Meny

Kan han gjenreise tilliten til Ap?

BARE JONAS: – Journalister fremstiller meg som Super-Jonas når vi ligger høyt på målingene. Eller så er jeg Vingle-Jonas, Tåkefyrste-Jonas, og så tilbake igjen til Super-Jonas. Da sier jeg: Ta bort alle bindestreks-ordene, og si at det er Jonas. Jeg er den samme. Jeg er 57 år, og i kjernen er jeg ikke til å endre på, sier Ap-lederen.
2017 er året der Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke klarte å kaste en regjering bestående av Høyre og Frp. Valgnederlaget var likevel ikke den verste saken for Arbeiderpartiet i år.

Noen dager før julaften, da freden var i ferd med å senke seg over landet, skjedde det motsatte i Arbeiderpartiet. Giske-saken hadde ulmet noen uker, så eksploderte den.

Tirsdag 2. januar er partiets sentralstyre innkalt til møte om varslersakene som dreier seg om nestleder Trond Giske. I slutten av måneden er det innkalt til ekstraordinært landsstyremøte. Partiets øverste organer vil altså i løpet av nær fremtid bli orientert om de etter hvert mange varslene som har kommet om Giskes oppførsel, som i noen tilfeller er beskrevet som seksuell trakassering av til dels unge kvinner.

Giske-saken har sett stadig mer alvorlig ut – både for tilliten til Ap-nestlederen og for tilliten til partiet.

Krav om at Giske må trekke seg som nestleder har kommet både fra innsiden og utsiden av partiet. Det samme har kritikken mot partiledelsens håndtering av saken.

Les også: Kommentar: Trond Giske er ferdig

– Ingen i Ap er uberørt

Ap-leder Jonas Gahr Støre er tilbakeholden med å kommentere saken direkte, men erkjenner at den har rammet partiet hardt. Viktigst er det likevel å ivareta de involverte, mener Støre.

UNDER PRESS: Partisekretær Kjersti Stenseng håndterte varslingssakene om nestleder Trond Giske, helt til varslerne ba om at hun skulle holdes utenfor. Da overtok Støre håndteringen, og torsdag før jul innkalte han Giske hit, til sitt kontor, for å gå gjennom alle varslene.

– Hvordan har det vært å måtte håndtere en slik sak?

– Det er en krevende sak. Det viktige er ikke hvordan dette oppleves for meg. Dette handler om å ivareta de som er berørt, de som varsler og de det blir varslet om, på en ryddig måte. Det viktige er at de blir tatt på alvor, ivaretatt og opplever at vi behandler sakene med det alvoret og ansvarligheten det krever.

– Giskes tillitsfall rammer også partiet. Tror du det er mulig for Giske å gjenopprette tilliten han er avhengig av, og tror du det vil ta lang tid å bygge opp tilliten til partiet blant partifolk og velgerne?

– Jeg vil ikke gi kommentarer til den konkrete saken nå. Mitt håp og ønske er at partiet skal komme seg gjennom dette på en måte som partifolk og velgere kjenner igjen som ansvarlig. Da tror jeg vi vil opprettholde tilliten hos de mange som har stemt på oss og ønsker at vi skal jobbe for gjennomslag for vår politikk.

– Er dette din verste periode som leder av Arbeiderpartiet?

– Jeg tror ingen i Arbeiderpartiet er uberørt av denne situasjonen. Da er det viktig for meg å være der både for dem som er direkte berørt og for folk i partiet. Alle i Arbeiderpartiet gikk inn i politisk arbeid fordi de brenner for saker politisk. Vi skal håndtere og konkludere i en vanskelig situasjon, og så ta felles ansvar for å komme i gang med politikken for fullt, sier Støre.

Les også: Trond Giske: «Beklager sterkt»

En dansende partileder

Det er lett å konkludere med at 2017 er et uår i Ap-historien. Men en stund så det ikke slik ut.

Det finnes en historie om Jonas Gahr Støre, fra festmiddagen som avsluttet Arbeiderpartiets landsmøte i april i år.

Etter at maten var fortært, ble en del av bordene ryddet bort og det ble gjort i stand til dans. Blant de ivrigste var partilederen selv. Han, som en del mener ikke kan representere arbeiderbevegelsen skikkelig fordi han er fra Oslo vest, har en arvet millionformue og er utdannet på en fransk eliteskole, befant seg på et tidspunkt midt i en Jenka som på sitt meste var omtrent like folkerik som 1. mai-toget i en norsk småby. Ved et tilfelle gikk han bak i lokalet, tørket svetten med et håndkle og kastet seg ut i dansen igjen.

BAKKEKONTAKT: – Hvis du knytter din person og integritet til oppturene og nedturene, så risikerer du ved oppturer å miste bakkekontakten og ved nedturer å gå til grunne. Som politisk menneske og leder, så må du være jordet. Livet går videre etter et valgnederlag, du må kjøpe middag da også, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre etter en tøff høst som partileder.

Etter et vellykket landsmøte, og en landsmøtetale som vekket begeistring langt utenfor partiet, virker han lettet.

Vel hadde Aps form på meningsmålingene vært svakt fallende siden årsskiftet. Men det var fortsatt god klaring ned til 30-tallet. Et rødgrønt flertall var innen rekkevidde.

Hva tenkte han da om veien til statsministerkontoret da?

– Jeg tror de som kjenner meg vet at jeg aldri tok det på forskudd. Jeg mislikte de reisene hvor jeg alle steder, av velmenende arrangører, ble introdusert som Norges kommende statsminister. Jeg likte ikke det. Det ga et inntrykk av at ting er avgjort. Jeg er leder av Arbeiderpartiet, og derfor statsministerkandidat. Men det kunne i noen tilfeller føre til noe som er veldig uheldig, nemlig at man tar ting for gitt. Da går engasjementet ned, og det var engasjement vi trengte, sier Støre.

Les også: Eksperter mener Giske trolig ha brutt loven

– Det skal dere vite

Det er skrevet spaltemeter om valgresultatet. Det var historisk dårlig for Arbeiderpartiet, og det kom ikke uventet. Én måned før valgdagen kom meningsmålingen som endret valgkampen – Ap falt med 5,9 prosentpoeng, til 27,1 prosent.

– Camilla og jeg satt sammen i bil mellom Arendal og Kragerø da målingen på 27 prosent kom inn dagen etter partilederdebatten i Arendal. Da så vi på hverandre, og sa: «Dette blir en valgkamp i storm og kuling. Det er bare å forberede seg på det». Og det ble det, sier Støre om bilturen med rådgiver Camilla Ryste.

Til Dagsavisen forteller Støre at han allerede hadde bestemt seg helgen før valget: Han kom uansett ikke til å trekke seg selv om det skulle ende med tap.

– Når forsto du at det ikke kom til å gå?

– Det var valgnatta. Det var i det øyeblikket både Venstre og KrF kom over sperregrensa, ingen av de falt under sperregrensa. Vi lå på mellom 27 og 28 prosent, det ble klart tidlig på kvelden. Håpet jeg hadde om at vi kunne komme opp til 30, det gikk ikke, sier han, og fortsetter:

– Men jeg så vel da valgdagsmålingen kom, slike målinger er vi ofte gode på i vårt land, at de borgerlige partiene kom til å beholde flertallet med knapp margin.

– Vurderte du noen gang å gi deg som leder?

– Nei. Jeg sa til mine nærmeste helgen før valget: «Dette kommer til å bli tøft. Dette kan bli et nederlag, men jeg kommer til å stå der da, det skal dere vite».

Les også: Ett av Giske-varslene gjelder en sak fra i år

– Gå til arbeidet, vil de si

Etter at Støre tok over som partileder i 2014, nedsatte han flere utvalg som skulle utvikle ny politikk. Samtidig ble et knippe unge Ap-politikere på Stortinget løftet fram. Fra utsida ble det tolket som en strategi for å dyrke fram nye toppfolk for partiet. Men nå er

Torgeir Micaelsen ute etter at han sa nei til gjenvalg. Marianne Marthinsen og Jette Christensen ble plassert i andre roller og stortingskomiteer enn de selv ønsket.

– Det ser ut som en fornyelse av partiet er blitt avbrutt, eller vil du protestere på en slik påstand?

– Ja, det vil jeg egentlig. Politikerne du snakker om er for det første politikere jeg holder veldig av. De er kanskje unge av alder, men samtidig veldig erfarne politikere som har sittet mange år på Stortinget. Og det er ikke mulig å sette sammen en stortingsgruppe av 49 representanter, i 13 komiteer, der alle får innertier på egne ønsker. Så vi må se helheten, sier Støre.

HEKTISK: Innimellom alt annet, brukes de travle førjulsdagene til å handle julegaver. Barnebarnet fikk blant annet noen bøker.

Før han skjerper tonen:

– Jeg har forståelse for at noen, og nå nevner jeg ingen navn, har vært skuffet. Men det er oppgaver nok å ta av. Om jeg skal si noe, så er det at tida for skuffelse er over. Nå er det arbeidsdagen som gjelder, det er velgerne våre vi skal jobbe for. Det kommer også nye profiler, nye stemmer, i det oppsettet vi har nå som jeg er stolt av. Så her har vi en kombinasjon av erfaring og fornyelse, sier Støre.

– Men når du sier at «tida for skuffelse er over» – gjengir du da det du oppfatter som stemningen i gruppa, eller er dette ment som en beskjed fra partilederen?

– Det er ment som en beskjed fra partilederen til hele Arbeiderpartiet. Jeg forstår skuffelsen generelt over nederlaget. Det som er tungt etter et valgnederlag, er at det da følger fire uker der det ikke skjer noen ting. Og det blir lediggang, og det er roten til mye vondt. Så vi må komme i gang med arbeid, og det har vi gjort siden midten av oktober. Og da er det også et tidspunkt å si at de som nå går og er skuffet, som vi kan ha forståelse for, men nå er tida over for det. De 800.000 velgerne som stemte på oss, vil ha veldig lav terskel for å vise forståelse for det. Gå til arbeidet, vil de si.

Les også: Tidligere AUF-kvinne med alvorlige anklager mot Giske

Uenig med Kolberg

Det er mulig at en del av Aps velgerne har hatt den følelsen lenge, at partiet ikke har gjort jobben skikkelig. For mange av dem brukte valgkampen til å sette seg på gjerdet. Og der ble de sittende på valgdagen.

Enda mer alvorlig: Mange av dem er kjernevelgere for partiet. Oppslutningen blant LO-medlemmer var på over 50 prosent i mai. I september, da det gjaldt som mest, stemte under 40 prosent av dem på Arbeiderpartiet.

Det hardeste oppgjøret er det partinestor Martin Kolberg som har stått for.

– Vi er i en krise. Det er en alvorlig situasjon for det norske sosialdemokratiet, sa Kolberg til LO-folk i hjemfylket Buskerud under en konferanse i oktober.

Støre sier han er enig med Kolberg om betydningen av forholdet mellom Ap og fagbevegelsen, og Aps rolle som et parti for arbeidsfolk og mot sosiale forskjeller. «Der har Martin en ideologisk nerve som er viktig i vårt parti», oppsummerer Støre, før han går videre og sier:

– Så er jeg uenig med ham i hans definisjon av at Arbeiderpartiet er i krise. Nå har han sagt at det gjelder sosialdemokratiet, han mener kanskje ikke Arbeiderpartiet spesifikt.

– Og det andre er at jeg forstår Martin Kolbergs frustrasjon, med hans lange fartstid i politikken, men jeg velger å gå til det politiske året 2018 med håp og inspirasjon om at vi kan få det til, snarere enn å gå inn med noe som kan grense til et tungsinn, som jeg tror i liten grad vekker det engasjementet vi skal vekke. Så der ser vi litt ulikt på det, legger Støre til.

Les også: Presset mot Giske øker

Tenker rødgrønt – og KrF

En annen delforklaring på Arbeiderpartiets valgnederlag er mangelen på et regjeringsalternativ som kunne utfordre Høyre/Frp-regjeringen.

– Vil et gjenopplivningsforsøk av den rødgrønne regjeringen være en del av strategien fram mot valget i 2021?

– Jeg vil si to ting: Jeg tror vi trenger et tydeligere alternativ til Erna Solbergs regjering, om den sitter i 2021. Det er det vårt ansvar å jobbe for. Det er for tidlig, i desember 2017, å begynne å snakke om regjeringsalternativer i 2021. Men det er samtidig viktig å se at hvis vi skal kunne tegne et slikt tydelig alternativ, må vi jobbe oss dit gjennom saker. Og de rødgrønne partiene har erfaring med å jobbe sammen. Etter 2013 var det naturlig å ha større distanse, det mente hvert fall Senterpartiet og SV. Nå vil det i større grad handle om hva som skal til for å få gjennomslag. Da må vi jobbe tettere. Og vi må også ha en åpen dør til Kristelig Folkeparti, som nå er et frittstående opposisjonsparti uten samarbeidsavtale.

UNDER PRESS: Partisekretær Kjersti Stenseng håndterte varslingssakene om nestleder Trond Giske, helt til varslerne ba om at hun skulle holdes utenfor. Da overtok Støre håndteringen, og torsdag før jul innkalte han Giske hit, til sitt kontor, for å gå gjennom alle varslene.

Varsku til Ap-fløyene

Det er varslet ny Ap-politikk på flere felter: Innvandring, distrikt og arbeidsliv. Samtidig er det krevende for et bredt folkeparti som Ap å forene alle fløyer av partiet – det viser kanskje kompromisset om oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen, som forsøkte å blidgjøre den industridelen av partiet, og dem som er opptatt av miljøvern. Partier som dyrker mer renskårne holdninger i enkeltsaker, som SV, Sp og MDG, vant fram i valget.

– Må fløyene i ditt parti forberede seg på rene tap i enkeltsaker, for at partiet skal fremstå tydeligere?

– Vi er et parti som favner bredt. I et folkeparti vil det i noen saker være et spenn mellom meninger. Sosialdemokratiets store historiske oppdrag er at vi har klart å forene felles standpunkt i hovedsaker, slik at det er mulig å representere mennesker uten andre maktmidler gjennom politikk, og få endret samfunnet. Derfor er det å kunne få til kompromisser som samler, og setter noe viktig foran noe annet for å få gjennomført det, fortsatt noe viktig for oss å ta med oss. Samtidig så mener jeg at i en tid hvor vi har en regjering som i en del saker legger seg retorisk veldig tett på sosialdemokratiet, som snakker om betydningen av tillit, små forskjeller og orden i arbeidslivet, men gjør for lite med det. Eller motsatt – det øker behovet for at vi er tydelige og får fram de skillelinjene, før han kommer til kjernet i sitt eget svar:

– Så svaret på spørsmålet ditt er ja. Vi må bestrebe oss på å komme med vår politikk presentert slik at den gir en klar front mot det som er regjeringens politikk. Og som er tydelig verdiforankret i det som er gjenkjennelig sosialdemokratisk politikk.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no

Populært