AfD vant stemmer fra både venstre og høyre

AfDs toppkandidater Alexander Gauland og Alice Weidel på partiets valgvake i Berlin søndag kveld.
AfDs toppkandidater Alexander Gauland og Alice Weidel på partiets valgvake i Berlin søndag kveld. Foto: Michael Probst / AP

Ytre høyre-partiet AfD har hentet velgere fra hele det politiske spekteret. De etablerte partiene vil få en formidabel utfordring med å vinne dem tilbake. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens AfD stormer inn i Forbundsdagen med 12,6 prosent av stemmene, går kristenkonservative CDU og sosialdemokratiske SPD kraftig tilbake.

Det er ingen tilfeldighet. Bakgrunnstall fra Infratest dimap viser nemlig at begge de to storpartiene har blødd velgere til nykomlingen på ytre høyre.

Ifølge beregningene har mer enn 1 million velgere gått fra CDU og søsterpartiet CSU til AfD.

Samtidig har SPD tapt 500.000 og venstreradikale Die Linke 430.000 velgere til partiet.

Samleside: Alt om valget i Tyskland i helga

«En kraftig vekker»

AfDs suksess er noe alle partier i Tyskland bør ta på alvor, mener professor Elin Nesje Vestli ved Høgskolen i Østfold.

– Dette bør være en ganske kraftig vekker, sier Vestli til NTB.

Hun tror at både de kristenkonservative og sosialdemokratene vil måtte jobbe hardt for å vinne tilbake AfD-velgerne.

Da de første prognosene ble lagt fram søndag kveld, sa statsminister Angela Merkel at hun ville forsøke å overbevise AfDs velgere ved å «lytte til deres bekymringer og frykt» – og ved å løse Tysklands problemer.

Vestli tror grundige analyser må til.

– Det handler ikke bare om å ta velgernes følelser på alvor. Det må også gi seg utslag i konkret politikk, sier hun.

Aktuelt: Demonstrasjoner etter valget: «Ut med nazistene. Hele Berlin hater AfD»

Preget av maktkamp

Bare fire år er gått siden AfD ble stiftet. Partiet har vært preget av indre maktkamper og strid om retningsvalg, men uten at det ser ut til å ha skremt vekk velgerne.

Den første tida var det euroskepsis som var partiets kjernesak. Men i 2015 ble AfDs første leder Bernd Lucke presset ut av Frauke Petry. Partiet begynte da å bevege seg i en ny retning der innvandringsmotstand og islamkritikk ble løftet fram som de viktigste sakene.

I vår ble Petry selv skubbet til side av nye frontfigurer, og partiet tok enda noen skritt til høyre. Denne maktkampen tok nok en dramatisk vending mandag formiddag da Petry kunngjorde at hun ikke ville være med i AfDs parlamentariske gruppe.

Petry forklarte beslutningen med at partiet har valgt en «anarkistisk» linje som gjør det uaktuelt for framtidig regjeringssamarbeid.

Aktuelt: Schulz beskylder Merkel for «skandaløs» valgkamp

Provokative utspill

Det er spesielt utspill om Tysklands nazistiske fortid som for mange har vært tunge å svelge.

Alexander Gauland, en av partiets førstekandidater, provoserte kraftig da han nylig tok til orde for en revurdering av innsatsen til naziregimets soldater.

– Hvis franskmennene med rette kan være stolte av sin keiser og britene av Nelson og Churchill, har vi retten til å være stolte av det tyske soldater oppnådde i to verdenskriger, sa Gauland.

– Vi har retten til å ta tilbake ikke bare vårt land, men også vår fortid, sa han.

Analyse: – Hvem skal i regjering med Tysklands «sorte enke» Merkel?

En ny arena

Eksperter er nå spent på hvordan AfD vil håndtere de indre konfliktene. Men AfD vil uansett lage mye bråk, tror Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen.

– De får en arena å spille på som de ikke har hatt før, sier hun.

Som tredje største parti blir AfD skjenket både partimidler og administrative medarbeidere. Dermed får partiet etablert seg på en annen måte enn før.

Men AfD blir også trukket inn i det parlamentariske systemet, påpeker Bundt. Hun tror det kan føre til at partiet blir ansvarliggjort på en annen måte enn før.

Aktuelt:

Tyske jøder: AfD utgjør landets største utfordring siden krigen

Solberg: – Betryggende for Europa

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden