. Og her kan Venstre utgjøre en forskjell i regjering, mener Kjenseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sårbarhetskriteriene er ikke lagt fram av regjeringen ennå, så vi ser fram til å forhandle dem så nært som mulig rimelighetsvilkåret – sammen med våre to samarbeidspartnere, sier han.

«Oktoberbarna» er afghanere som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere høsten 2015. De fikk midlertidig opphold inntil de ble 18 år, hvorpå de kunne bli returnert til internflukt i Afghanistan.

Barns beste

Om de øvrige forslagene falt, kunne SVs Karin Andersen torsdag notere en liten seier for forslaget om at det i saker som omhandler barn, skal framgå av vedtaket at barns beste er vurdert og hvordan.

Men selv regjeringspartiene Høyre og Frp stiller seg bak dette og toner ned betydningen av vedtaket.

– Vi mener dette er gjeldende praksis og at det slår inn åpne dører, sa Høyres Kristin Ørmen Johnsen.

Av innstillingen fra kommunalkomiteen framgår det ellers at et system for overvåking eller monitorering av tvangsreturer er på trappene. Oppgaven skal legges til Tilsynsrådet for Trandum, men hvor mange returer som skal følges opp, og hva som skal være tilsynsrådets mandat, er ennå ikke avklart. En pilotordning skal etter planen komme på plass i løpet av første halvår.