Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Vi gjør det vi kan for å få fortgang i forhandlingene slik at tidsfristene overholdes. Derfor har vi satt i gang arbeidet med å spisse kravlista, sier Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik til NTB.
På vei ut fra det andre forhandlingsmøtet på Stortinget onsdag ettermiddag varsler KrF og Venstre at skjerpede budsjettkrav vil bli oversendt regjeringspartiene med det aller første. Et nytt forhandlingsmøte er ventet senere i uka.
Breivik sier de spissede Venstre-kravene vil være knyttet til sysselsetting og gründerpolitikk, forskning og teknologiutvikling samt klima og naturvern. Fra KrF kommer følgende varsel:
– Regjeringspartiene er nok klar over hva som vil være våre spissede krav. Det handler om fleksibilitet for familiene gjennom en kombinert kontantstøtte, lærernorm, abortforebyggende tiltak og kamp mot sorteringssamfunnet, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRopstad sa han var optimistisk med tanke på å komme til enighet etter det første forhandlingsmøtet mandag. Samme budskap kom på dag to.
– Det er en konstruktiv og god tone, sier han.
Spørsmålet om hvordan hjertesakene til Venstre og KrF skal finansieres, er som alltid en nøtt i forhandlingene.
Mens KrF har plusset på rundt 9 milliarder kroner i sitt alternative budsjett, har Venstre lagt på over 15 milliarder kroner til sine. For å dekke inn pengebruken, foreslår KrF økning i skatter og avgifter – blant annet høyere moms på godteri og kutte grensen på 350 kroner for netthandel. Venstre har lagt til en del miljø- og klimaavgifter, som dieselavgift.
Mandag sa Frps finanspolitiske talsperson Helge André Njåstad at «veldig mange» av inndekningsforslagene er problematiske.
– Spesielt har vi problemer med å øke en avgift bare for å gjøre offentlig sektor større eller for at staten skal bruke mer penger. Hvis man skal bruke mer penger på ett felt, så må man bruke mindre på noe annet, poengterte han.
Høyres Nikolai Astrup, som leder finanskomiteen, ser tross alt lyst på utsiktene til ny, borgerlig budsjettenighet.
– Vi har kommet noen skritt videre siden i går og er enige om å møtes igjen, sier han.
