Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Mens 93 prosent av Venstres velgere har stor tiltro til Erna Solbergs blåblå-regjering, kan «bare» 78 prosent av FrP-velgerne si det samme.
Det er ikke stort mer enn tiltroen som Arbeiderpartiets velgere har til dagens regjering.
– Kan være et uttrykk for at våre velgere er mer utålmodige og skeptiske enn andre partiers, og ønsker raskere resultater, sier Hans Andreas Limi, parlamentarisk leder for Fremskrittspartiet, til ABC Nyheter.
Limi sier at siste valgresultat og stabile målinger viser at begge regjeringspartiene har stor oppslutning, noe han tolker dit hen at velgerne er «veldig fornøyde» med regjeringspartiene.
Også blant KrFs velgere er tiltroen til regjeringen større enn i FrPs bakland. Av følgerne til Knut Arild Hareides parti sier 88 prosent at de har «svært stor tiltro» eller «ganske stor tiltro».
Høyre kan på sin side skilte med Kim Jong-un-sifre (nesten): 98 prosent har enten svært stor eller ganske stor tiltro.
Tallene fremkommer i en Ipsos-undersøkelse blant et representativt utvalg av befolkningen over 15 år. Denne er gjennomført i uke 47, bare noen dager før Venstres landsstyre sa ja til å gå inn i forhandlinger om deltagelse i Høyre/FrP-regjeringen.
– Jeg tror det har sammenheng med at regjeringen jo gjennomfører mye av det som er vår politikk, sier Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, og nevner klima, miljø, forskning og høyere utdanning som eksempler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Mye av det en statsråd står frem og gjør, er jo på bakgrunn av budsjettforlik Venstre har vært med på gjennom fire år. Vi har vært toneangivende for den profilen regjeringen har på våre kjerneområder, mener Elvestuen.
– Det er jo også et bra utgangspunkt for de forhandlingene vi nå skal inn, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenFrPs parlamentariske leder er ikke like overbevist om denne analysen:
– Venstre har hatt gjennomslag i statsbudsjettet og i andre sammenhenger, men valgresultatet indikerer at det er de to regjeringspartiene som har hatt størst tillit, sier Hans Andreas Limi.
Øvrige funn
Menn er noe mer positive enn kvinner (75 mot 71). Ungdom under 24 år er den mest positivt innstilte aldersgruppen (76), mens eldre over 60 år er de minst positive (70).
Fordelt på inntekt er det blant husstander med samlet inntekt under 500.000 kroner man finner minst tiltro (67), mens de med inntekt over 1 million omfavner de blåblå sterkest (80).
De med grunnskole jubler minst (69) og de med mest utdannelse (universitet/ høyskole, høyere grad) mest (76).
Kilde: IPSOS 2017
FrP slår bare såvidt Arbeiderpartiet-velgernes tiltro til den blåblå-regjeringen. Blant Støres tilhengere er det tilsammen 72 prosent som har svært stor eller ganske stor tillit til de sittende statsrådene.
Det eneste partiet hvor et flertall av velgerne (66 prosent) er negative, er Rødt. Hos SV, MDG og Senterpartiet har flertallet tillit (henholdsvis 58, 55 og 59 prosent).
For befolkningen som helhet er det 73 prosent som er overveiende positive og har stor tiltro til regjeringen.
Det er Domstoladministrasjonen som hvert år spør om folks tiltro til sentrale norske institusjoner, deriblant regjering, storting, politiet og selvsagt domstolene.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg til kjønn, alder, utdanning, inntekt og geografisk tilhørighet spør de også om velgertilknytning. Deler av resultatene ble nylig presentert i domstolens tidsskrift «Rett på sak».
Artikkelen fortsetter under annonsen
På ett punkt skiller Fremskrittspartiets velgere seg ut fra den øvrige befolkningen: De har markant lavest tiltro til domstolene, selv om partiet i fire år har hatt det politiske ansvaret for justissektoren.
Av partiets velgere svarer 27 prosent at de har lav eller ingen tiltro til domstolene, mot ni prosent for den samlede befolkningen. Ni av ti har altså stor tiltro til domstolene.
– Våre velgere er ofte i opposisjon til etablerte autoriteter. Men at de skal ha mindre tiltro til domstolene, det har jeg ingen god forklaring på, sier FrPs Hans Andreas Limi.
– At Frps velgere har lavere tiltro til domstolene enn andre partis sympatisører beror trolig på at de har generelt lavere tiltro til samfunnsinstitusjoner. Slik har det vært i alle år, uavhengig av om Frp har deltatt i regjering eller ikke, sier Iwar Arnstad, fungerende avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen, til ABC Nyheter.
