«Tsar» Putins mål: To ganger 70

Det er blitt antydet at Kremls mål kan oppsummeres som 70 ganger to – 70 prosents oppmøte og 70 prosent oppslutning om Putin.

– Jeg tror de fleste som stemmer, vil stemme på Putin. Oppmøtet kommer til å være det store spørsmålet, sier professor Daniel Treisman fra University of California til NTB.

Hans vurdering er at makthaverne i Kreml føler seg trygge.

– Men samtidig er de nervøse for at fremmøtet ikke skal bli godt nok. Det pågår derfor flere forsøk på å øke interessen rundt valget.

18. mars, på fireårsdagen for Russlands sterkt kritiserte annektering av den ukrainske Krim-halvøya, går russerne til urnene for å avgjøre om Putin skal få seks nye år som president.

Les også: Lavrov oppfordrer USA og Nord-Korea til å forhandle

Ingen reell utfordrer

Ekspertene ser nemlig ingen mulighet for at noen av de øvrige kandidatene kan utfordre Putin:

Analytikere tror den russiske TV-kjendisen Ksenia Sobtsjaks inntreden i presidentvalgkampen kan øke interessen for valget og dermed oppmøtet. Foto: Sergey Vedyashkin / AP

* Bloggeren og korrupsjonsjegeren Aleksej Navalnyj får neppe lov til å stille i valget.

* Gjengangere som ultranasjonalisten Vladimir Zjirinovskij og kommunistlederen Gennadij Ziuganov har aldri tidligere reelt truet Putin.

* Kjendisen og TV-personligheten Ksenia Sobtsjak anses ikke som en reell utfordrer.

Enkelte analytikere mener at Kreml har godtatt Sobtsjaks kandidatur i et forsøk på å øke interessen rundt valget.

– Hvis det er Putin mot Sotsjak og ellers kjente ansikter fra de siste 20 årene, vil det kanskje ikke bli så vanskelig for Putin å få 70 prosent eller i det minste en veldig høy andel av de avgitte stemmene, selv uten uregelmessigheter, sier Treisman.

Ved forrige valg stilte oligarken Mikhail Prokhorov som en slags opposisjonskandidat, uten at det på noe vis kunne true Putin.

Les også: Putin sikter mot gjenvalg

Opposisjonskandidaten og bloggeren Aleksej Navalnyj får neppe lov til å stille i det russiske presidentvalget i mars. Foto: Evgeny Feldman / AP

Etter 2024

Gravejournalist Andrej Soldatov mener euforien etter annekteringen av Krim i 2014 er i ferd med å avta. Han tror folk er i ferd med å gå litt lei av Putin, som har vært enten statsminister eller president siden 2000.

– Det ser ut til at de fortsatt tror det kan la seg gjøre å få 70 prosents oppmøte og 70 prosent oppslutning om Putin. Det er derfor vi får alle disse rare kandidatene som Sobtsjak. Alle forstår at det handler om å øke oppmøtet, sier Soldatov til NTB.

Treismanns vurdering er at maktapparatet først og fremst er opptatt av tiden etter 2024.

– For øyeblikket er Putin-regimet fokuset på den langsiktige maktoverføringen når Putin ventelig forlater makten i 2024, og hvordan den overføringen skal skje, sier han.

– Det er en følelse av de generelt sett har kontroll og vil kunne holde kontroll de neste seks årene.

Les også: Boris Johnson: – Russland forsøker å destabilisere Europa

Vekker

Russland har gått gjennom en formidabel utvikling under Putin.

Hans første mål var å rydde opp og sørge for stabilitet, økonomiske vekst og lønninger og pensjoner for statsansatte. Det klarte han i løpet av sine første åtte år ved makten, mye takket være høy oljepris.

Samtidig lyktes Putin med å hindre at det russiske imperiet gikk i oppløsning. Tsjetsjenia ble symbolet på hvor langt han var villig til å gå for å hindre dette.

Siden 2012 har han jobbet hardt for å reetablere Russland som en internasjonal stormakt, ikke minst gjennom engasjementet i Syria.

Samtidig fikk Putin seg en vekker da titusener av mennesker strømmet ut i gatene i protest mot valgene i 2011 og 2012, da Putin og Dmitrij Medvedev igjen byttet plass som statsminister og president. En omfattende innskrenking av ytrings- og forsamlingsfriheter fulgte i kjølvannet av demonstrasjonene.