Tredje runde i ringen for Storbritannia og EU

Avgjørende spørsmål gjenstår når EU og Storbritannia mandag møttes til tredje forhandlingsrunde om betingelsene for britisk utmelding fra unionen.

På en felles pressekonferanse i EU-kommisjonens hovedkvarter krevde EUs brexit-forhandler Michel Barnier at Storbritannia begynner å forhandle mer seriøst.

– For å være ærlig så er jeg bekymret. Tiden går fort. Vi må begynne å forhandle seriøst, sa Barnier da han ønsket sin britiske motpart, David Davis, velkommen.

Ønsker klarhet

Barnier mener at britene ennå ikke har kommet med en skikkelig klargjøring av sine standpunkter, til tross for at de har utarbeidet en rekke dokumenter om hva de ønsker.

– Jo fortere vi fjerner tvetydigheten, desto fortere vil vi være i stand til å diskutere det framtidige forholdet og overgangsperioden, sier Barnier.

Davis forsvarte på sin side den britiske regjeringens forsøk på å forklare sine standpunkter, og han framholdt at dokumentene er resultat av «hardt arbeid og detaljert tankearbeid».

EU og Storbritannia er fortsatt dypt uenige i hva de bør bli enige om først: Storbritannias framtidige forhold med EU eller prisen britene vil måtte betale for skilsmissen.

Les også: Lam kan gi første Brexit-avtale

Tautrekking

Mandagens innledende møte er startskuddet for tre dagers intens tautrekking. Flere hundre personer på begge sider er involvert.

EU står fast på at det må være tilstrekkelig framgang på tre hovedområder, før partene kan diskutere hvordan det framtidige forholdet skal være. De tre områdene er selve skilsmissekostnadene, rettigheter for EU-borgere og kontrollen av grenseområdet mellom republikken Irland og den britiske provinsen Nord-Irland.

Britene vil forhandle parallelt om hovedspørsmålene og mener at enighet om framtidig handel kan bidra til å løse andre spørsmål. Denne framgangsmåten blir kontant avvist på EU-siden som ikke har lagt skjul på at tredje forhandlingsrunde møtes med lite håp om framgang i de grunnleggende spørsmålene.

Regningen for bruddet, det vil si britenes forpliktelser i EUs langtidsbudsjett, er det stor uenighet om. EU mener det er snakk om rundt 100 milliarder euro, mens man på britisk side angivelig tenker seg noe rundt 40 milliarder euro. EU-kilder sier man foreløpig ikke er opphengt i selve tallet, men snarere i prinsippene for hvordan britenes forpliktelser skal regnes ut.

Les også: Britene vil ha fortsatt åpen grense til Irland

Lei av britiske krav

Kilder i Brussel sier at man i kommisjonen er lei av å bli overøst med britiske krav og standpunkter som ikke gir noen detaljert oversikt over hvordan utfordringene skal løses.

Situasjonen på britisk side er komplisert etter at statsminister Theresa Mays forsøk på å styrke sin posisjon gjennom nyvalg endte med det stikk motsatte. Hun tapte flertallet i Parlamentet og styrer nå med støtte fra et lite, ultrakonservativt nordirsk parti, Det demokratiske Unionistpartiet.

Søndag ble det kjent at det britiske opposisjonspartiet Labour går inn for at Storbritannia skal delta i det indre marked og tollunionen vesentlig lenger enn til mars 2019, som er forhandlingenes sluttdato.

Les også: Opposisjonspartiet Labour går inn for «myk» Brexit