Demonstranter krever at afghanske ungdommer får bli

Vergeforeningen Følgesvennen, bevegelsen Nok er Nok og Refugees Welcome Afghan Lives Matter arrangerte onsdag en markering mot at ungdommer som har flyktet fra Afghanistan skal sendes tilbake dit. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Vergeforeningen Følgesvennen, bevegelsen Nok er Nok og Refugees Welcome Afghan Lives Matter arrangerte onsdag en markering mot at ungdommer som har flyktet fra Afghanistan skal sendes tilbake dit. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et par hundre demonstranter deltok i et fakkeltog med krav om at de såkalte oktoberbarna slipper å bli sendt tilbake til Afghanistan.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

"Oktoberbarna" er 130 afghanske asylsøkere som kom til Norge i 2015. De fyller 18 i oktober, ifølge norske myndigheter, og mister dermed beskyttelsen de har hatt som mindreårige. De skal sendes tilbake til sitt krigsherjede hjemland, har utlendingsmyndighetene bestemt.

Skuespilleren Lena Kristin Ellingsen var blant dem som holdt appell foran Stortinget onsdag kveld.

– Jeg er helt uenig i måten politikerne behandler disse ungene på. De har opplevd ting vi ikke kan sette oss inn i. Det er umenneskelige forhold de sendes tilbake til, sier hun til TV 2.

Det er vergeforeningen Følgesvennen og organisasjonene Refugees Welcome og Nok er nok som står bak demonstrasjonen onsdag, men en rekke andre organisasjoner støtter den. Også ungdomspartiene AUF, KrFU, Unge Venstre og SU stiller seg bak.

Les også: Familie reddet fra fangenskap i Afghanistan sier datteren ble drept

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Trygt nok

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært vanskelig, men likevel regner norske myndigheter det som trygt å sende flyktninger tilbake dit.

Kun to provinser, Nangarhar og Helmand, regnes som så utrygge at ingen kan tvangsreturneres dit. En del flyktninger fra disse provinsene kan imidlertid sendes tilbake til såkalt internflukt i Kabul, mener norske myndigheter. Den norske praksisen er omstridt og kritisert av blant andre Amnesty International.

Les også: Stoltenberg advarer mot å forlate Afghanistan for tidlig

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Uoversiktlig sikkerhetssituasjon

Landinfo, organet som forer utlendingsmyndighetene med fakta om situasjonen i ulike land, har nylig publisert ferske rapporter om Kabul og det østlige Afghanistan.

Her heter det at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er flytende og uoversiktlig og at den kan endre seg raskt. Det påpekes at det er vanskelig å skaffe pålitelig informasjon om situasjonen utenfor Kabul og at det med unntak av FN-operasjon UNAMA ikke finnes etterrettelige kilder som systematisk rapporterer om sikkerhetssituasjonen for sivile afghanere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Røde Kors varsler drastiske kutt i Afghanistan

Sivile ofre

Kabul peker seg ut med store lidelser for sivile det siste året.

– Det har i Kabul provins vært en signifikant økning på 26 prosent i antall sivile ofre (drepte og skadde) i første halvår 2017 sammenlignet med foregående år, heter det i den ene rapporten.

219 sivile ble drept og 829 såret i første halvår. Et stort bilbombeangrep i mai var årsaken til over halvparten av de sivile ofrene i hovedstaden.

– UNAMAs registreringer viser at Kabul er den provinsen i landet hvor desidert flest sivile drepes og skades i konfliktrelatert vold, skriver Landinfo.

Det vises for øvrig til at Kabul-provinsen har mottatt et stort antall returnerte afghanere fra Pakistan og at FNs flyktningorganisasjon UNHCR påpeker at provinsens kapasitet til å absorbere og reintegrere fordrevne og returnerte er minimal.