Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Norges soldater i og ved Syria:
SÅ MANGE: Norge har for tiden om lag 60 soldater som er basert i Jordan. Mandatet utløper i mars 2018, og regjeringen vurderer fortløpende bidraget.
SÅ TAUST: Av hensyn til sikkerheten til egne styrker, og i tråd med koalisjonens mediepolicy gir ikke Forsvarsdepartementet detaljer forbundet med operasjonen, eller annen informasjon av operativ karakter – herunder hvor de opererer.
Kilde: Forsvarsdepartementet
Les mer om de norske styrkene her
Les mer om den USA-ledede «Global Coalition»
Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet nekter å offentliggjøre Norges holdning til følsomme spørsmål om USA og IS i de områdene av Syria der norske styrker trolig befinner seg.
En rekke angrep mot syriske regjeringsstyrker støttet av Russland, har ifølge russerne én ting til felles:
– De kommer fra området al Tanf, der amerikanske styrker er utplassert, hevdet det russiske forsvarsdepartementet forrige uke.
Terroristangrep har rammet blant annet den strategisk viktige veien mellom Palmyra og Deir ez-Zor.
– USAs åpning for terrorister er det viktigste hinderet for å slå IS i Syria, og suksess for den syriske hær i å frigjøre Eufrat-dalen går imot USAs planer, skriver det russiske forsvarsdepartementet på twitter.
Les også: Russisk general drept i Syria
Norge har fortsatt 60 soldater til disposisjon for den amerikanskledede «Globale koalisjon» i Syria, trolig i det amerikanskkontrollerte området al Tanf som russerne omtaler som utgangspunkt for IS-angrep.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen Forsvarsdepartementet nekter å svare på ABC Nyheters spørsmål om norsk syn på anklagene fra Russland.
Spørsmålene kan bli følsomme:
Etter hvert som IS blir slått, også i området rundt byen Deir ez-Zor, vil den syriske regjeringshæren, støttet av russisk flyvåpen, komme kant i kant med de kurdiske SDF-styrkene og de amerikanskledede internasjonale styrkene som befinner seg på syrisk territorium og støtter SDF.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSDF har beveget seg langt utover det kurdiske kjerneområdet, og nyter amerikanske luftstøtte inn mot de oljerike områdene rundt Deir ez-Zor.
Og hva da?
Mener Norge at syriske myndigheter har rett til å kontrollere områder som blir gjenvunnet militært fra IS, eller har USA folkerettslig rett til å holde fast på territorier?
Etter å ha grunnet på spørsmålet siden torsdag i forrige uke, fikk ABC Nyheter onsdag følgende svar fra Utenriksdepartementets kommunikasjonssjef Frode O. Andersen:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Vi kommenterer ikke hypotetiske spørsmål.»
I andre sammenhenger pleier Utenriksdepartementet å hevde at folkeretten er viktig for et lite land som Norge.
Les også: Russland: – 180 drept i angrep i Syria
Beskyldningene om angrep mellom SDF og regjeringsstyrker går begge veier, og tyder på at risikoen for gnisninger er akutt.
Kurdiske styrker støttet av USA, SDF, melder på sin side at regjeringsstyrker angrep dem etter at SDF hadde beseiret IS i landsbyen Kobar, 43 kilometer vest for Deir ez-Zor.
Bortsett fra SDF tror mange eksperter at mange av opposisjonsgruppene som har kjempet mot Assad-regjeringens styrker, er eller har blitt mer og mindre jihadistiske.
Det betyr også at de rikelige våpenforsyningene til opprørsgrupper fra USA kan ha kommet i hendene på krefter som er langt fra den demokratiske opposisjonen vestlige land liker å snakke om. I juli meldte Washington Post at CIAs våpengaver til opprørere skal opphøre.
Artikkelen fortsetter under annonsenGrupper tidligere støttet av USA, støttes nå av al Qaida, sier en velinformert diplomatisk kilde.
Les også: Putin og Erdogan går sammen for å få slutt på krigen i Syria
Ifølge kilden har den demokratiske opposisjonen med base i Istanbul, vært kjennetegnet ved å ha lite å si inne i Syria. Der er det de væpnede opprørsgrupperingene som rår.
Da opprørerne tok kontroll over Idlib, vakte det optimisme hos opposisjonen som satt i Tyrkia. De håpet komme inn med sine styringsmodeller, men fikk bryskt nei.
