Serbias statsminister vil trekke hele Vest-Balkan inn i EU

EU-medlemskap er målet for Serbias ferske statsminister, partiløse Ana Brnabić, og det fortere enn svint. Det gjorde hun klart på et seminar i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Oslo torsdag.

Og ikke nok med det: Selv om spenningene etter krigene i det tidligere Jugoslavia fortsatt henger over Serbia og nabolandene, har hun et klart mål om å trekke resten av Vest-Balkan med inn i EU.

– Regionen har med vekslende hell arbeidet med EU-tilpasning. EU-kommisjonens president Juncker sa til meg at EU er åpne for nye medlemmer, med Serbia og Montenegro først ut. Innmeldingen kan skje i 2025 eller før, sa Brnabić.

Om hennes optimisme med hensyn til snarlig EU-medlemskap deles i et EU som har atskillig annet å bry seg med for tiden, er uvisst.

Serbia ble EU-kandidat 2012 og startet medlemskapsforhandlingene i 2014.

Les også: Serbias statsminister mener domstolen i Haag er urettferdig

Urolig for omgivelsene

Deretter kom det klart fram at Serbia har en egeninteresse i å dempe spenningene i regionen, også i forholdet til Kosovo, som ved hjelp av Nato-bombing av Beograd ble sprengt ut av Serbia i 1999.

– Vi har veldig behov for å investere i regional stabilitet, gjorde Brnabić klart.

– Mitt budskap til Brussel og folk i Serbia er at selv om vi ligger foran i løypa, må vi ikke glemme å tale for resten av regionen. Hvis noen blir ansett for å være bedre enn andre, kan det bli rotete, sa hun.

På vei mot EU-medlemskap har Serbia i flere år hatt en tretrinns plan for reformer. Det første var å få skikk på statsfinansene. Deretter å reformere og digitalisere offentlig sektor, og til slutt å få orden på rettssystemet.

– Var tre-fire år unna konkurs

Nå er punkt én i mål. Statsministeren, som tiltrådte 29. juni i år, kunne fortelle om oppsiktsvekkende resultater takket være innstramminger i offentlig forbruk som hennes forgjengere har gjennomført:

– Serbia var tre-fire måneder unna konkurs for fire år siden. I dag har vi full finansiell stabilitet og vekst på 2,8 prosent av brutto nasjonalprodukt, BNP, i fjor. Anslaget på 3 prosent for i år blir trolig ikke oppnådd helt.

I 2016 hadde staten en gjeld på 73 prosent av BNP.

– I år venter vi å ha redusert den til 63! kunne Brnabić fortelle.

Her hjemme viser en lite påaktet side ved vårt eget statsbudsjett at regjeringen neste år dobler bevilgningene til demokrati og økonomisk utvikling Vest-Balkan.

Les også: Vil ha slutt på etniske valg i Bosnia-Herzegovina

– Reisen mot EU viktigere enn målet

– I Norge har vi hatt store folkelige debatter om EU-medlemskap, der spørsmål om suverenitet og demokrati har vært blant temaene. Hvilken folkelige debatt har dere om de spørsmålene?

–Vi har konstant debatt i Serbia, men støtten til EU-medlemskap er økende. Nå er 49 prosent helt for, mens 20-30 prosent er tvilere. Mange av dem ville trolig sagt ja hvis det var en avstemning, sier Ana Brnabić til ABC Nyheters spørsmål.

– Vi er ikke euro-fanatikere. Andre land har gått i den fella og lovet gull og grønne skoger med EU-medlemskap, og befolkningene har blitt skuffet, legger hun til.

– Vi sier at forbedringen må komme fra oss. Men EU er en familie av nasjoner som deler samme verdier og samme standarder som oss. Vi ønsker å være del av en verden som deler den slags verdier, sier hun.

– Jeg mener reisen er like viktig som selve målet. For reisen dreier seg om reformer. Vi gjennomfører reformer for EU-integrasjon, men først og fremst av hensyn til oss selv. Hvis EU i morgen sa vi ikke vil ha nye medlemmer, stopper vi ikke reformene men fortsetter så fort vi kan for å gjøre samfunnet vårt bedre, sier statsminister Brnabić.