Lederen for det tyske partiet AfD anklages for rasisme

AfDs to toppkandidater, Alexander Gauland og Alice Weidel, håper å komme inn i Forbundsdagen ved valget neste søndag.
AfDs to toppkandidater, Alexander Gauland og Alice Weidel, håper å komme inn i Forbundsdagen ved valget neste søndag. Foto: Michael Sohn / AP

Tyskere flest er svært forsiktige med rasistisk ordbruk. Men det synes ikke å gjelde lederen for det innvandringsfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kort tid før valget, der et høyreekstremt parti for første gang ligger an til å bli medlem av Forbundsdagen, etterforskes AfD-leder Alexander Gauland for rasisme etter at han nylig sa at en kjent tysk-tyrkisk politiker burde «ekspederes i Anatolia».

Hele det øvrige politiske spektrum reagerte med harme på kommentaren om Aydan Özoguz, tyskfødt sosialdemokratisk medlem av Forbundsdagen og regjeringens kommissær for migrasjon.

Selv statsminister Angela Merkel, som vanligvis ikke kommenterer AfDs stadige kontroverser, kalte kommentaren rasistisk.

Gauland er ikke den eneste AfD-lederen som beskyldes for rasisme. Avisene Die Welt og Bild trykte i helgen en epost skrevet av Alice Weidel for et par år siden, der hun anklaget regjeringen for å oversvømme landet med arabere, sinti – en etnisk undergruppe av sigøynere – og rom.

– Disse svinene (i regjeringen) er ikke noe annet enn marionetter for seierherrene etter annen verdenskrig, skrev hun.

Merkel storfavoritt

I valget 24. september ventes Merkel å innkassere en ny storseier som åpner for ytterligere fem år med CDU-ledet regjering. Kristeligdemokratene ligger oppunder 40 prosent på meningsmålingene, langt foran sosialdemokratene som ligger rundt 25 prosent.

Men i flere meningsmålinger får AfD mellom 8 og 11 prosent. De kommer da ikke bare inn i nasjonalforsamlingen, men kan bli Tysklands tredje største parti, foran De grønne, høyreliberale FDP og venstrepartiet Die Linke.

Om CDU igjen inngår i en koalisjon med sosialdemokratene, ville AfD i så fall bli det største opposisjonspartiet, med spesielle privilegier i Forbundsdagen. Men partiet kan også snuble i oppløpet og ende under sperregrensa, slik som sist.

Fakta om politiske partier i Tyskland

* CDU (Kristeligdemokratisk union) ble dannet etter annen verdenskrig og er det største konservative partiet i Tyskland. Ledes av statsminister Angela Merkel, som har flyttet partiet mot venstre.

* CSU (Kristeligsosial union) er CDUs bayerske søsterparti. Partiet regnes som mer konservativt enn CDU. Ledes av Horst Seehofer.

* SPD ( Tysklands sosialdemokratiske parti) er Tysklands eldste parti. Det ble dannet for nærmere 150 år siden og var da arbeiderbevegelsens parti. I dag ledes SPD av Martin Schulz.

* FDP (Fridemokratene) står for liberalisme både i økonomiske og sosiale spørsmål. Partiet ledes av Christian Lindner.

* Grüne (De grønne) har sine røtter i 1970-årenes bevegelse mot atomkraft og har søkelys på klima- og miljøpolitikk og kamp for minoriteters rettigheter.

* Die Linke (Venstre) ble grunnlagt av tidligere kommunister fra Øst- Tyskland og avhoppere fra SPD. Har markert seg som pasifistisk og kritisk til næringslivsinteresser.

* AfD (Alternativ for Tyskland) ble grunnlagt i 2013 med euroskepsis som fanesak, men har senere markert seg innvandringskritisk og islamkritisk. Ligger an til å komme inn i nasjonalforsamlingen for første gang.

– Virkelige nazister

Utenriksminister Sigmar Gabriel håper i et intervju med t-online at AfD ikke kommer inn, for «ellers har vi igjen virkelige nazister i nasjonalforsamlingen for første gang siden krigen».

Partiet står sterkest i det gamle DDR, der arbeidsløsheten er høyere, lønningene lavere og der folk er mindre vant til utenlandske gjestearbeidere. Men også i vest har det støtte, og partiet har greid sperregrensa i 13 delstater, pluss at det har kommet inn i EU-parlamentet.

I vest har AfD støtte blant annet i Pforzheim, der det bor mange såkalte russlands tyskere, immigranter fra de tyskbefolkede områdene i det gamle Sovjetunionen, som er sosialt mer konservative enn mange andre tyskere.

Timo Lochocki ved tenketanken German Marshall Fund i Berlin sier at AfDs suksess delvis skyldes mange velgeres skuffelse over de tradisjonelle partiene, en strømning som speiler brexit i Storbritannia og Donald Trumps seier i USA, som AfD med begeistring bifalt.

Slik foregår valget i Tyskland

* Valget til nasjonalforsamling i Tyskland holdes søndag 24. september.

* Omtrent 61,5 millioner tyskere har stemmerett i valget, der det skal velges 598 medlemmer til Forbundsdagen for en periode på fire år.

* Statsminister Angela Merkels kristenkonservative partiallianse CDU/CSU leder på gallupen med en oppslutning på rundt 36,5 prosent i snitt. Sosialdemokratiske SPD, som ledes av Martin Schulz, får en oppslutning på rundt 22,5 prosent i snitt.

* I alt seks partier ligger an til å komme over sperregrensa. De fire siste er venstreradikale Die Linke, miljøpartiet Grüne, liberale FDP og ytre høyre-partiet AfD.

Suger til seg misnøyde

– AfD er som en støvsuger som trekker til seg alle som er misfornøyd med de andre partiene, sier en annen forsker, Nico Siegel i meningsmålingsinstituttet Dimap.

Som andre populister framstiller AfD seg som den vanlige manns talerør, de eneste som står opp mot antatte fiender og landsforrædere som journalister og politikere. Partiet har også et godt forhold til Vladimir Putins Russland.

Selv om strømmen av asylsøkere som i 2015 utløste protester, har avtatt kraftig, er temaet fortsatt på toppen av agendaen, delvis på grunn av mangelen på andre akutte problemer. Arbeidsløsheten er på vei ned og lønningene på vei opp.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden