Meny

Slik reagerer verden på fredsprisutdelingen

Sveriges utenriksminister: Nobelprisen vel fortjent

Sveriges utenriksminister Margot Wallström. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP
Sveriges utenriksminister Margot Wallström sier at fredsprisen til ICAN er på tide og vel fortjent.

– Dette er bra. Det er vel fortjent, og det er på tide, sier Wallström i sin kommentar til at Nobels fredspris er tildelt Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

– Dette er en organisasjon som har arbeidet hardt siden 2007 ut fra en moralsk og humanitær synsvinkel, sier hun.

EUs utenrikssjef Federica Mogherini er fornøyd med at Nobels fredspris går til ICAN og sier at EU deler målet om en atomvåpenfri verden.

– Godt å se at fredsprisen 2017 går til @nuclearban. Vi deler en sterk ambisjon om å oppnå en verden som er fri for kjernefysiske våpen, skriver Mogherini på Twitter.

Fakta om Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN)

* Koalisjon av 468 ikke-statlige organisasjoner fra 101 land. 25 norske organisasjoner er medlemmer

* Grunnlagt i Australia i 2007, har sitt hovedkvarter i Genéve i Sveits

* Jobber for at alle land skal slutte seg til FN-resolusjonen som forbyr atomvåpen

* Resolusjonen ble vedtatt 7. juli 2017 med 122 stemmer.

* Verdens fem atommakter – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina – stemte imot, sammen med NATO-landene, med unntak av Nederland.

* En rekke kjente personer støtter ICAN, blant dem de tidligere nobelprisvinnerne Desmond Tutu og Dalai Lama.

Mogherini var selv blant favorittene til å få fredsprisen på grunn av innsatsen for atomavtalen med Iran.

Sveriges tidligere utenriksminister, Carl Bildt, er uenig i Nobelkomiteens beslutning.

Fakta om spredning og begrensning av atomvåpen

* 16. juli 1945: USA foretar verdens første atomprøvesprengning i ørkenen i New Mexico. I august samme år blir de den hittil eneste stat som tar i bruk atomvåpen i krig, mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki.

* 1949-60: Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike følger i amerikanernes fotspor og skaffer seg atomvåpen.

* 1963: Atommaktene underskriver en traktat som forbyr prøvesprengninger i atmosfæren, i verdensrommet og under vann. Prøvesprengningene fortsetter under jorden.

* 1964: Kina prøvesprenger atomvåpen.

* 1968: Ikkespredningsavtalen for atomvåpen, på engelsk kalt Non-proliferation treaty (NPT), blir undertegnet. Ingen nye stater får skaffe seg atomvåpen, til gjengjeld forplikter atommaktene seg til å avskaffe sine atomvåpen på sikt. 189 land har i dag underskrevet avtalen. Blant stater som har nektet å undertegne avtalen er India og Pakistan som begge erklærte seg som atommakter etter prøvesprengninger i 1996, og Israel, som det er allmenn enighet om at har atomvåpen selv om de nekter å bekrefte dette.

* 1972-93: USA og Sovjetunionen (Russland fra 1991) underskriver en rekke avtaler om atomnedrustning og begrensning av prøvesprengninger.

* 1989: Sør-Afrika blir det første landet i verden som frivillig kvittet seg med sine atomvåpen. De underskriver NPT i 1991

* 1996: Det blir utarbeidet en avtale om fullstendig prøvestans (Comprehensive Test Ban Treaty). Avtalen er undertegnet av 183 stater og ratifisert av 164, men er ikke trådd i kraft fordi den ikke er ratifisert av nøkkelland som USA og Kina.

* 2006: Nord-Korea foretar en atomprøvesprengning. Landet undertegnet ikkespredningsavtalen i 1986 men trakk seg offisielt fra avtalen i 2003. Landet gjennomfører nye prøvesprengninger i 2009, 2013 og to ganger i 2016.

* 2010: USA og Russland inngår en avtale om å redusere antall utplasserte operasjonelle atomstridshoder til i alt 1.550. Det er 30 prosent lavere enn taket som var satt i en tidligere avtale i 2002.

* 7. juli 2017: 122 av FNs medlemsland stemmer for et atomvåpenforbud. Verken atommaktene eller NATO-landene, der iblant Norge, er med på forbudet. Konvensjonen ble åpnet for undertegning 20. september.

(Kilde: NTB)

Nobelprisen til ICAN er et godt varsel for en eventuell ratifisering av forbudet mot atomvåpen, sier FN.

– Jeg tror dette er et godt tegn for at traktaten blir signert av enda flere, og framfor alt, at den blir ratifisert, sier FN-talskvinne Alessandra Vellucci til journalister i Genève.

122 av FNs medlemsland sluttet seg i juli i år til traktaten om forbud mot atomvåpen.

Så snart traktaten er ratifisert av 50 land, er den å anse som folkerettslig bindende for alle land som er part i avtalen.

Les også: Norsk ekspert: – Reell mulighet for at atomvåpen kan bli brukt

Putin mest opptatt av atombalanse

President Vladimir har ikke kommentert årets fredspris, men sier via en talsmann at atombalanse er viktigst for å sikre fred og stabilitet.

Ni land i verden har i dag atomvåpen, blant dem Russland.

– President Vladimir Putin har mange ganger snakket om viktigheten av atombalanse. Det fins ikke noe alternativ til dette når det gjelder global sikkerhet og stabilitet, sier Putins talsmann Dmitrij Peskov.

Peskov understreker at Russland aktivt arbeider for å sikre ikke-spredning av atomvåpen.

– Russland er et ansvarlig medlem av atomklubben, sier Peskov, som legger til at man må respektere Nobelkomiteens beslutning.

53 land har til nå undertegnet FNs traktat om forbud mot atomvåpen, men de ni atomvåpenmaktene og NATOs 28 medlemsland er ikke blant dem.

Les også: Trump og Putin varsler atomopprustning

– Bra prismottaker til riktig tid

En av Nordens fremste konflikt- og fredsforskere mener Nobelkomiteen har vært modig ved å gå imot alle verdens atommakter ved å gi fredsprisen til ICAN.

– Dette er en veldig bra pris og på helt riktig tidspunkt, sett i lys av Iran-avtalen og konfliktene mellom Nord-Korea og USA. Dette er en pris som kun får positive kommentarer foreløpig. Det er vanskelig å argumentere imot arbeidet til ICAN, selv for dem som har vært kritiske, sier professor Peter Wallensteen til NTB.

Han underviser i freds- og konfliktforskning ved Uppsala universitet og University of Notre-Dame i USA. Han tror prisen vil ha størst effekt på folkeopinionen, som i neste omgang kanskje kan ha en mer langsiktig effekt på politisk nivå.

– Jeg tror Nobelkomiteens perspektiv på arbeidet til ICAN og betydningen av å få et slikt FN-vedtak vil overbevise flere. Det vil styrke opinionen for å forby atomvåpen i både land som har vedtatt forbudet og i land som var imot. Samlet sett vil det gjøre det vanskeligere å bruke atomvåpen, sier Wallensteen.

Les også: – Frykter at Nord-Korea utvikler hydrogenbomber

Trump og Merkel drøftet atomvåpen og jihadister

Populært