Meny

SV: – Mattekravet er feilslått politisk

Mona Fagerås, stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsperson for SV. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim mener de svake mattekarakterene skyldes i hvordan norsk skole er lagt opp.

Tidligere i dag skrev ABC Nyheter om at 22 prosent av elevene ved norske skoler gikk ut av 10. klasse med karakteren 2 eller dårligere i matematikk sist skoleår.

– Til tross for at regjeringen lenge har snakket om en realfagskrise, så har de ikke evnet å gjennomføre nødvendige styrkingstiltak som elever og lærere mener må til for å skape en bedre skole for alle, sier stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsperson for SV, Mona Fagerås, til ABC Nyheter.

Norske skoler har ikke gode, forskningsbaserte undervisningsopplegg for elever som har matematikkvansker, ifølge forskning.no.

– At elever går ut av grunnskolen uten å kunne elementær matte, er et problem for de det gjelder, men også for oss som samfunn, påpeker Fagerås.

Høyre-politiker Henrik Asheim er konstituert statsråd i ti uker. Han vikarierer som kunnskapsminister for øyeblikket, mens Torbjørn Røe Isaksen er i pappaperm.

Fungerende kunnskapsminister, Henrik Asheim. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Vi har jo visst ganske lenge at vi har et realfagsproblem. Mange elever sliter med å lære disse fagene. Vi har satt i gang en lang rekke tiltak. Det viktigste vi gjør nå er å få elevene til å lære grunnleggende ting tidlig. I tillegg til å ha flere lærere, sier Asheim til ABC Nyheter. 

Les også:   Syv statsråder nekter å oppgi mattekarakterer

– Ressursene er prioritert feil

Mona Fagerås mener at skolen er blitt for teoritung og ensrettet.

– Mange elever sitter i overfylte klasserom og får ikke den hjelpen de trenger. SV vil derfor innføre en nasjonal regel for å øke lærertettheten, legge til rette for mer dybdelæring og en mer praktisk og variert skolehverdag, sier hun.

Henrik Asheim mener at problemet ligger i hvordan norsk skole er lagt opp.

– Ressursene er prioritert feil. I tidlig alder må elevene få spesialoppfølging eller spesialundervisning, sier Asheim.

Les også:   Regjeringen vil lære alle elever å kode

– Andelen ufaglærte har økt

Regjeringen har skjerpet opptakskravet i lærer- og lektorutdanningene i landet. Fra og med 2016 måtte alle søkere ha karakteren 4 eller bedre for å komme inn. De som har 3 kan imidlertid ta et kvalifiserende forkurs.

I alt 292 av 441 søkere som ikke var kvalifisert til lærerstudiet, strøk på forkurset i matematikk.

– Mattekravet for å bli lærer er feilslått politikk. Andelen ufaglærte som underviser i skolen har økt med nesten 40 prosent under denne regjeringen. Elevene blir hverken bedre i matte eller i andre fag dersom vi fortsetter å hindre motiverte elever med høye snittkarakterer i å komme inn på lærerutdanningen, understreker Fagerås.

Asheim poengterer at det kreves karakter 4 i den enkleste formen av matte.

– Matte er viktig i mange forskjellige fag, sier han.

Les også:  Store kjønnsforskjeller i yrkesfagene

Går rett vei

Utdanningsdirektoratet forteller at de har vært bekymret for matteresultatene. Men de siste årene har kurven pekt oppover. Snittkarakteren på matteeksamen har økt fra 2,9 til 3,4 siden 2015.

– Vi er glade for at vi nå ser en positiv utvikling. Internasjonale undersøkelser viser at norske elever har hatt en jevn fremgang i matte de siste årene. I den internasjonale undersøkelsen TIMSS 2015 skåret norske 5. klassinger høyest i matte sammenlignet med jevnaldrende i Norden, og blant de beste i Europa. På ungdomstrinnet skåret 9. klassingene over det internasjonale snittet i matte, men ikke på samme høye nivå som 5. klassingene. Også PISA-testen i 2015 viste en fremgang i norske elevers prestasjoner i matte fra 2012 til 2015, sier Sissel Skillinghaug, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet til ABC Nyheter.

Statistikk fra SSB viser at 23 prosent av norske elever på femte trinn skåret på laveste mestringsnivå under de nasjonale prøvene i matematikk i 2016.

Les også:   Store forskjeller på fullføring i videregående skole

Populært