Meny

Kraftig fall i tvangsreturer fra Norge

Vil ikke nå måltallene for tvangsretur. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) må bare registrere at Morten Hojem Ervik sjef for Politiets utlendingsenhet ikke klarer å returnere etter planen på grunn for få ankomster i 2017. Foto: NTB scanpix
Politiet har ingen sjanse til å nå de politiske målene som er satt for tvangsreturer fra Norge. To uker før nyttår ligger man an til å klare 59 prosent.

Politiets utlendingsenhet (PU) får hvert år satt et politisk bestemt mål for antall personer som skal tvangsutsendes.

Både i fjor og i år var dette såkalte måltallet satt til å være 9000 personer av den blåblå regjeringen, selv om man aldri noen gang har vært i nærheten av å uttransportere et så høyt antall.

I 2016 klarte man nesten 90 prosent (8078), men i år vil man havne enda lengre bak den politiske ambisjonen. Tall ABC Nyheter har innhentet, viser at det to uker før nyttår ligger an til at PU i 2017 vil kunne klare å tvangsreturnere 59 prosent.

Det ser med andre ord ut til at om lag 5500 personer vil bli tvangsreturnert. Det er 500 færre enn man anslo under høstens budsjettforhandlinger, og under nivået fra 2013 som var Stoltenberg-regjeringens siste år: 5966.

– Det lave antall returer i år henger naturlig sammen med et lavere antall ankomster av utlendinger til landet, sier Sjef PU, Morten Hojem Ervik, i en kommentar på epost.

– Politiets satsing på retur, sammen med mange grensetiltak nasjonalt og internasjonalt, har hatt betydning for at flere unnlater å komme til Norge, mener han.

Retur av «straffede»

I regjeringens statsbudsjett for 2018 fra i høst ser man også på erfaringene fra fjoråret:

«Selv om måltallet på 9000 ikke ble nådd i 2016, må måloppnåelsen likevel anses for å være et godt resultat gitt de stadig vanskeligere returforutsetningene», heter det.

En forklaring er færre asylsøkere og få såkalte Dublin-saker (hvor personen først har hatt opphold i et annet EØS-land), samt at «porteføljen nå i hovedsak består av tyngre og mer kompliserte saker».

Regjeringen skriver også at det er vanskeligere å få kastet ut «personer med lang, ulovlig oppholdstid» og at «det er mer utfordrende å avdekke personer uten lovlig opphold i distriktene».

Det hevdes at «politiet fått gjennomført uttransporter av personer som av ulike årsaker har påført samfunnet høye kostnader. Sakene er preget av tung kriminalitet og bruk av falske identiteter».

Men Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) er ikke i stand til - etter å ha fått spørsmål fra ABC Nyheter for ett døgn siden - å dokumentere hvor mange tunge kriminelle som skal ha «preget» uttransporteringene i 2016.

I en epost henviser kommunikasjonsavdelingen til at uttalelsen «bygger på jevnlig tilsendt informasjon fra politiet», og viser en lignende henvendelse (fra ABC Nyheter i august) hvor PU skal ha svart slik:

«Det vil kreve en manuell gjennomgang å gå gjennom de i underkant 600 straffede i vår portefølje som er ilagt minst én straffereaksjon ... Dette kan vi dessverre ikke prioritere».

På budsjettet er det bevilget 62,5 millioner kroner mindre for 2018 som følge av det kraftige fallet i antall tvangsreturer.

Tre land dominerer

I statistikk fra PU vises antallet av de tvangsreturnerte som er «straffede». Dette begrepet inkluderer alt fra personer som bare har fått bøter (fått et forelegg, men ikke er dømt) til de virkelig tungt kriminelle.

Men heller ikke PU har statistikk på hvordan returene fordeler seg på kriminalitetstyper.

De kan derfor ikke ikke si noe om hvor stor andel som bruker falsk identitet etter ankomst til Norge, framkommer det i en epost fra PUs kommunikasjonsavdeling.

Det er ikke forbudt å bruke falske identitetspapirer for å komme til Norge å søke asyl, men man skal opplyse om det i asylintervjuer. Det er ulovlig å bruke falsk ID etter ankomst og for egen økonomisk vinning, men det regnes ikke i seg selv for å være i kategorien «tung kriminalitet».

Tre land dominerer statistikken over returnerte «straffede» i 2017:  Romania (19 prosent), Polen (13) og Litauen (10), viser politiets oversikt.

For neste år er PUs måltall justert ned til 7500 personer. Det mener departementet er «en mer realistisk ambisjon gitt dagens forutsetninger, med lave asylankomster og relativt høy innvilgelsesprosent på de som kommer».

I tillegg til de som blir sendt ut med tvang, er det enkelte som forlater Norge frivillig. Det er UDI (Utlendingsdirektoratet) som har ansvaret for det som kalles «assistert retur» hvor man får økonomisk støtte fra Norge.

Per november hadde 536 personer returnert på denne måten, de fleste fra Irak og Afghanistan. I hele fjor var det 1455 som fikk slik bistand fra norske myndigheter, et fall på 63 prosent.

Populært