Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Plastforsøpling er et økende problem både nasjonalt og internasjonalt. Det kan bli mer plast enn fisk i havet dersom vi ikke gjør noe raskt. I høst ble det kjent at man har funnet mikroplast i drikkevannet vårt. Og langs norskekysten svømmer det torsk med plast i magen.
Forurensningen kommer fra hverdagen vår: bildekk, kunstgressbaner, fleeceplagg, kosmetikk og fiskeri og havbruk – for å nevne noen plastkilder.
Miljøministeren starter gjerne med de mange fotballbanene av kunstgress, der tonnevis av gummigranulater kommer på avveie hvert år og forurenser både grunnen og havet. På nyåret kan det komme nye krav til utforming og drift av banene. Det må for eksempel legges filtre i avløp, og snø som brøytes fra banene, må ikke bare dumpes. Snøen er full av gummigranulater og må «gjenvinnes». Men det blir altså ikke forbud mot kunstgressbaner ennå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi kan tenke oss en utfasingsplan, men først må det komme holdbare alternativer, sier Helgesen.
Avfall fra fiskeri og havbruk utgjør, sammen med forbruksavfall, en vesentlig kilde til marin forsøpling i Norge.
– Her utarbeider vi en utvidet produsentansvarsordning. Industrien må rett og slett ha livsløpsansvar for produktene sine, sier Helgesen.
Klima- og miljøministeren vil dessuten bidra til å gi plasten en verdi.
– Alt som kan gjenbrukes, har en verdi. Se bare på suksessen med panteordningen av flasker i Norge. Nesten ni av ti flasker blir samlet inn. Vi må alltid se på muligheten for business, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen1. januar innfører handelsnæringen et vederlag på 50 øre per plastpose. Bransjen skal selv forvalte miljøfondet, som skal bidra til å fremme mer miljøvennlige alternativer.
– Plastposevederlaget vil føre rundt 400 millioner kroner per år inn i fondet, sier Helgesen, som er svært fornøyd med at bransjen selv tar dette ansvaret.
Artikkelen fortsetter under annonsenMikroplastforurensning fra tekstilvask er et annet problem. Miljødirektoratet er i ferd med å utrede hvordan man kan forhindre denne forurensningen. Det kan være filtre i vaskemaskiner, eller vaskeposer som fanger opp mikroplasten fra plaggene våre.
Slitasje fra bildekk, som er den største kilden til plastforurensning på landjorda, kan håndteres med hyppigere og bedre veivasking som skal fange opp mikroplasten.
– Det er mange løsninger på beddingen, sier Helgesen.
Det hjelper imidlertid lite med nasjonale løsninger dersom man ikke får til internasjonalt samarbeid. Etter forslag fra Norge vedtok FNs miljøforsamling i desember en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene.
På Helgesens kontor sitter en fornøyd Erik Solheim, tidligere SV-politiker, nå leder av FNs miljøforsamling. Han er svært glad for den viktige nullvisjonen for plast i verdenshavet, vedtatt på møtet i Nairobi før jul, og roser Norges innsats. Men forurensningskildene er enorme, og veien fram er lang.
Artikkelen fortsetter under annonsenSolheim ser imidlertid gryende vilje til handling. Blant annet har flere afrikanske land forbudt plastposer i kampen mot forurensningen.
Miljøsjefen mener det er svært viktig å oppmuntre næringslivet til å ta i bruk ny teknologi, slik at man kan erstatte den oljebaserte plasten med biologiske produkter.
Han sier det er godt nytt at store kommersielle aktører som Nestle og Danone har lovet at de skal bruke plastflasker av biologisk materiale innen 2020.
Og så må vi bli kvitt alle de unødvendige plastproduktene.
– Hva skal man for eksempel med plastsugerør, spør Solheim.
