Meny

FNs høykommissær og EU roser Norge for mottak av flyktninger

NY FLYKTNINGEØKT: Wilfried Buchorn, FNs Høykommisær for Flyktningers representant for Nord-Europa, og Thierry Bechét, leder av EU-delegasjonen i Norge, roser Norge. KS-leder Gunn Marit Helgesen oppfordrer regjeringen til å ta imot fler. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
NY FLYKTNINGEØKT: Wilfried Buchorn, FNs Høykommisær for Flyktningers representant for Nord-Europa, og Thierry Bechét, leder av EU-delegasjonen i Norge, roser Norge. KS-leder Gunn Marit Helgesen oppfordrer regjeringen til å ta imot fler. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
... men nå er det på tide å åpne opp for flere igjen, oppfordrer Høykommissærens representant Wilfried Buchorn.

Trass i den hjemlige debatten der regjeringen med Sylvi Listhaug (Frp) i spissen får kritikk for streng asylpolitikk, er bildet internasjonalt av Norge et annet.

– Norge er ledende i anstrengelsene for å ta imot flyktninger og har et veldig mangfoldig program for gjenbosetting, sa Wilfried Buchorn, FNs Høykommisær for Flyktningers representant for Nord-Europa, på et møte i Flykningehjelpens hovedkontor i Oslo tirsdag.

– Norge har alltid spilt en viktig lederskapsrolle i gjenbosetting av flyktninger, supplerte lederen av EUs delegasjon i Norge, Thierry Bechét.

Norge har så langt i 2017 tatt imot 3120 kvoteflyktninger, har gjenbosatt 1252  asylsøkere fra Italia og Hellas og fått 1800 asylsøkere til landet.

Det er adskillig lavere tall enn toppåret 2015.

Aktuelt:  130 mindreårige asylsøkere sendes ut: – En stor skam for Norge

Nå må Norge og Europa trå til igjen

Men nå er det på tide å brette opp ermene igjen, også for Norge, ifølge Buchorn fra FNs Høykommissær, UNHCR.

– Behovet for gjenbosetting øker. 1,2 millioner mennesker venter nå. Det er 13 ganger så mange som de vi har klart å ta oss av, fortalte han.

FN-representanten advarer om at han nå ikke ser mange oppløftende politiske signaler for et voksende tall på flyktninger.

Asylmottak i Kirkenes. (Arkivfoto) Foto: Jan-morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Asylmottak i Kirkenes. (Arkivfoto) Foto: Jan-morten Bjørnbakk / NTB scanpix

– Ni av ti flyktninger er tatt imot i nabolandene, som viser stor gjestfrihet. Solidaritet med disse landene trengs, formaner Buchorn.

– I Europa økte gjenbosetting med 60 prosent i fjor. Samtidig ser vi i 2017 at antallet krymper totalt. Det gjør anstrengelsene i Europa desto viktigere, sa han, og minnet om statsminister Erna Solbergs ansvar fordi Norge var en av signatur-statene til FNs New York-erklæring fra september 2016.

Der påtok de seg felles løsninger for mennesker på flukt med behov for beskyttelse.

Aktuelt: EUs mål har vært å relokalisere 160.000 migranter. Resultatet ble 29.401

KS: – La oss ta imot flere

Gunn Marit Helgesen som leder norske kommuners interesseorganisasjon KS, og deltar i flere internasjonale nettverk for kommuner, sier mottak av asylsøkere er et følsomt spørsmål i Norge.

– Jeg møter borgermestere fra Hellas og Italia, og jeg føler meg litt beskjemmet. Det er ikke så mange som kommer hit, sa hun på møtet i Flyktningehjelpen.

Hun minner om at kommunene i 2015 raskt klarte å øke kapasiteten til å ta imot migranter.  I dag er tallet på ankomster lavere enn normalt.

– Det er også en utfordring for kommunene. Nå må de bygge ned kapasiteten. Det er også kostbart for lokalsamfunn. Samtidig mister de kompetanse og arbeidsplasser, sa Helgesen.

KS har foreslått for regjeringen å ta imot flere kvoteflyktninger, så tilstrømningen blir mer jevn.

– Ellers vil de positive holdningene til å ta imot mange neste gang, bli svekket. Det er dyrt å bygge opp, og dyrt å bygge ned, sier KS-lederen.

Aktuelt: UDI legger ned 17 asylmottak over hele landet

Paradoks å få flyktninge-skryt?

– Gjenbosetting av flyktninger er helt nødvendig i tillegg til økt bistand til flyktninger i konfliktenes nærområder, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS.

– Både UNHCR og EU skrøt av Norge som ledende i å ta imot flyktninger. Er det et paradoks sammenliknet med inntrykk du og andre gir av den ansvarlige statsråden Sylvi Listhaug?

– Både ja og nei. Grunnen til at Norge fortsatt oppfattes som ledende, er at så mange land i Europa nå strammer til og i mindre grad er villig til å ta imot både kvoteflyktninger og relokaliseringer innad i EU, sier Austenå til ABC Nyheter.

– Der har Norge frivillig tatt relokaliserte, og Stortinget inngikk en avtale om å ta imot 8000 kvoteflyktninger over tre år. Men det var mot Frps stemmer. Statsråden argumenterer for færre, sier Austenå.

Les også: Solberg om Listhaug-utspill: – Ikke vår politikk

Sponser EU skudd mot nødhjelp-fly?

EU-ambassadør Thierry understreket også at Norge er en stor bidragsyter og frivillig har avlastet EU med gjenbosetting av asylsøkere i Italia og Hellas.

Han fortalte også om EUs innsats i Libya, der EU blant annet har bidratt til å styrke libysk kystvakts evne til å stoppe menneskesmuglernes farlige fartøyer før de krysser Middelhavet.

Han fikk kraftig motbør fra en pilot som jobber for Leger uten grenser (MSF) i Libya:

– Kystvakta dere bygger opp, er samme kystvakt som angriper og skyter på MSF-båter. Jeg kan ikke se hvordan de kan beskytte flyktninger. Kystvakta returnerer bare flyktninger tilbake til leirene der vi vet det er fryktelige forhold, sa han og la til:

– Italia finansierer også militser som driver trafficking på kveldstid.

– Vi kan diskutere virkningen av politikk på ulike nivåer. Men jeg tror ikke du kan stille spørsmål om målene, svarte ambassadør Thierry Bechét.

– Målene er både humanitære og politiske. Om vi når målene, er et annet spørsmål, vedgikk han og konkluderte:

– Alt du sier om den libyske kystvakta, høres for meg ut som gode grunner til å gjøre mer med den.

Stemmer: Tiden for Sylvi Listhaug og Frps snikislamofobi er over

Annonse
Populært