Meny

Regjeringen gir 60 millioner til rydding av plast langs kysten

Illustrasjonsfoto fra Frierstranda på Herøya i Porsgrunn. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen deler ut ytterligere 25 millioner kroner til organisasjoner som vil rydde kysten for plast. Polarinstitutt-forsker mener mye arbeid gjenstår.

Hittil i år har regjeringen totalt bevilget 60 millioner kroner til å rydde strandkanten og sjøbunnen for plast.

Det var Venstre som fikk gjennomslag for pengene til plastrydding i årets revisjon av statsbudsjettet.

– Jeg mener plast i havet er Norges mest akutte miljøproblem som vi må ta tak i så fort som mulig. Vi har bare så vidt skrapet borti det enorme problemet, sier Rebekka Borsch, stortingsrepresentant for Venstre.

Før sto frivillige for all rydding av strender og sjøbunn i Norge, men for to år siden fikk vi en tilskuddsordning mot forsøpling av havet.

Plasten på strendene utgjør mellom 10 og 15 prosent av all plast i havet, mens omtrent 70 prosent ligger på havbunnen.

Venstre-politikeren innrømmer at strandrydding bare løser en liten del av et plastproblemet.

– Det er litt kosmetisk, men nå blir folk mer bevisste på hvor stort plastproblemet er, slik at viljen til å bruke mye penger på opprydning og forebygging blir større.

Hun mener neste nødvendige steg er å få den maritime næringen med på laget for å hindre at søpla går i havet.

Estetikk

Seniorforsker ved Norsk polarinstitutt, Geir Wing Gabrielsen mener pengestøtten er et bra tiltak for å rydde strendene langs norskekysten.

– Det handler jo mye om estetikk og at folk ønsker å se at det er rent på stranden de besøker. Det er fint, men vi vet at hovedmengden av all plast er på havbunnen, og vi har en stor utfordring med å rydde plasten der, sier Gabrielsen, som til daglig forsker på miljøgifter og plastforurensning på Svalbard.

Samtidig tror seniorforskeren at pengene setter søkelys på plastproblemet i havet. I fjor ryddet nærmere 19.000 personer totalt 870 kilometer langs norskekysten.

– Jeg er glad for å se et så stort engasjement blant voksne og barn, og det er ingen tvil om at de bidrar positivt. Men vi har en lang kystlinje, og det er klart at 870 kilometer bare er toppen av isfjellet, sier Gabrielsen.

En plastmilliard

Greenpeace støtter regjeringens økte innsats for å stoppe plastforurensningen av havet her hjemme, men mener neste skritt må være å øke innsatsen globalt.

– I tillegg til å ta en lederrolle for å lande en internasjonal avtale mot plastforurensing må Norge bidra med en plastmilliard til tiltak som stopper plastforurensningen globalt, sier havrådgiver i Greenpeace Norge, Halvard Haga Raavand.

Engasjerer barn

Bækkelaget Sportsklubb, arrangørene bak Norway Cup, er blant dem som er tildelt støtte. Før lagene møtes til verdens største fotballturnering for barn og unge begynnelsen av august, blir de oppfordret til å rydde en strand i sitt distrikt. Laget som samler inn mest avfall, blir premiert.

Også Naturvernforbundet, Brunstad kristelige menighet i Bergen og Nordic Ocean Watch er blant dem som er tildelt støtte. Sistnevnte skal rydde sjøbunnen. Ved hjelp undervannsdroner kartlegger de marin forsøpling og bruker dykkere for å hente søppelet opp.

Plast-hvalen

Miljødirektoratet fikk inn over 200 søknader om pengestøtte til plastrydding i år. Det er nesten tre ganger så mange som i 2016.

Det omfattende problemet fikk mye oppmerksomhet da en gåsenebbhval i februar i år måtte avlives på Vindenes på Sotra. Hvalen hadde store mengder plastavfall i magesekken.

– Vi tror at gåsenebbhvalen som ble funnet med 30 plastposer i magen, har blitt en vekker for mange og har vist hva marin plastforsøpling i ytterste konsekvens kan føre til, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

I mai ble 35 millioner kroner fordelt på ulike organisasjoner som vil rydde plast i strandkanten eller på sjøbunnen.

Populært