Solberg: Verden er mindre trygg

Terrortrusler og sikkerhetspolitiske spenninger har gjort verden farligere og mindre forutsigbar de siste fire årene, sier statsminister Erna Solberg (H). 

Verden er mindre forutsigbar, konkluderer statsminister Erna Solberg (H). Her sammen med sjefen for Marinejegerne, Petter Hellesen, ved Ofotfjorden i mai. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Verden er mindre forutsigbar, konkluderer statsminister Erna Solberg (H). Her sammen med sjefen for Marinejegerne, Petter Hellesen, ved Ofotfjorden i mai. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

En rekke kriser og uventede politiske vendinger har preget Solbergs fire år som norsk statsminister. Oljeprisfallet skapte en økonomisk nedtur som Norge ennå ikke er kommet helt opp av. Flyktningkrisen i 2015 satte det norske mottaksapparatet på harde prøver, og de politiske spenningene er ikke blitt mindre mellom Norge og Russland.

Utenfor landets grenser raser krigene i Syria og Jemen videre, Tyrkia har tatt nye lange steg i retning av det autoritære, Nord-Korea fortsetter utrettelig å skyte opp sine raketter, Storbritannia har stemt fram sitt brexit, USA har gitt verden president Trump og det ene grusomme terrorangrepet avløser det andre – også i Europa.

– Verden er blitt farligere på grunn av terroren og mer usikker og uforutsigbar på grunn av sikkerhetspolitikken, konkluderer statsministeren når hun oppsummerer fireårsperioden.

Les også:Forsvarssjefen: Tilstanden i Forsvaret er svak

Økte budsjetter

Solberg konstaterer at tidene har forandret seg siden murens fall, da mange land tok ut det hun beskriver som en «fredsgevinst» og reduserte sine forsvarsbudsjetter.

– Nå er vi nødt til å øke forsvarsbudsjettene i NATO, ikke minst fordi Russland har betydelig større militær kapasitet og kampkraft enn før.

Erna Solberg gikk til valget i 2013 med løfter om å trygge Norge og heve norsk beredskap. Den mye omtalte rapporten fra Riksrevisjonen om sikring av bygg og viktig infrastruktur brukes av opposisjonen som indikasjon på at regjeringen hennes har mislyktes.

– Stortinget kunne ha gått igjennom hvert eneste sikringstiltak på listen og fått til svar at resultatene nå er mye bedre enn de var da Riksrevisjonen gjorde sine undersøkelser. Vi har tatt selvkritikk for situasjonen i 2015. Den var for dårlig, sier hun.

Les også:Flertallet tror ikke at Forsvaret kan forsvare Norge

– God beredskap

Rapporten fra Riksrevisjonen er heller ikke et godt mål på den samlede norske beredskapen, framholder statsministeren.

– Rapporten tar for seg én liten bit, nemlig hvordan vi har sikret enkelte bygg med planer. Norsk beredskap favner selvsagt mye bredere enn dette, sier Solberg.

Hun hevder norske beredskapsstyrker er bedre trent og har større operativ evne enn før, så vel i Forsvaret som i politiet.

– Budsjettene til beredskapstroppen er doblet, vi har topptrente IP3-styrker fra politiet på over 1.000 mann rundt om i hele landet, og vi har sørget for at responstiden er romstere for helikoptrene på Rygge og Bardufoss. Vi har jobbet systematisk for å bedre beredskapen – og den er blitt bedre i hele landet, hevder statsministeren.

Les også:Forsvaret vil plassere langtrekkende luftvernraketter i Trøndelag

Tre faktorer

– Ja, verden er blitt farligere, sier NUPI-forsker Iver B. Neumann.

At han konkluderer på samme måte som statsministeren, skyldes først og fremst at tre konkrete faktorer er forsterket siden 1990-tallet. At land som Russland, Iran, Tyrkia og Kina er blitt mer framoverlente og selvsikre i utenriks- og sikkerhetspolitikken, er faktor nummer 1.

– Men viktigere er at USAs vilje til å være verdens ledende makt ikke er like åpenbar som før. Det var en utvikling som startet under Obama, men Trump gjør dette enda vanskeligere ved at han er så uforutsigelig, sier Neumann.

Nye aktører med større spillerom på den internasjonale arena, først og fremst terrorister, er en tredje faktor.

– Men her opptrer presse og politikere ganske historieløst. Terrortrusselen er historisk ikke spesielt stor i vår del av verden. Terror rammet langt flere på slutten av 1800-tallet, sier Neumann.

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden