Fagforbundets landsmøte:Mette Nord: – I mars vippet det dramatisk for fagbevegelsen i Norge

Kampen mot fattigdom og ulikhet er mer avhengig av et organisert arbeidsliv og landsomfattende tariffavtaler, enn av skatt og trygdeytelser.

Det slo leder i landets største Fagforbund, Mette Nord, fast da hun mandag åpnet landsmøtet i Oslo, en begivenhet som skjer kun hvert fjerde år.

Men - det er mørke skyer over norsk fagbevegelse - trass i at Fagforbundets medlemstall har gått opp fra 285.000 da forbundet ble stiftet i 2003, til 360.000 nå.

– I mars i år vippa organisasjonsgraden i befolkningen under 50 prosent. For oss er det dramatisk. Det betyr at vi på sikt kan miste forhandlingsmakt, advarte Nord.

– Når organisasjonsgraden går ned, øker forskjellene i samfunnet, mener hun, og viste til erfaringer fra Storbritannia og USA.

Les også: Nordiske sosialdemokrater fikk varsko om framtida

Nei til Rødt, ja til KrF

Forut for landsmøtet sa Mette Nord til Klassekampen at manglende samordning blant rødgrønne partier, var årsak til at den blåblå regjeringen fortsetter etter høstens valg.

Hun mener at Rødt, som denne gangen fikk sin leder Bjørnar Moxnes, ikke tilhører dem som er en naturlig alliansepartner.

I landsmøtetalen gikk Nord, som også er sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, derimot langt med en invitt til Kristelig Folkeparti.

– Våre medlemmer er tjent med at KrF og venstresiden samarbeider der det er mulig å skape nye flertall. KrF er på linje med Fagforbundet i spørsmål om søndagsåpne butikker, oljeboring i Lofoten og profittfri velferd, sa Nord.

Hun er spent på hvordan KrF nå vil manøvrere, og ser behandlinigen av statsbudsjettet for 2018 som første prøve.

– Et budsjett hvor regjeringa kutter 700 millioner i dagpengeordninga, samtidig som de gir like mye i nye skattekutt til aksjeeierne, sa Nord.

Les også: Fagforbundets leder mener rødgrønt sprik førte til valgnederlag

Kommune gir lønnsbyks

Kamp mot privatisering av offentlige tjenester er et naturlig tema for lederen i et forbund som hovedsakelig organiserer offentlig ansatte.

– Vi har vunnet første runde i kampen mot privatisering, hevdet Nord og viser til at 306 rødgrønne kommuner og noen blå er blitt enige med Fagforbundets syn på offentlige tjenester.

– Noen mener vi er for politiske. Tror dere helsefagarbeideren på Madserudhjemmet i Oslo, som fikk 50.000 mer i året etter at kommunen overtok sykehjemmet, synes vi er for politiske, spurte hun.

ABC Nyheter var med da Fagforbundets lokale tillitsvalgte dro til Madserudhjemmet og viste fram de kommunale lønnsregulativene til jublende ansatte.

Les: Ansatte går opp 50.000 i lønn når Oslo kommune overtar privat sykehjem

Fra søppel til sykehus

– På fire år tok eierne av Reno Norden ut over 400 millioner kroner - mens kommunene sitter igjen med regninga og innbyggerne med søppelhaugene, fortsatte Nord.

– Noen kommuner må starte helt på nytt, de har gitt fra seg alt, både kompetansen og utstyret, sa hun om privatiseringen.

Ifølge forbundslederen er det blitt for mye butikk og for lite helsefag på sykehusene.

– Helseministeren var høsten 2016 aktiv pådriver for å konkurranseutsette driften av sykehusenes datasystemer, sa Nord og minnet om skandalen som ble avdekket av NRK:

– IT-arbeidere i Asia og Øst-Europa har hatt tilgang til sensitive pasientopplysninger for halve Norges befolkning.

– Kritisk infrastruktur som IKT må ikke privatiseres! Sensitiv informasjon kan komme på avveie, og arbeidsplasser for framtida forsvinner ut av landet, sa Nord.

Tidligere har Ap-leder Jonas Gahr Støre uttrykt at Norge bør fortsette å handle IKT-tjenester også i utlandet.