Tusenvis demonstrerte i Berlin: «24. oktober 2017 tar høyreekstreme og rasister plass i parlamentet»

ABC Nyheter (Berlin): Etter at AfD fikk hele 12,6 prosent av stemmene ved det tyske valget i september, møter det høyrepopulistiske partiet for første gang i parlamentet førstkommende tirsdag.

Der stiller de med 92 representanter.

– Alternativ for Tyskland ( AfD) utgjør den største utfordringen dette landet har stått overfor siden krigen, uttalte det tyske jødiske sentralrådet etter valgresultatet.

Les også: Lederen for det tyske partiet AfD anklages for rasisme

Arrangør: Rasister tar plass i parlamentet

Søndag demonstrerte over 10.000 demonstranter utenfor Riksdagsbygningen i Berlin og på Brandenburger Tor – midt i hjertet av den tyske hovedstaden.

I invitasjonen til demonstrasjonen på Facebook står det: «24. oktober 2017 tar høyreekstreme og rasister plass i parlamentet, som medlemmer av AfDs fraksjon».

Med plakater med tekst som «STOPP AfD!», «Mot rasisme i Forbundsdagen» og «Min stemme mot hets», viste mange tyskere sin avsky mot at AfD fra ytre-høyre inntar Forbundsdagen.

Alternativ for Tyskland selv, kaller søndagens demonstrasjon for et angrep på demokratiet, skriver nyhetsbyrået DPA.

Initiativtakeren til demonstrasjonen er den tyrkiskfødte forfatteren Ali Can.

– Historien kan lære oss hva hat og rasisme kan føre til, sa forfatteren.

Ifølge den tyske avisen Die Zeit, meldte arrangørene om rundt 12.000 deltakere. Politiets tall er i overkant av 10.000.

Uttalelse fra AfD før valget: Islam er en trussel mot freden i Tyskland

Omstridt parti

– AfD sjokkerer tyskerne på grunn av Tysklands historie. Dette høyrepopulistiske partiet oppsto for bare fire år siden og profilerer seg på anti-establishment, anti-immigrasjon, anti-islam og anti-globalisering, sa Tysklands-ekspert Kate Hansen Bundt til ABC Nyheter, tre dager før valget.

Det er spesielt utspill om Tysklands nazistiske fortid som for mange har vært tunge å svelge.

Den sosialdemokratiske partilederen Martin Schulz omtalte AfD slik i valgkampen:

– Alternativ for Tyskland er ikke noe alternativ. Det er en skam for vår nasjon.

AFD-TOPPER: Alexander Gauland og Alice Weidel er ledere av AfDs parlamentariske gruppe. Foto: AfD

Alexander Gauland, en av AfDs førstekandidater, provoserte kraftig da han før valget tok til orde for en revurdering av innsatsen til naziregimets soldater.

– Hvis franskmennene med rette kan være stolte av sin keiser og britene av Nelson og Churchill, har vi retten til å være stolte av det tyske soldater oppnådde i to verdenskriger, sa Gauland.

– Vi har retten til å ta tilbake ikke bare vårt land, men også vår fortid, sa han.

Tyskland-ekspert Bundt omtalte det som oppsiktsvekkende overfor ABC Nyheter, at et parti som AfD på bare fire år har klart å få en slik oppslutning i Tyskland.

– På grunn av historien koster det mye mer enn i Norge eller Frankrike å stemme på et slikt parti i Tyskland. Det er sterkere indre, moralske barrierer som skal brytes i Tyskland for å gi sin stemme til høyrepopulister, enn i Frankrike eller Norge. Det er lettere å stemme på Marine le Pen, sa Bundt.

Startet med euroskepsis

Partiet har vært preget av indre maktkamper og strid om retningsvalg, men uten at det ser ut til å ha skremt vekk velgerne.

Den første tida var det euroskepsis som var partiets kjernesak. Men i 2015 ble AfDs første leder Bernd Lucke presset ut av Frauke Petry. Partiet begynte da å bevege seg i en ny retning der innvandringsmotstand og islamkritikk ble løftet fram som de viktigste sakene.

I vår ble Petry selv skubbet til side av nye frontfigurer, og partiet tok enda noen skritt til høyre. Denne maktkampen tok nok en dramatisk vending da Petry etter valget kunngjorde at hun ikke ville være med i AfDs parlamentariske gruppe.

Petry forklarte beslutningen med at partiet har valgt en «anarkistisk» linje som gjør det uaktuelt for framtidig regjeringssamarbeid.