ABC Nyheter avslører spillet i kulissene etter Borten-regjeringens fall:Kong Olav avgjorde hvem som ble statsminister

Kjell Bondevik (KrF): – Eg er djupt såra og vonbroten. Se den historiske videoen over.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da regjeringsforhandlingene strandet i 1971 mellom KrF, Venstre, Sp og Høyre, åpnet Sp for å være et støtteparti for en treparti-regjering ledet av Kjell Bondevik (KrF). Men kongens uttalelser gjorde det umulig. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med hjelp fra Riksarkivet kan ABC Nyheter avsløre hvordan kong Olavs uttalelser i 1971 var med på å avgjøre hvem som ble statsminister i Norge.

– Jeg husker det ganske godt. Det var en politisk uttalelse fra Hans Majestet som er litt spesiell, men så var det også en spesiell situasjon, sier tidligere Høyre-leder Kåre Willoch, som er den eneste gjenlevende fra regjeringsforhandlingene på borgerlig siden i 1971.

Slik var fordelingen på Stortinget

Arbeiderpartiet: 74 mandater

Høyre: 29 mandater

Venstre: 13 mandater

Kristelig Folkeparti: 14 mandater

Senterpartiet: 20 mandater

Borgerlig side bestående av Sp, H, Sv og Krf hadde 76 mandater.

Det eneste opposisjonspartiet Ap hadde 74.

Han vil ikke kritisere kong Olav for å legge politiske føringer. «Det var en riktig forståelse av parlamentarismen» mener Willoch.

1983: Kong Olav sammen med statsminister Kåre Willoch. Foto: NTB / NTB scanpix
1983: Kong Olav sammen med statsminister Kåre Willoch. Foto: NTB / NTB scanpix

– Man må vite om den betente situasjonen på 70-tallet for å forstå Hans Majestets uttalelser. Det er forståelig at han ønsket noe annet enn hva Høyre ønsket, sier Willoch til ABC Nyheter.

– Var Kongen med å avgjøre hvem som ble statsminister?

– Ja, det kan man si. Venstre og Høyre var av den oppfatning. Men det var naturlig og riktig at kongen ytret det han gjorde.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette sa Willoch i 1971 i det hemmelige møtet:

Jeg er jo også nødt til å gjøre oppmerksom på at under den behandling vi hadde i vår stortinggruppa, var det stemning for subsidiært å danne en treparti-regjering.Men jeg er helt klar over at dette ikke er realistisk, fordi Hans Majestet jo allerede har sagt fra at efter hans skjønn bør det, hvis det ikke blir en flertallsregjering, dannes en regjering basert på det størst mulig mindretall, som er en regjering av Arbeiderpartiet.
Kong Olavs uttalelser til partilederne på borgerlig side i 1971 ble avgjørende for hvem som skulle styre landet. Foto: Erik Thorberg / NTB scanpix
Kong Olavs uttalelser til partilederne på borgerlig side i 1971 ble avgjørende for hvem som skulle styre landet. Foto: Erik Thorberg / NTB scanpix

Willoch bekrefter innholdet i referatene, som ABC Nyheter presenterer. Høyre ønsket en treparti-regjering med Senterpartiet som støtteparti, da forhandlingene om en fireparti-regjering strandet.

– Det er riktig at det var naturlig og ønskelig for Høyre å legge svært stor vekt på å danne en borgerlig regjering, men man må jo si at det veldig tvilsomt om man kunne fortsette på den tiden. Det ble jo bedre etterhvert på tidlig 80-tallet med et utmerket samarbeid jeg fikk gleden av å lede.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Willoch husker forhandlingene som spente.

– Jeg hadde tidlig et sterkt inntrykk av at Senterpartiet ikke ville være med, men de ville ikke ha noe ansvar for at vi ikke lyktes. Bondevik var overbevist om at Sp ikke hadde tenkt å svare «ja, takk» og bare var jakt etter å si «nei». Så må jeg få benytte anledningen til å fremheve gamle Bondevik som en fremragende politiker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
De fire partiformennene i de borgerlige partiene i møte hos statsministerkandidat Kjell Bondevik til de første drøftelser om en eventuell ny koalisjonsregjering. Fra v: John Austheim (Sp) , Lars Korvald (Krf) , Kjell Bondevik (Sp), Helge Seip (V) og Kåre Willoch (H). Foto: Scanpix / NTB scanpix
De fire partiformennene i de borgerlige partiene i møte hos statsministerkandidat Kjell Bondevik til de første drøftelser om en eventuell ny koalisjonsregjering. Fra v: John Austheim (Sp) , Lars Korvald (Krf) , Kjell Bondevik (Sp), Helge Seip (V) og Kåre Willoch (H). Foto: Scanpix / NTB scanpix

Her er historien om Kong Olavs politiske spill

Statsminister Borten hadde vist et fortrolig EF-dokument til lederen i Folkebevegelsen mot EEC, og ledende politikere krevde statsministerens avgang. Her Statsminister Borten med hodet i hendene i Stortingssalen, flankert av utenriksminister Svenn Stray (tv) og kirke og undervisningsminister Kjell Bondevik. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Statsminister Borten hadde vist et fortrolig EF-dokument til lederen i Folkebevegelsen mot EEC, og ledende politikere krevde statsministerens avgang. Her Statsminister Borten med hodet i hendene i Stortingssalen, flankert av utenriksminister Svenn Stray (tv) og kirke og undervisningsminister Kjell Bondevik. Foto: Scanpix / NTB scanpix

Året er 1971: Regjeringsslitasjen går over i full regjeringskrise i mars. Borten-regjeringen går av etter at det blir kjent at daværende statsminister Per Borten (Sp) har lekket et hemmelig notat til Dagbladets Per Vassbotn fra en samtale en norsk embedsmann hadde hatt med Jean-François Deniau i Europakommisjonen.

Det var ikke oppgitt hvem som var kilden var, men på ryktebørsen fikk snart statsminister Borten skylden.

Kjell Bondevik (KrF) blir bedt om å forhandle om å danne en koalisjonsregjering bestående av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Høyre og Venstre.

Forhandlingene starter

ABC Nyheter har lest gjennom protokoller og referater fra forhandlingene som foregikk i mars 1971.

Disse deltok i forhandlingene

Høyre: Kåre Willoch, Erling Norvik, Lars Platou

KrF: Lars Korvald, Kåre Kristiansen og Kjell Bondevik.

Senterpartiet: John Austrheim, Erling Engan og Odd Bye.

Venstre: Helge Seip, Gunnar Garbo og Halfdan Hegtun.

Forhandlingene brøt sammen som følge av at Senterpartiet sto på vedtaket fra sitt siste landsmøte om at de uansett ville gå imot Werner-planen, den første planen for å utvikle Fellesmarkedet (EEC) til en økonomisk og monetær union.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjell Bondevik mente det var uakseptabelt å gå inn i et regjeringssamarbeid med et parti som på forhånd hadde tatt standpunkt i saken. Alle utenom Senterpartiet ville stå fritt i spørsmålet om å gå videre med EEC-planene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Her intervjues Kjell Bondevik av NRKs Herbjørn Sørebø i Stortinget etter å ha fått i oppdrag å danne ny regjering. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Her intervjues Kjell Bondevik av NRKs Herbjørn Sørebø i Stortinget etter å ha fått i oppdrag å danne ny regjering. Foto: Scanpix / NTB scanpix

Det var Senterpartiet som hadde oppfordret Bondevik til å forsøke å danne regjering, og han følte seg sveket av partiet da forhandlingene strandet.

«Eg er djupt såra og vonbroten over at Senterpartiet, som gjekk sterkt inn for å få meg til å prøva å skipa ei ny regjering, mot mitt personlige ynskje, ikkje sa greitt ifrå om sitt standpunkt. Serleg er det leitt at Senterpartiet gav dei andre partia grunn til ein optimisme som det viste seg ikkje å vera grunnlag for. Alle representantane frå dei andre partia rekna med at det var skapt eit akseptabelt grunnlag som alle burde kunne ha stått på, men det viste seg altså ikkje å vera tilfelle. Når eg tenkjer på alle dei sakene som samarbeidsregjeringa har gjennomført i dei siste fem åra, og nye – som ein kunne ha fått gjennomført – gjev eg uttrykk for djup sorg over det som no har hendt.» uttalte Bondevik til pressen etter bruddet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Regjeringskrise etter den såkalte lekkasjesaken. Kjell Bondevik ble bedt om å danne en ny koalisjonsregjering, men forhandlingene brøt sammen etter kort tid. En skuffet Kjell Bondevik intervjues avNRKs Lars Jacob Krogh i Fjernsynet. Han er "Djupt såra og vonbroten" over resultatet. Journalister og andre politikere i bakgrunnen. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Regjeringskrise etter den såkalte lekkasjesaken. Kjell Bondevik ble bedt om å danne en ny koalisjonsregjering, men forhandlingene brøt sammen etter kort tid. En skuffet Kjell Bondevik intervjues avNRKs Lars Jacob Krogh i Fjernsynet. Han er "Djupt såra og vonbroten" over resultatet. Journalister og andre politikere i bakgrunnen. Foto: Scanpix / NTB scanpix

– Så uhyggelig at jeg ikke har ord

Men la oss gå litt tilbake. Datoen er 9. mars 1971. klokka er 20:00. Senterpartiet og leder John Austrheim har diskutert ECC-spørsmålet internt i partiet:

Statsråd Kjell Bondevik (KrF) ønsker velkommen til et nytt forhandlingsmøte:

– Vi kjenner alle til kva som skjedde sist ettermiddag, m.a. at Austrheim og medarbeidarane hans bad om å få halde eit møte, slik som situasjonen var. Det er vel då naturlig at vi får høyre om det er noko nytt som skal takast opp til drøfting. Dersom det ikke er noko nytt, må vi i tilfelle halde fram med desse punkta som vi stogga ved i føremiddag. Men dersom det ligg føre noko nytt, og desse punkta ikkje er aktuelle, er det ein ny situasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senterparti-formann John Austrheim (Sp) svarer:

Senterpartiets formann John Austrheim. Foto: Ivar Aaserud / NTB scanpix
Senterpartiets formann John Austrheim. Foto: Ivar Aaserud / NTB scanpix

– Det var vel eg som bad om å få ei brot i det møtet vi hadde for å kunne ta visse kontakter i partiet. Det har vi gjort, og vi har vurdert situasjonen på nytt og den diskusjonen som her har gått føre seg. Vi har vega for og imot når det gjeld det vi no står overfor, og eg må medele tilbake - og eg vil reint personleg overfor statsråden seie at det ikke er med nokon glede eg må gje denne meldinga - at det som vi har halde fram som vårt standpunkt, liv vi stå på. Vi er komne til, ut frå vedtak som ligg føre fra landsstyret og den oppfatning som gjorde seg gjeldande der, at vi lyt innta det standpunktet som vi har gitt til kjenne. Eg vil på nytt seie - og då snakker eg personleg - at eg synest det er leit overfor statsråden å måtte gje denne opplysninga om vårt parti sin stilling til hovedspørsmålet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Austrheim og Senterpartiet gjør det klart for KrF og Bondevik at de vil gå mot for planen å utvikle Fellesmarkedet (EEC) til en økonomisk og monetær union.

Kjell Bondevik omtaler møtet som så «uventa og uhyggeleg for mitt vedkomande at eg ikkje har ord for det».

– For eg hadde på førehand ein avtale med statsministeren om at eg skulle gå ut av regjeringa på grunn av min alder. Så vert eg oppmoda av Senterpartiet - det kan eg faktisk seie her - om å ta på meg den jobben å prøve å få til ei 4-parti-regjering. Og så viser det seg at det ikkje finst grunnlag for det. Det er få ord i sanninga, sier Bondevik ifølge referatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så starter arbeidet om hvordan man skal informere pressen, det norske folk og kongen.

ABC Nyheter kan nå avsløre at kongens uttalelser var helt avgjørende for utfallet:

– Det første som då må skje, er at eg må til Kongen. Han er den første som må få vete dette før massemediane får vete eit ord om det, sier Bondevik før Erling Engan (Sp) forsøker seg på et siste forsøk på å berge regjeringssamarbeidet:

Artikkelen fortsetter under annonsen
1969: Stortingsrepresentant Erling Engan. Foto: Scanpix / NTB scanpix
1969: Stortingsrepresentant Erling Engan. Foto: Scanpix / NTB scanpix

– Er det ikke mulig å godta Senterpartiet slik som det er med det vedtaket vi har fra landsstyret. Alle må jo skjønne at vi ikke kan gå imot landsstyret. Har det så veldig stor betydning om vi sier at vi kommer til å stemme mot Werner-planen, som vi mener ikke er i pakt med vårt program og vårt grunnsyn? Vil det være uakseptabelt for de andre forhandlingspartnerne? Dette må jeg få svar på.

Bondevik sitt svar er nådeløst:

– For meg er det absolutt uakseptabelt at eit parti avgjer i dag kva standpunkt det vil ta i framtida. Då må vi andre gjere det same. Det må vere klinkande klårt frå mi side, sa Bondevik og spurte Sp-representantene:

– Kvifor har ikkje vi fått vite dette før i dag? Kvifor fekk vi ikkje vite dette på eit tidleg tidspunkt så vi kunne sloppe denne komedien, for eg har ikke kjent til dette før no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kåre Willoch tar ordet i rommet, og sier:

Kåre Willoch på vei til samtaler i regjeringen i forbindelse med Per Borten sin handling. Foto: Aktuell / NTB scanpix
Kåre Willoch på vei til samtaler i regjeringen i forbindelse med Per Borten sin handling. Foto: Aktuell / NTB scanpix

– Men jeg sitter med et spørsmål her, nemlig om det er noen mulighet for å få formulert et slags kommuniké, for å prøve å få i det minste en omforent versjon, eller om vi må gi opp også det. Jeg må også si at det ville ikke være verdig i denne situasjonen å la Hans Majestet først få høre dette i kveldsnytt i fjernsynet. Jeg tror derfor det ville være riktig å be statsråd Bondevik, som har oppfordret fra Kongen, om å overbringe dette, og at vi lover å holde tett med det til vi vet at det er skjedd. Nå er huset fullt av fjernsynsfolk og pressefolk. De sitter her med prosjektører og kameraer klare til å kaste seg over oss. Og vi må alle ta den belastningen. På toppen av dette må vi ikke ta den sjansen at Kongen får høre om dette gjennom radien. Derfor tror jeg at det med den realitet som nå foreligger, ville være en stor fordel om vi kunne få meddelt Kongen det i kveld, for ikke vet jeg om vi klarer å holde det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kongens politiske ønske

Partene blir enige om at Bondevik skal i audiens til Kong Olav samme kveld. Så begynner diskusjonen om en eventuell treparti-regjering med støtte fra Senterpartiet:

– Eg går ut i fra at det eg kan rå Kongen til, er å vende seg til Bratteli. Det må også vere klårt at eg gir det rådet og berre det rådet, sier Bondevik.

Willoch svarer:

– Er det konstitusjonelt nødvendig å gi et råd, eller kan man regne med at Kongen i denne situasjonens, om konsekvens av det han sa til de fire gruppeførere, selv vil henvende seg til Bratteli? Jeg stiller dette spørsmålet. Jeg er jo også nødt til å gjøre oppmerksom på at under den behandling vi hadde i vår stortinggruppa, var det stemning for subsidiært å danne en treparti-regjering. Men jeg er helt klar over at dette ikke er realistisk, fordi Hans Majestet jo allerede har sagt fra at efter hans skjønn bør det, hvis det ikke blir en flertallsregjering, dannes en regjering basert på det størst mulig mindretall, som er en regjering av Arbeiderpartiet. Kanskje også av hensyn til referatet synes jeg det er riktig å nevne dette og høre om ikke mine øvrige gruppeførerkolleger har den samme erindringen, at det var det standpunktet som Kongen meddelte oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstres leder Helge Seip er enig med Willoch:

Helge Seip, Venstre. I bakgrunn Kjell Bondevik. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Helge Seip, Venstre. I bakgrunn Kjell Bondevik. Foto: Scanpix / NTB scanpix

– Det er helt på det rene at Kongen gav uttrykk for den oppfatningen. Det er også på det rene at stortingspresidenten offentlig sterkt har understreket det samme. Jeg tror at på dette stadiet å antyde andre regjeringsløsninger, vil skape unødige vansker. Det kan skape vansker for Kongen selv også for så vidt. Men under alle omstendigheter er det en utvei som jeg ikke ser som noen realistisk utvei nå. Tvert imot, jeg tror jeg vil si at det ville være brutt på forutsetninger som er uttrykt fra hold som vi i dette tilfelle må tillegge avgjørende vekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Austrheim fra Senterpartiet kommer så med den mest oppsiktsvekkende uttalelsen.

Senterpartiet er åpne for å være et støtteparti til Høyre, KrF og Venstre, men ønsket til Kongen stopper den planen, ifølge referatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ut frå det Majesteten har gjeve uttrykk for når det gjeldt ei treparti-regjering med et støtteparti kontra ei arbeiderpartiregjering, er det vel realistisk at det blir Bratteli som får oppdraget. Vi har, om det hadde vore aktuelt med ei treparti-regjering og eit støtteparti, stilt oss åpne for det, men etter dei utsegner som Kongen kom med, tror eg ikkje det er realistisk å rekne med.

Lars Korvald støtter uttalelsene:

Lars Korvald, Kristelig Folkeparti. Foto: Sverre A. Børretzen / NTB scanpix
Lars Korvald, Kristelig Folkeparti. Foto: Sverre A. Børretzen / NTB scanpix

– Jeg mener med bestemthet at det er riktig, det som Willoch refererte her om hva Hans Majestet Kongen sa til de fire gruppeformenn. For så vidt tror jeg at statsråden ikke behøver å gjøre noe annet enn å meddele at dette mislyktes og gi Kongen de opplysninger han måtte spørre om og være interessert i. Det blir jo ikke referert, det som skjer hos Kongen. Jeg tror også det ville bli en voldsom debatt og unødig diskusjoner hvis man skulle gi seg inn på noe annet i den nåværende situasjonen. Kongen har jo gitt uttrykk for dette, og jeg tror at han, av hensyn til den frihet han vil og må ha i forhold til de politiske partier i landet, ser det slik at dette er det konstitusjonelt riktige av han å gjøre. Jeg tror han trekker den konklusjonen selv. Det mulig han kan antyde det og legge et spørsmål i det - det vet jeg ikke - men jeg tror at her det som sin plikt å gjøre dette i denne situasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er utdrag fra referatet:

Etter at Bondevik hadde mislykkes med å danne regjering, ble Arbeiderpartiets parlamentariske leder Trygve Bratteli bedt om å danne regjering. Under er et bilde fra pressekonferanse på Stortinget med en glad Trygve Bratteli etter at han har vært hos kongen og blitt tildelt regjeringsansvaret.

Bratteli ble bare sittende i statsministerstolen frem til september 1972 etter at nei-siden fikk et knapt flertall i folkeavstemningen til EEC-medlemskap.

Her kan du lese alle dokumentene fra forhandlingene: Trykk her.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Kilde: Arkivverket

Kongehuset er informert om saken.