MDG-Une: Derfor gikk det ikke som vi ønsket

Nasjonal talsperson i MDG Une Aina Bastholm mener partiet har gjort den beste valgkampen noensinne, men er ikke fornøyd med resultatet.
Nasjonal talsperson i MDG Une Aina Bastholm mener partiet har gjort den beste valgkampen noensinne, men er ikke fornøyd med resultatet. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

STORTINGET (ABC Nyheter): Valget ble en nedtur for Miljøpartiet De Grønne. Une Aina Bastholm har to hovedteorier om hvorfor partiet ikke lyktes.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årets valg endte med drøyt 94.000 stemmer for Miljøpartiet De Grønne.

Une Aina Bastholm tar over etter Rasmus Hansson som partiets eneste representant på Stortinget.

Partiet drømte om vippeposisjon mellom de to blokkene, hvor de skulle få Høyre og Arbeiderpartiet til å kjempe om å levere den beste politikken, men endte opp med en valgskuffelse.

Før valget: MDG tror på joker-posisjon: – Døra er åpen for Erna

– Vi sitter igjen med av en følelse at vi har gjort den beste valgkampen noensinne, og vi er fornøyd med at vi fikk klima og fremtiden til norsk oljeøkonomi så høyt opp på dagsordenen.

– Og det er jo ikke noe vi kan gi for gitt som et så lite parti, vi er ganske sikker på at vi har truffet en nerve, sier Bastholm.

Hun tror landsstyrevedtaket om at partiet ikke ville støtte en regjering som setter i gang ny oljeleting på norsk sokkel, ga klima en viktigere plass i valgkampen.

– Det at vi har hatt et så tydelig krav gjorde nok at når vi havnet på vippen ble den en viktig sak i en valgkamp som ellers manglet de store hovedsakene. Det er vi kjempefornøyd med.

– Det vi klør oss i hodet over nå, er hvorfor så mange miljøvelgere valgte å stemme noe annet. Fordi vi gikk jo frem, men ikke så mye som vi hadde trodd, sier hun.

To teorier

ABC Nyheter møter Bastholm på Stortinget, hun varsler at partiet skal gjennomføre en omfattende gjennomgang av hvorfor valgresultatet ikke ble som ønsket.

– Vi har lyst å finne ut mer og spørre velgerne vi vet har satt miljø- og klima høyt, men jeg tror at det er to ting som har preget mange, sier Bastholm.

– Det ene er at statsministerduellen var jevn helt til slutten. Hadde det vært tydeligere hvem som lå an til å vinne, hadde nok en del synes det var mindre dristig å velge et parti som forhandler på miljø og klima før man velger statsminister. Mens nå mistet vi nok velgere til både Venstre og SV. Hvis man absolutt ikke ønsket Erna eller Jonas så landet man kanskje på Venstre eller SV, og håper miljøet blir ivaretatt slik, men dette er jo bare en teori, sier hun.

Husker du denne? Falsk nyhet om MDG delt av flere tusen

– Tenker du at MDG burde sagt at dere ville støtte Jonas Gahr Støre?

– Nei. Vi var så tydelige som det var naturlig og riktig for oss å være, ved å utelukke støtte til Frp. Spørsmålet er om det var nok til å få oss over sperregrensa i år, siden det var så knapt mellom blokkene, og vi i tillegg er mer ukjente for mange på andre politikkområder enn miljø.

Les: Slik slår partienes statsbudsjett ut på norske klimakutt

– Ikke bare en gjeng miljøaktivister

Den andre grunnen til at partiet ikke klatret over sperregrensen, tror Bastholm er at partiet må fremstå med en «bredere politikk».

– Jeg tror også mange er opptatt av mer enn en sak, og det er jo vi også, men her er vi nok fortsatt litt for mystiske for mange. Vi mener jo fortsatt at klima og miljø er noe som bør trumfe den lille forskjellen det er mellom politikken til Erna og Jonas. Så er det noe med at Erna åpner for Frp, som betyr mye for velgerne våre, sier Bastholm og fortsetter:

– Vi må få frem at vi ikke bare er en gjeng miljøaktivister som svirrer rundt på Stortinget uten allianser eller innsikt i annen politikk. Vi er politikere som jobber bredt, selv om vi kan å prioritere det viktigste først. Det er et mål for meg de neste fire årene å få frem grunnlaget vårt i solidaritet og verdigrunnlaget vårt. Det betyr at jeg kommer til å ta initiativ på andre områder og få med andre partier på allianser, sier hun.

Bastholm mener partiet må innse at miljø- og klimasaker ikke alene kan skaffe nok velgere.

– Vi vet at vi er partiet med høyest tillit blant velgerne på miljøsaker. Så jeg har nok i hvert fall foreløpig konkludert med at til og med for mange som miljø og klima er aller viktigst for så er det ikke nok for å alene stemme på oss. For få synes det, i hvert fall til å komme over sperregrensa, sier Bastholm.

Hun tar selvkritikk for å ikke ha vært tydelig nok på løsningene for å få radikale tiltak til å fremstå realistiske.

Partiet fikk i valgkampen en kald skulder av både Høyre og Ap for sine radikale krav i klimapolitikken. Partiet ble omtalt som et eksperiment, og Erna Solberg advarte om at «Norge vil stoppe med MDG».

– Jeg tror vi kom for sent ut med våre løsninger til næringslivet. Vi hadde en tiltakspakke som var todelt med en gründer-/innovasjonsdel og en pakke som retter seg direkte mot de som har oppdrag fra oljenæringen i dag. Det er mye god politikk der, og det ble tatt godt i mot, men vi kom for sent med det. Det ble lettere for styringspartiene å stemple oss som urealistiske eller som et «eksperiment» som høyresiden gjorde.

– Angrer dere på vedtaket på landsmøte med å fase ut olje- og gassnæringen innen 15 år, ble det for ambisiøst selv for de som setter klima høyt?

– Ikke i utgangspunktet, men det jeg har lurt på er om vi har klart å forklare hva det innebærer godt nok og hvorfor det er realistisk å klare. Jeg var inne og ute av studioer de siste ukene og forklarte dette, men når man er så tydelig på et standpunkt andre er utydelige på, eller til og med fornekter, krever det det litt tid og forklaring. Hvis vi ikke åpner for ny leting gjennom 24. konsesjonsrunde neste år, vil mesteparten av produksjonen på sokkelen i dag vært ferdig om 15 år, og veldig mange nordmenn er mot ny leting.

De fire neste årene på Stortinget vil hun bruke til å vise en mer helhetlig politikk.

– Det jeg skal jobbe med vil bære preg av hva slags strategier vi legger, men det for meg er det naturlig å vise mer helheten og verdigrunnlaget til den grønne bevegelsen. Miljø og klima er ikke en enkeltsak, det er et perspektiv. For oss må all politikk også kunne fungere for generasjonene som kommer etter oss, og i alle fall ikke ødelegge for dem eller andre arter, sier hun.

– Selv ønsker jeg å sitte i finanskomiteen og energi- og miljøkomiteen. Men det er jo ikke avgjort ennå, det er det vi vil forhandle om.

Knut Arild Hareide: – Å ta klimaendringene på alvor er et kristent verdispørsmål

Bastholm er allerede på plass på Stortinget. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter
Bastholm er allerede på plass på Stortinget. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

Skal stjele 350.000 velgere

Bastholm tror partiet en dag kommer til å nå 10-15 prosent av stemmene.

– Jeg ser for meg at vi blir mellomstort parti på mellom ti og femten prosent. Det er jeg ganske sikker på at vi kommer til å bli. Den grønne ideologen er mye mer tilpasset kunnskap i vår tid, enn de sosialistiske og konservative partiene.

Skal MDG klare 15 prosent er partiet nødt til å skaffe seg cirka 350.000 nye velgere, basert på at valgdeltakelsen holder på seg et likt nivå som i dag.

I år stemte 2.945.352 av 3.765.245 stemmeberettigede.

– Vi har mye kontakt med Sverige. Vi kom senere inn på Stortinget i Norge enn i Sverige, og også i Sverige ble de i starten holdt for å være urealistiske og smale, og møtte mye av den samme motstanden som vi møtte i valgkampen. Det holdt på frem til de en dag ble så store at sosialdemokratene tok dem inn i varmen. Den avvisningen Arbeiderpartiet ga oss i valgkampen, fikk også svenskene da de var små. Vi ser på det slik at det vi sier i dag, kommer mange til å si om noen år.

– Noen må være først ute, og det er alltid upopulært å være den som sier at «nå må vi endre oss, og det mye fortere enn det dere tror». Forskerne sier det, men partiene henger etter.

Hun mener det har skjedd en endring fra 2013-valget.

– Det har skjedd en endring, som for eksempel at jeg nå kan stå i debatter med oljeanalytikere som er enig med meg i hovedanalysen om hva slags risiko oljeinvesteringer kan ha for norsk økonomi. Det er noe helt nytt, og det tror jeg det ville komme mer og mer av, fordi det kjennetegner grønn politikk at vi er langsiktige.

Les også: MDG har blitt EØS-vennlige

– Klima blir viktigere for andre partier. Hvor skal dere hente velgere?

– Vårt mål er å overbevise velgere som stemmer på de store partiene, som Høyre og Arbeiderpartiet. Vi kommer ikke langt nok hvis vi, Venstre og SV skal bytte velgere. Tar vi velgere fra Høyre og Arbeiderpartiet vil det bidra til at vi samlet får flere klimavelgere i Norge, som krever handling i klima- og miljøpolitikk.

SKAL STJELE VELGERE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Une Aina Bastholm. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
SKAL STJELE VELGERE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Une Aina Bastholm. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Jeg er jo glad for at Venstre og SV gikk frem, men skulle ønske vi gikk enda mer frem i tillegg.

– Høyre og Arbeiderpartiet har en tendens til å mene de riktige tingene, men problemet er at de ikke prioriterer det høyt nok og synes det er vanskelig hvis folk skal merke endringene. Det er en fundamental forskjell mellom oss og andre partier, at vi tror folk flest vil være med og løse et problem, som klimaendringene, og derfor tåler å merke politikken i hverdagen. Mens utgangspunktet til de fleste partiene er at endring er å straffe folk og bruke pisk. Det synes jeg er rart. En snakker ikke om inntektsskatt eller trafikkregler som pisk. Det handler om å ivareta fellesskapet.

Rasmus Hanssons barndomsfortelling: Faren min havnet i konsentrasjonsleir

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden