Debatten om norske verdier:– Politikerne forstår ikke verdi-begrepet

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsbilde Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Professor i historie, Steinar Imsen, betegner debatten om norske verdier som fordummende, og Per Egil Hegge Hegge kan ikke se at samfunnet som institusjon ville tapt på det dersom brunosten forsvant. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fellesdusj, vafler, norsk suverenitet og barne-tv – i denne valgkampen raser debatten rundt begrepet «norske verdier».

Ola Borten Moe (Sp) og Linda Hofstad Helleland (H) har for eksempel hevdet at norske verdier er under angrep , mens Sylvi Listhaug (Frp) har påstått at KrF-leder Knut Arild Hareide sleiker imamer oppover ryggen . En tredje politiker som har uttalt seg om norske verdier er Hadia Tajik(AP).

ABC Nyheter har spurt en valgforsker, en professor i språkvitenskap, en tidligere redaktør og en professor i historie om hva de tenker om debatten.

Steinar Imsen er professor i historie og klassiske fag, Foto: NTNU
Steinar Imsen er professor i historie og klassiske fag, Foto: NTNU

– Fordummende debatt

Professor i historie, Steinar Imsen, betegner debatten om norske verdier som fordummende.

– Jeg synes debatten er tåpelig. Spørsmålet om hva som kjennetegner norsk kultur har ikke noe enkelt og entydig svar. Norsk kultur har variert over tid, og har vært betinget av sosiale forhold, regionale forhold og etniske forhold. Det siste gjør seg ikke minst gjeldende i dag, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han påpeker at folk i vårt land alltid har vært åpne for kulturimpulser utenfra, som vi så har bearbeidet til eget bruk.

– Å trekke inn spørsmålet om norsk kultur i dagens politiske debatt er bare fordummende, og vil i verste fall føre til unødig splid og motsetninger. Samtidig forteller det om politikernes lave refleksjonsnivå, sier han.

Les også: Støre: Valget handler om grunnleggende verdier

Grunnloven som norsk verdi

Finn-Erik Vinje, professor i nordisk språkvitenskap, synes norske politikere nærmest bruker begrepet «norske verdier» som et mantra i denne valgkampen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Professor emeritus Finn-Erik Vinje
Professor emeritus Finn-Erik Vinje

– Det er latterlig hvis alt skal opphøyes til å være en verdi. Det virker som at flest mulig ønsker å fremstå som politikeren med flest verdier. Det fører helt galt av sted, sier han til ABC Nyheter.

Vinje mener man må ta utgangspunkt i grunnloven dersom man skal snakke om norske verdier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Grunnloven er å betrakte som en katalog over norske verdier. Det innebærer verdier som religionsfrihet, respekt for andre meninger, trykkefrihet, likhet for loven, rettssikkerhet og likestilling, mener han.

Vinje sier han først og fremst forstår en kultur som en konkretisering av begrepet verdi, og at han derfor ikke anser brunosten som en norsk verdi.

– Å spise brunost er i større grad en norsk kultur som består av mer hverdagslige og konkrete utfoldelser. Verdier har i større grad åndelig, sjelelig og dialogisk forankring, sier han.

Les også: 10 norske ord som ikke lar seg oversette

– Tillit limet i samfunnet

Per Egil Hegge, som har en egen språkspalte i Aftenposten, ser på tilliten i samfunnet som en definerende norsk verdi.

Per Egil Hegge er journalist, forfatter og tidligere redaktør av Aftenposten.
Per Egil Hegge er journalist, forfatter og tidligere redaktør av Aftenposten.

– Tillit er limet i samfunnet. Det viser seg i alt fra tillit til de som skal gjøre en jobb i det offentlige, til å kunne legge fra seg ting uten at andre stjeler det. Denne tilliten er mange utlendinger forundret over. Hvis denne verdien går i oppløsning, vil noe viktig gå tapt, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hegge ser heller ikke brunost eller barne-tv som viktige norske verdier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Matvarer er noe annet enn et verdigrunnlag. Samfunnet som institusjon ville ikke tapt på det dersom brunosten forsvant, avslutter han.

Les også: Listhaug ut mot Støre om gammel strid

– Forstår ikke hva begrepet innebærer

Valgforsker Anders Todal Jenssen tror debatten om norske verdier vil ha en beskjeden betydning for valget, så fremt ikke nye interessante koblinger dukker opp. Likevel vil han ikke betegne debatten om norske verdier som «tullprat».

Valgforsker Anders Todal Jenssen tror debatten om norske verdier vil ha en beskjeden betydning for valget, så fremt ikke nye interessante koblinger dukker opp.
Valgforsker Anders Todal Jenssen tror debatten om norske verdier vil ha en beskjeden betydning for valget, så fremt ikke nye interessante koblinger dukker opp.

– Partiene mener det nok dypt og inderlig. De tenker naturligvis på sine verdier som norske, fordi partiene tenker på seg selv som representanter for det felles beste. Sånn må det være, sier han.

Han tror imidlertid ikke at alle politikere forstår hva begrepet verdi innebærer.

– Det kan diskuteres hvor representative tolkningene til enkelte partier egentlig er. Noen vil sikkert være veldig opptatt av den kristne kulturarven og andre av at innvandrere truer den norske kulturen, men det er bare et mindretall av befolkningen som mener det, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jenssen anser verdier som noe universelt som ikke følger landegrenser.

– Verdier karakteriseres først og fremst som noe som oppfattes som et universelt gode, som en overordnet holdning som alle er enige i. Det være seg rent vann, ren luft, demokrati eller trygge skoleveier, sier han.

Jenssen tror årsaken til uklarheten rundt begrepet skyldes at verdier diskuteres forholdsvis sjeldent i den politiske elite. I tillegg mener han at det skal lite til før begrepene renner ut i sanden når man skal utøve praktisk politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det som skiller partiene i verdispørsmål er ikke om de er enige eller uenige i verdien, men hvor høyt de prioriterer de ulike verdiene, og hvilken konsekvens det får for politikken, sier han.

For eksempel viser han til Norges forhold til Kina, hvor hensynet til sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet og rettssikkerhet, må veies opp mot fred og et godt samarbeid med Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man er enige om ytringsfriheten og om viktigheten av en rettsstat. Så kommer det praktiske inn - hvordan skal man forholde seg til en stormakt?

Han tror dermed at verdigrunnlaget til partiene farges av hvorvidt partiene er i opposisjon eller ikke.

– Da Arbeiderpartiet satt i regjering kritiserte Høyre dem for at de ikke tok vare på menneskerettighetene i sitt forhold til Kina. I sommer, da Liu Xiaobo døde, var rollene snudd, avslutter han.

Les også:

Tre ting jeg lærte av å vokse opp på Nordstrand

Quiz: Hva kan du om de politiske partiene i Norge?