
Valg 2017Erna og Siv får strykkarakter: – Har satt likestillingen i revers på flere områder

OSLO (ABC Nyheter): Erna Solberg og regjeringens likestillingsarbeid har sviktet, mener FOKUS-leder Gro Lindstad. Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) sier hun er stolt over det regjeringen har gjort.
Mindre enn to uker før valget legger 22 organisasjoner onsdag frem en skyggeraport til kvinnekonvensjonen. Det arbeidet har pågått i ett år.
Rapporten er en vurdering av likestillingsarbeidet i Norge siden 2012.
Det er ikke lystig lesning for statsminister Erna Solberg.
I rapporten hevdes det at likestillingen i Norge er reversert på flere områder under Solbergs regjering.
Skal eksamineres: – Ikke mye å skryte av
7. november skal Norges barne-, likestillings- og inkluderingsminister møte i FNs kvinnekonvensjonskomité for å eksamineres i likestillingsarbeid i Norge.
Fakta om skyggerapporten
- Alle land som har ratifisert FNs kvinnekonvensjon (CEDAW-konvensjonen), rapporterer hvert fjerde-femte år til FNs kvinnekomité om status for arbeidet med å oppfylle konvensjonen
- Representanter for det sivile samfunn kan skrive egne rapporter – såkalte skyggerapporter – som supplerer bildet FN får fra landets myndigheter
- Den norske skyggerapporten er basert på innspill fra 22 organisasjoner og koordinert av samarbeidsorganet FOKUS
- Norske myndigheter skal redegjøre for status foran FNs kvinnekommisjon i november
Organisasjonene retter sterk kritikk mot det de omtaler som regjeringens unnfallenhet i følgende saker:
- Sammenslåingen av likestilling- og diskrimineringsloven
- Bruk av midlertidige arbeidskontrakter
- Tiltak for å få minoritetskvinner inn i arbeidslivet
- Lønnsgapet mellom kvinner og menn
- Reduksjonen av fedres og medmødres foreldrepermisjon fra 14 til 10 uker
Der har ikke Norge mye å skryte av, sier daglig leder i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS), Gro Lindstad, til ABC Nyheter.
Siden Solberg-regjeringen tok over i 2013, mener Lindstad at regjeringen har sviktet.
– Overordnet er det slik at vi har hatt fire år med en blåblå-regjering som har gjort marginalt på å fremme likestilling i Norge. De har vært med på å trekke ting tilbake og reversert likestillingen i Norge, sier FOKUS-lederen og peker blant annet på reduksjonen av fedrekvoten.
Høyre gikk for fire år siden til valg på å fjerne fedrekvoten og la familiene selv få fordele de 14 ukene mellom foreldrene. Etter forhandlinger med samarbeidspartiene Venstre og KrF ble fedrekvoten redusert fra 14 til 10 uker.
Kuttet har ført til at fedre tar ut mindre permisjon.
– Jeg er nok ikke den første norske kvinnen til å bli skuffet over norske menn, sa statsministeren da pappapermen ble diskutert under Arendalsuka.
Les saken: Erna er skuffet over norske menn
Lindstad er skuffet over Erna Solberg.
– Det er beklagelig at vi har en status quo på norsk likestillingspolitikk når vi burde gått fremover. Denne regjeringen skulle fulgt opp det som kom av anbefalinger fra kvinnekonvensjonskomiteen i 2012, og det har de ikke gjort, sier hun.
– Svekkelse av kvinners diskrimineringsvern
Lindstad er blant annet kritisk til at det fra 1. januar 2018 trer i kraft en felles likestilling- og diskrimineringslov. Det innebærer i praksis en svekkelse av kvinners diskrimineringslov, hevdes det i rapporten.
I tillegg synes hun stortingsmeldingen om likestilling som kom fra regjeringen i 2016, er noe av det mest tannløse hun har sett.
– Forrige gang det kom likestillingsmelding var for 30 år siden, og når det da har gått 30 år siden sist, forventer mange at det skal være noe med trøkk i og at regjeringen har noe å melde. Så kom det noe helt tannløst, og det førte til at det kom flere titalls forslag fra opposisjonen, sier Lindstad.
Likestillingsminister Solveig Horne fikk den gang kritikk for å legge frem en stortingsmelding uten nye tiltak.
– De trekker fram ting som ble igangsatt under den forrige regjeringen, og som de har videreført, og ting som ikke har noe med likestilling å gjøre, sa Aps Anette Trettebergstuen.
Les saken: Opposisjonen kaster om på regjeringens likestillingspolitikk

8 av 10 anmeldte voldtekter blir henlagt
I rapporten kreves det at norsk lov må definere voldtekt slik internasjonale konvensjoner krever: Sex uten samtykke er voldtekt.
Lindstad synes det er leit at de må skrive så mye om vold mot kvinner.
– En av de tingene som komiteen påpekte i 2012, var at Norge er svake på det som går på vold mot kvinner og voldtekt. Vi har sett ganske mange ganger nå hvordan man i domstolene har hårreisende dommer, og det er en konsekvens av at man ikke har tydelig lovgivning og prioriteter fra politiet sin side. Et hårreisende eksempel er Hemsedal-saken, sier Lindstad og mener det står på politisk vilje.
– Vi skal ikke forberede en ny månelanding. Dette handler om politisk vilje til å gjøre lovendringer og den viljen er manglende. Det er slik i dag at norske politikere og andre er flinke til å være dypt sjokkert over kvinner som utsettes for vold. Samtidig gjør de ikke nok med det. Så blir det fremdeles slik at for mye av ansvaret legges over på jenter og kvinner.
– På hvilken måte da?
– Det blir stilt spørsmål ved om hun burde gått gjennom den mørke parken, om hun burde hatt på seg de klærne, om hun ikke heller burde tatt en taxi hjem.
Organisasjonen bak rapporten tar til orde for at overgripere bør idømmes omvendt voldsalarm og krever mer penger til krisesentre.
Les også: Ap-Hadia: – Dypt bekymret over at regjeringen setter likestilling på vent
Disse har bidratt i rapporten:
FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, Advokatforeningen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, UNIO, Utdanningsforbundet, Norske Kvinners Sanitetsforening, FO, FRI, JURK, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten, Norgesunionen av Soroptimister, Norsk Juristforbund, MiRA Senteret, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norsk Kvinnesaksforening, REFORM, SAFO, Zonta Norge, SVs kvinnepolitiske utvalg.
Mener Frp trekker innvandringskortet
Lindstad tror Frp har vært en hard nøtt for Høyre og Erna Solberg i likestillingsarbeidet i Norge.
– Vi har en likestillingsminister og justisminister som er mye mer opptatt av å gå i harnisk på vold som utøves mot kvinner med annen etnisk bakgrunn eller som som er muslimer, enn å se det store bildet. Vi er opptatt av alle kvinnene, inkludert kvinner med annen etnisk bakgrunn, men man kan ikke bare sitte og være engasjert når man bruker det som en unnskyldning til å stramme inn i en asyl- og innvandringspolitikk. Da må man være såpass ærlig og si at man bruker det i et politisk spill, sier Lindstad.
Hun mener det mangler tiltak for å styrke innvandrerkvinners posisjon.
– Jeg tror Frp vel så mye har brukt innvandrerkvinner som en tydeliggjøring av egen politikk mer enn at de har stilt så veldig opp for innvandrerkvinner. Hadde de ønsket å styrke innvandirngskvinner i det norske samfunnet, hadde de kommet med flere tiltak på utdanning, jobb og språk. De hadde dessuten kuttet kontaktstøtten som fungerer som en krykke som bidrar til at også barn ikke kommer seg tidlig nok ut i barnehage og lærer norsk.
Hun gir Erna Solberg skryt for sitt arbeid for utdanning av kvinner internasjonalt og i Norge.
– Så ser vi at det har konsekvenser for Høyre å sitte med Frp, som er et parti som hadde som politikk at de ville legge ned likestillings- og diskrimineringsombudet. Når du får et slikt parti i regjering, forstår man at det ikke beveger seg så mye fremover, sier Lindstad.
Hun gir støttepartiene Venstre og KrF æren for at det «ikke har gått verre».
– Vi har hatt flere forsøk på reversering som er blitt stoppet, blant annet da regjeringen kom med forslag om den omstridte reservasjonsretten.
Lindstad mener det mangler økonomiske ressurser.
– Jeg tror Solveig Horne lider under av å ikke ha økonomiske muskler, i tillegg til at hun ikke akkurat er den som har hatt mest innflytelse i regjeringen. Men det handler ikke bare om den blåblå-regjeringen. Vi var også kritiske til den rødgrønne regjeringen i 2012. De fant ikke opp kruttet, men det skjedde mer og de hadde statsråder med ansvar for likestilling som var mye tydeligere uttad.
Les innlegget: Når likestilling blir et verdenssyn
Skryt på to punkter
På spørsmål om Lindstad ser noen positive trender i Norge, har hun to punkter:
– Regjeringen har vært opptatt av å se på netthets og særlig kvinner som utsettes for mye sjikane på nettet. Det har det vært veldig positivt at de har gjort. Det at vi har fått en allmenn verneplikt er også positivt, sier FOKUS-lederen.
– Er vi fortsatt en ledestjerne?
– Ja, det er vi og vi blir fortsatt sett på som det internasjonalt. Når jeg møter politikere, pleier jeg å si at det er fint at vi skryter av at vi er så gode på likestilling, men at det noen ganger er lov å synliggjøre at vi har langt igjen også her.
Horne: – Kjent kritikk fra venstresiden
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) er uenig i kritikken og mener regjeringen har gått i bresjen på flere punkter.

– Dette er kjent kritikk som vi har hørt fra flere hold på venstresiden denne perioden. Jeg er stolt av at regjeringen har ført en aktiv likestillingspolitikk på flere områder, og gått i bresjen for de kvinner som lever i vold, tvangsekteskap og under sosial kontroll, sier Horne til ABC Nyheter.
Horne sier regjeringen har løftet frem vold mot kvinner som en av deres viktigste likestillingssaker.
– Vi har økt straffene for vold i nære relasjoner fra 6 til 15 år, innført offeromsorgskontor i alle politidistriktene og bare for i år har vi, sammen med Venstre og KrF, økt bevilgningene til kampen mot vold med en halv milliard kroner gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Da faller kritikken på sin egen urimelighet, sier hun og mener mye av kritikken er direkte feil:
– Bruken av midlertidige ansettelser har ikke gått opp, ifølge en rapport fra FAFO. Andelen kvinner som jobber deltid har heller aldri vært mindre enn i dag. Da vi tok over, jobbet 40 prosent av kvinnene deltid. I 2016 var tallet 37 prosent. Det var også 22.000 flere kvinnelige ledere i 2016 enn da vi tok over i 2013, sier Frp-statsråden og er i motsetning til rapporten positiv til den nye loven.
– I tillegg har vi lagt frem en ny likestillings- og diskrimineringslov, som skal fremme likestilling og hindre diskriminering. Loven styrker likestilling på flere områder, også for kvinner. Det skal også opprettes en ny likestillings- og diskrimineringsnemnd. Fra og med neste år skal de som opplever diskriminering få kortere saksbehandlingstid, og nemnda skal kunne ilegge oppreisning i diskrimineringssaker i arbeidslivet. Dette er historisk, sier Horne.
Les også: Sjekk om du er økonomisk likestilt