Den tyske valgkampen går inn i siste fase. Foto: Michael Probst / AP
Tyske småpartier kniver om oppslutning
To dager før valget er forholdet mellom de to tyske regjeringspartiene CDU og SPD konstant på rundt 36 mot 22 prosent. Det er mellom småpartiene det er kniving.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Alle meningsmålingene i Tyskland viser at statsminister Angela Merkels CDU/CSU ligger an til å få mellom 36 og 38 prosent, mens Martin Schulz' sosialdemokrater SPD får mellom 21 og 23 prosent.
Slik har det vært i flere måneder for de to partiene som i dag utgjør regjeringskoalisjonen. Begge partiene ligger an til å miste et par prosentpoeng i forhold til forrige valg, men avstanden dem imellom dem er bemerkelsesverdig uforandret.
Mellom de fire småpartiene som utgjør opposisjonen i Tyskland er det derimot skarp kniving, en kniving som kan avgjøre om CDU-SPD-koalisjonen fortsetter, eller om CDU eller SPD går fra hverandre og finner andre partnere.
Hver dag skifter forholdet mellom høyreliberale FDP, De grønne, venstrepartiet Die Linke og høyrenasjonalistiske Alternativ for Tyskland (AfD).
Fakta om politiske partier i Tyskland
* CDU (Kristeligdemokratisk union) ble dannet etter annen verdenskrig og er det største konservative partiet i Tyskland. Ledes av statsminister Angela Merkel, som har flyttet partiet mot venstre.
* CSU (Kristeligsosial union) er CDUs bayerske søsterparti. Partiet regnes som mer konservativt enn CDU. Ledes av Horst Seehofer.
* SPD ( Tysklands sosialdemokratiske parti) er Tysklands eldste parti. Det ble dannet for nærmere 150 år siden og var da arbeiderbevegelsens parti. I dag ledes SPD av Martin Schulz.
* FDP (Fridemokratene) står for liberalisme både i økonomiske og sosiale spørsmål. Partiet ledes av Christian Lindner.
* Grüne (De grønne) har sine røtter i 1970-årenes bevegelse mot atomkraft og har søkelys på klima- og miljøpolitikk og kamp for minoriteters rettigheter.
* Die Linke (Venstre) ble grunnlagt av tidligere kommunister fra Øst- Tyskland og avhoppere fra SPD. Har markert seg som pasifistisk og kritisk til næringslivsinteresser.
* AfD (Alternativ for Tyskland) ble grunnlagt i 2013 med euroskepsis som fanesak, men har senere markert seg innvandringskritisk og islamkritisk. Ligger an til å komme inn i nasjonalforsamlingen for første gang.
Alle målinger viser at AfD for første gang kommer inn i Forbundsdagen og dermed blir det første partiet til høyre for CDU og CSU med sete i nasjonalforsamlingen siden krigen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå Wikipedias siste daglige måling, som kombinerer resultatene fra 17 målingsinstitutter, og Pollytix' måling, som også kombinerer flere målinger, ligger AfD an til å bli størst av småpartiene med 10–11 prosent. Om CDU og SPD fortsetter i regjering sammen, blir AfD dermed det offisielle opposisjonspartiet, med visse privilegier i Forbundsdagen.
Men avstanden til de andre er minimal, og størst spenning knytter det seg til FDP, som ved siste valg ikke klarte å nå sperregrensa og falt helt ut av Forbundsdagen. Nå ligger partiet an til mellom 9 og 10 prosents oppslutning. Blir det stort nok, er FDP Merkels favorittpartner.
Die Linke ligger på nesten samme oppslutning. På Wikipedias måling litt bak med 8,5 prosent, men hos Pollytix litt foran FDP med 9,7 prosent. På alle målingene ligger partiet et sted mellom 8 og 11 prosent.
For De grønne ser det ut til å ha glippet litt. Hos Wikipedia får de 8 prosent, hos Pollytix 7,7 prosent, og på samtlige målinger mellom 6 og 9 prosent.
Slik foregår valget i Tyskland
* Valget til nasjonalforsamling i Tyskland holdes søndag 24. september.
* Omtrent 61,5 millioner tyskere har stemmerett i valget, der det skal velges 598 medlemmer til Forbundsdagen for en periode på fire år.
* Statsminister Angela Merkels kristenkonservative partiallianse CDU/CSU leder på gallupen med en oppslutning på rundt 36,5 prosent i snitt. Sosialdemokratiske SPD, som ledes av Martin Schulz, får en oppslutning på rundt 22,5 prosent i snitt.
* I alt seks partier ligger an til å komme over sperregrensa. De fire siste er venstreradikale Die Linke, miljøpartiet Grüne, liberale FDP og ytre høyre-partiet AfD.
