En ny sikkerhetsstrategi med fokus på mer tett befolkede områder, har fått opium-produksjonen til å eksplodere på landsbygda i Afghanistan. Foto: Rahmat Gul / AP
Det dyrkes nå opium på en tredjedel av all dyrkbar mark i Afghanistan
Hele 38 prosent av all dyrkbar jord brukes nå til produksjon av opium, viser en ny FN-rapport om Afghanistan. En årsak er at bygda overlates mer til seg selv av sikkerhetsstyrkene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter at den USA-ledede ISAF-operasjonen ble iverksatt i 2001, ble produksjonen av narkotika tidlig identifisert som ett hovedproblem for å bygge stabilitet i Afghanistan.
I høst ble det lagt frem nok en knusende FN-rapport om arbeidet med å redusere dyrkningen av opiumsvalmuer. FN-organet UNODC kan nå slå fast at hele 38 prosent av all dyrkbar jord brukes til dette.
«Den negative utviklingen i Afghanistan har og vil ha alvorlige konsekvenser langt utover Afghanistans grenser», heter det i en kommentar fra de norske diplomatene som var til stede da FN-rapporten ble lagt fram 15. november.
Til det norske Utenriksdepartementet skriver Mats Benestad i Wien senere følgende:
«Koblingen mellom narkotikahandel og transnasjonal organisert kriminalitet/ terrorisme/ korrupsjon er tydelige langs smuglerrutene, herunder på Balkan».
Satelittbilder til venstre kombineres med kontroll på bakken for å kunne tolke bildene. Foto: Afghanistan Opium Survey 2017/ UNODC
87 prosent produksjonsvekst
Verdien av den afghanske opiumen har økt med 58 prosent på bare ett år (fra 2016), noe som hovedsaklig skyldes at produksjonen har økt med hele 87 prosent i samme periode.
Det er med andre ord ikke bøndene som stikker av med økt fortjeneste, for disse tallene viser at de må dyrke større mengder for å beholde sin allerede magre inntekt.
Men den lavere prisen som de afghanske bøndene opplever, gir seg ikke noe automatisk utslag i gateprisen - for de bearbeidede stoffene som morfin og heroin har ikke blitt billigere.
I de norske diplomatenes rapport slår man fast at profittmarginene realiseres først i salgsmarkedet for opioider, «det vil si organiserte kriminelle gjenger», og at «terrornettverk finansierer aktivitetene sine gjennom produksjon og salg».
Vil også nå Europa
UNODC baserer sine analyser blant annet på detaljerte studier av satellittbilder i kombinasjon med feltstudier.
Artikkelen fortsetter under annonsen
UNODC-leder Juri Fedotov kunne også i høst legge frem forstemmende tall over produksjonen av opium i Afghanistan, noe som bidrar til å finansiere terrornettverk og kriminelle gjenger. Foto: Ronald Zak / AP
Disse viser hvordan opiumsåkrene sprer seg på landsbygda. En enkelt provins, Helmand, står for hele 42 prosent av hele produksjonen, men det blir stadig færre provinser hvor det ikke dyrkes valmuene som er råvaren for heroin.
I rapporten tilbake til norsk UD slås det fast at det hovedsaklig er Afghanistans naboland og deler av Øst-Asia og Afrika som rammes verst av et økt tilbud.
Men de regner også med at Europa vil oppleve et økt tilbud via Balkan-ruten, men «med 1-2 års etterslep».
Under presentasjonen av rapporten med de rystende tallene, oppfordret UNODCs leder, Juri Fedotov, det internasjonale samfunnet til igjen å prioritere kontroll av narkotikadyrkning.
Men «samtidig innrømmet han
at det stadig er vanskeligere for UNODC å jobbe i Afghanistan grunnet sikkerhetssituasjonen», skriver de norske diplomatene.
Det har stått norske styrker i 16 år i Afghanistan, men fortsatt regnes landet som svært ustabilt og nå øker arbeidsløsheten og bøndene opplever forverrede vilkår.
Samtidig har det politiske fokuset skiftet fra landsbygda og gått over til de tettere befolkede byene, noe som igjen «gir regjeringsmotstandere bedre fotfeste på landsbygda», skriver diplomatene.
