Listhaug vil gi asylsøkere rett til ulønnet arbeid

Tirsdag sender hun et forslag til forskriftsendring ut på høring.

– Det er meningsløst å ha folk gående rundt som ikke har noe å gjøre, sier Listhaug til NTB.

Gjelder bare supermottak

Tirsdag dro hun til Sana integreringsmottak i Larvik for å lansere forslaget. Larvik kommune er en av fem kommuner som har fått slike «supermottak». Foreløpig er det asylsøkere i disse som vil få tilbudet.

Dermed omfatter forslaget kun om lag 400 voksne asylsøkere.

– Det er fordi disse med stor sannsynlighet vil få bli i Norge. Vi har ingen interesse av å åpne for at folk som ikke vil få bli, skal få jobbe, sier Listhaug.

Målet er å sørge for at personer som mest sannsynlig blir værende i Norge fremover, kommer inn i arbeidslivet og blir i stand til å forsørge seg selv så raskt som mulig.

Les også: Listhaug om Faten-hets: Hun er først og fremst en jente

Ulønnet

Forslaget innebærer at asylsøkerne skal kunne ha ulønnet praksisplass i privat eller offentlig sektor, eller kunne utføre enkelte arbeidsoppgaver på mottaket der de bor.

Arbeidet skal komme i tillegg til og ikke i stedet for det arbeidet som allerede gjøres på mottakene av lønnet personell, ifølge forslaget.

Hensikten med å begrense arbeidsadgangen er å hindre at ordningen misbrukes til å dekke over for svart arbeid, heter det videre. Dessuten blir det enklere å føre kontroll med at praksisplasser og jobber som tilbys, er seriøse, og at arbeidet som utføres skjer innenfor regelverket.

Listhaug sier samtidig at hun ikke vil bli forbauset om det kommer reaksjoner på at asylsøkerne ikke vil få lønn for jobben de gjør.

Les også: Listhaug gjør det lettere å utvise psykisk syke

– Bedre enn ingenting

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener at forslaget kommer sent, men godt.

– Vi mener jo at de raskere må få adgang til lønnet arbeid. Men dette er bedre enn ingenting, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå til NTB.

– Alle bidrag som kan bidra til en raskere tilknytning til arbeidslivet er bra. Det er viktig at folk kommer i aktivitet og gjør noe meningsfylt, understreker hun.

En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tidligere i sommer viser imidlertid store forskjeller på kvinner og menn når det gjelder integrering. Men 70 prosent av menn under 30 år er i utdanning eller arbeid etter endt introduksjonsprogram, gjelder dette under halvparten av kvinnene.

– Vi har gjort ett grep som er viktig, nemlig å kutte kontantstøtten de første fem årene. Men dette må vi bare jobbe videre med. At mor blir integrert er viktig for at barna skal bli det, sier Listhaug.

Langt bak EU

Samtidig viser nye tall at Norge nå er blant de landene i Europa som tar imot færrest asylsøkere, ifølge Aftenposten. I snitt tar EU-landene imot tre ganger så mange flyktninger som Norge, i forhold til folketallet.

– Jeg er veldig glad for at vi har så god kontroll som vi har nå. Det gjør oss i stand til å sette inn ressursene på integreringsfeltet, sier Listhaug.

– Men det som ikke kommer fram i disse tallene, er at det vil komme mange nye på familiegjenforening. Det vil bli en utfordring i årene framover, sier hun.

Listhaug vil ikke unnskylde imam-utspill