Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det sier Jon-Terje Bekken, leder i driftsstyret ved Trosterud skole i Oslo.
Han reagerer kraftig på at 22 rektorer på Oslo vest, gjennom et innlegg i Aftenposten, har gått til frontalangrep på byrådets forslag til ny modell for ressursfordeling mellom Oslos 127 grunnskoler.
– Dagens modell har åpenbart ikke truffet godt nok i forhold til det elevgrunnlaget og de utfordringene skoler øst i byen sliter med, sier Bekken, som ikke er alene om å reagere på vestkantrektorenes utspill.
Driftsstyrene ved i alt 20 skoler i Groruddalen stiller seg nå bak en uttalelse fra driftsstyret på Trosterud skole der de ber politikerne «støtte de foreslåtte justeringene i ressursfordelingsmodellen i grunnskolen.»
Les også: Byrådets skoleplan kom i mål
Lasse Johannessen er driftsstyreleder på Tokerud skole og medlem av driftsstyret på Vestli. Han mener endringen, som innebærer at foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og antall barnevernsvedtak skal ha direkte innvirkning på pengepotten skolene får, er helt nødvendig:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette er solidaritet i praksis. På alle disse østkantskolene er det et stort antall elever som sliter tungt. Det kan være språklig eller på andre måter. Mange har en hjemmesituasjon som gjør at skolen blir deres trygge tilfluktssted, fastslår Johannessen, som advarer dem som vil stoppe forslaget til ny modell for pengefordeling.
Det var i kjølvannet av at skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) 19. oktober gikk ut i Dagsavisen og presenterte byrådets justerte modell for ressursfordeling mellom Oslos grunnskoler, at det nærmest brøt ut kollektiv harme på vestkanten:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Vi, rektorene i Oslo vest, er svært opprørte og bekymret for konsekvensene av dette forslaget fra byrådet dersom det blir vedtatt. Dette vil bety en drift av skolene i vårt område av byen som er uforsvarlig sett i lys av kravene i Opplæringsloven om spesialundervisning og tilpasset opplæring» heter det i rektorenes opprop.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Skulle vestkantrektorenes framstøt lykkes, vil det bidra til at vestkantskolene får enda mer penger på bekostning av de mest sårbare elevene vi har, sier Johannessen, og legger til:
– Dersom Høyre og rektorene ønsker økt handlingsrom, må de gå inn for å øke grunnfinansieringen til skolene ut over det dagens byråd allerede har gjort siden de overtok i 2015.
Les også: Kjemper for bilfritt på Kampen
I tillegg til rollene i driftsstyrene på Tokerud og Vestli, sitter Lasse Johannessen også i driftsstyret ved Sedsvoll spesialskole for elever med sosiale og emosjonelle problemer og Stovner videregående skole i hjertet av Groruddalen.
Han er dermed tett på en av skolene som det siste halvåret har vært hyppig i medienes søkelys for vold, trusler og uro.
På spørsmål om han mener de 22 vestkantrektorene krisemaksimerer når de hevder at de foreslåtte endringene vil gi uforsvarlig drift ved flere skoler, svarer han:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er i alle fall en betydelig overdrivelse. Når det vises til Deloittes rapport fra i våres, der det står at «skoler på Oslo vest driver skole på grensen av det forsvarlige», lar man være å nevne noe vesentlig; nemlig at den baserer seg på hvordan pegene var fordelt under det borgerlige byrådet og ikke har tatt høyde for endringene sittende byråd gjorde i 2016 og 2017.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Realiteten er at alle skoler har fått økt sine budsjetter siden den gang, påpeker Johannessen.
Også byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap), avviser at skoler tvinges inn i en uforsvarlig drift med den nye modellen:
– Alle osloskoler vil få et bedre budsjett i 2018 enn de hadde før byrådsskiftet i 2015. Dette skyldes at grunnfinansieringen til samtlige skoler er styrket under vårt byråd. Pengene vi nå vil omfordele kommer på toppen, sier Tellevik Dahl.
Artikkelen fortsetter under annonsenPotten som skal omfordeles er det man kaller «sosiodemografiske midler» – det vil si penger der skolene blir kompensert for særskilte forhold utover ordinær tildeling. I kroner utgjør dette 330 millioner av et skolebudsjett på fem milliarder.
I dagens modell er mobilitet og elevtall to av kriteriene som utløser økt pengepott.
I praksis har dette eksempelvis ført til at Veitvet, Lindeberg og Linderud skole får mindre i sosiodemografisk tildeling enn Majorstuen skole.
Mens Stovner, Hallagerbakken og Ammerud på sin side får like mye som Skøyen skole.
Bakgrunn: Lager skolebudsjett etter Robin Hood-metoden
Et minst like stort paradoks er det at Fagerborg ungdomsskole har fått mer per elev i sosiodemografisk tildeling enn samtlige ungdomsskoler i Groruddalen.
– Ved å bruke litt mer penger på elever med dårlig norskspråk eller lite støtte hjemmefra, kan vi unngå at Oslo kommer i samme situasjon som andre europeiske storbyer, med segregering i befolkningen, uro i bydeler og mistillit til offentlige tjenester. Det vil hele Oslo tjene på.
– Forskning viser at denne form for positiv forskjellsbehandling lønner seg, sier Ap-byråd Tone Tellevik Dahl.
Saken skal etter planen behandles i Oslo bystyre onsdag neste uke.
(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)
