Frp-topp vil endre valgloven: – Dagens system lurer velgerne til å tro at de har innflytelse

Han mener derfor valgloven må endres. I dag må 50 prosent av velgerne ved stortingsvalg stryke og endre rekkefølgen på kandidater på stortingslistene for at endringene skal bli gjeldende. Men ved fylkestingsvalg er grensen 8 prosent.

Hvis loven ved stortingsvalg og fylkestingsvalg var lik, ville Frp-nestleder og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen blitt stortingsrepresentant fra sin 9.-plass på Frps liste i Rogaland, påpeker Steffensen. Solvik-Olsen fikk nemlig 4.888 renummereringer, noe som utgjorde 9,88 prosent av Frps stemmer i fylket.

– Skulle Ketil blitt stortingsrepresentant med dagens valgordning, måtte 25.000 av Frps velgere endret på stemmeseddelen og flyttet ham opp, sier Steffensen til NTB.

– Det er egentlig ganske formidabelt at nesten 5.000 gjør en slik endring og fullstendig urealistisk å tro at så mange som halvparten av velgerne vil gjøre samme endring. Dagens system lurer velgerne til å tro at de har innflytelse.

Får støtte

Steffensen får støtte fra valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning i kritikken av dagens system ved stortingsvalg.

– Man burde enten fjerne ordningen, slik at man ikke lurer velgerne til å tro at de har innflytelse – eller innføre en reell ordning. Foreløpig har ikke politikerne fått til å gjøre verken det ene eller andre, sier han til NTB.

Bergh, som er forsker II, viser til undersøkelser hvor det kommer fram at en grense på 8 prosent også ved stortingsvalg ville hatt begrenset effekt på Stortingets sammensetning.

– Det er påfallende at stortingspolitikerne klarer å vedta en personvalgordning for valg de selv ikke stiller i, men ikke for valg der de selv stiller, konstaterer han.

Frp stemte mot

Et viktig hensyn er at partiene ønsker å ha en viss kontroll over hvem de vil ha valgt inn med tanke på for eksempel kjønn.

– De er kanskje redd for å miste den kontrollen til velgerne, så man må finne en balanse som gir velgerne litt innflytelse, sier Bergh.

Regjeringen la i fjor sommer opp til å endre grensen til 8 prosent også ved stortingsvalg, men den ble nedstemt i Stortinget og sendt tilbake til regjeringen med beskjed om å fremme et nytt forslag før stortingsvalget 2021.

Frp stemte mot forslaget.

– Partiene har i dag åpne nominasjonsprosesser. Både kjønn, alder, personlig egnethet og geografi spiller inn. Med de foreslåtte endringene kunne vi risikere at Stortinget blir mindre bredt sammensatt, sa Frps Helge Thorheim til NTB den gang.

Steffensen har imidlertid håp om at den nye stortingsgruppen vil stemme for å endre valgloven når den kommer opp på ny i denne perioden.