Flyktninghjelpen om situasjonen i Myanmar:– Minoriteter blir daglig fordrevet fra sine områder grunnet økonomiske interesser

Aung Latt, 8, og hans lillebror Naw Aung, 3, bor sammen med sin mor og sin storesøster i Mansi Camp for internt fordrevne mennesker. I 2011 måtte familien flykte fra gården de bodde på. Faren til barna døde i en kamp for to år siden.
Aung Latt, 8, og hans lillebror Naw Aung, 3, bor sammen med sin mor og sin storesøster i Mansi Camp for internt fordrevne mennesker. I 2011 måtte familien flykte fra gården de bodde på. Faren til barna døde i en kamp for to år siden. 
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes ingen strategi for konfliktløsning i landet. Det sier ekspert om landet Børge Brende besøker denne uken. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

FNs handlingplan i Myanmar viser at det er særlig behov for:

  • Trygg tilgang til mat og et livsgrunnlag (384.000 mennesker)
  • Helsetjenester (474 ​.000 mennesker)
  • Livreddende ernæring (122.000 barn)
  • Beskyttelse mot vold og overgrep (244.000 mennesker),
  • Et tak over hodet (219.000 mennesker)
  • Rent vann og sanitære tjenester (356.000 mennesker)
  • Behov for utdanning (141.000 mennesker)

KILDE: Flyktninghjelpen

Etter flere tiår med millitært diktatur og undertrykkelse skulle man tro på stadig bedrede forhold etter at et delvis demokrati ble innført i Myanmar.

Flyktninghjelpen, som arbeider i 11 provinser i Myanmar, frykter imidlertid at næringslivssatsingen overskygger viktigheten av den helt nødvendige humanitære bistanden i landet.

– Vi ser i vårt daglige arbeid at minoriteter fortsatt blir fordrevet fra sine områder grunnet økonomiske interesser. Det finnes flere «spesielle økonomiske soner» som ofte fører til en økning av internt fordrevne som et resultat, sier Jochen Peters som er leder for SIRP Konsortium(Southeast Infrastructure Rehabilitation Prosject).

Lokalbefolkningen i Myanmar får med andre ord fremdeles ikke dra fordelen av de enorme naturresursene landet har å by på.

Les også: – Verre for minoritetene i Myanmar nå, enn under millitærdiktaturet

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mennesker med behov for humanitær hjelp

Påstanden kan sies å stemme overens med statistikken. I Myanmar finnes det ifølge Flyktninghjelpen nesten 650. 000 mennesker på flukt - alle med behov for humanitær hjelp. Landet er på Flyktninghjelpens liste over de ti mest neglisjerte fluktkrisene i verden.

Prasant Naik, Flyktninghjelpens landdirektør i Myanmar, forteller i samme pressemelding at det hittil i år er mindre enn 40 prosent av behovet for nødhjelp i landet som er dekket.

Jochen Peters er bekymret over tallene.

– Når man ser overskriftene i media, kan man få inntrykket av at Myanmar begynner å ta form som en stabil stat. Det er ikke tilfellet, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han viser til begrenset tilgang til sentrale tjenester som vannforsyning og tilgang til strøm som to eksempler på behovet for humanitær bistand. I tillegg er utdanningstilbudet svært begrenset i store deler av landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
73 år gamle Labang Lu drømmer om å bli gravlagt sammen med sin ektemann. Foto: Ingrid Prestetun
73 år gamle Labang Lu drømmer om å bli gravlagt sammen med sin ektemann. Foto: Ingrid Prestetun

Flyktninghjelpen savner fremdeles elementære tiltak i form av humanitær bistand.

Peters viser forslagsvis til hvordan Flyktninghjelpen har utviklet identitetspapirer til lokalbefolkningen - et tilbud han mener bør tilbys flere steder.

– ID- papirer er et gode svært få i landsbyene har hatt kunnskap om eller tilgang til før Flyktninghjelpen tok tak. ID - kort er som de fleste vet avgjørende for å kunne ha rett til for eksempel behandling eller utdanning.

Han sier at mange av de Flyktninghjelpen har møtt, ikke visste om sine egne rettigheter.

Les også: Myanmar i villrede etter ett år med Suu Kyi

Ingen strategi for konfliktløsning

Et annet problem Peters trekker frem, er konfliktene mellom minoriteter i landet.

Peters forteller at det totalt finnes 130 forskjellige minoriteter som fører til store spenninger i landet.

Faren til muslimske Manu Sein ble halshugget i 2012. Hun bor i campen for internt fordrevne etter at huset hennes ble brent ned. Hun håper på en snarlig løsning på konfliktene i landet. Foto: Ingrid Prestetun
Faren til muslimske Manu Sein ble halshugget i 2012. Hun bor i campen for internt fordrevne etter at huset hennes ble brent ned. Hun håper på en snarlig løsning på konfliktene i landet. Foto: Ingrid Prestetun

– I nordøst har dette ført til konflikt mellom etniske minoriteter og det millitære. I sørøst har det vært en rekke kamphandlinger. Man ser også en stor grad av antimuslimske holdninger. Slik vi ser det finnes det ingen strategi for konfliktløsning i landet. Det finner vi dypt problematisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Landets leder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, som er en av personene Brende skal møte i MyanMar, har tidligere blitt kritisert av internasjonale aktører for å ignorere det som skjer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Suui Kyi benekter etnisk rensing

Brende uenig

Utenriksministeren kjenner seg ikke igjen i Flyktninghjelpens bekymring knyttet til norske investeringer. Han mener at Norges initiativer i landet først og fremst skaper utvikling i landet.

Norge er engasjert innen blant annet utdanning, næringsliv, energi og klima. Dette er initiativer som skaper utvikling og arbeidsplasser og bidrar til at Myanmar på sikt kan gå fra å være et utviklingsland til et mellominntektsland, sier Brende.

– Hvilke planer finnes for å bidra til konfliktforebygging og holdningsarbeid mellom minoritetene i Myanmar?

– Norge har et stort engasjement for å bidra til en inkluderende utvikling i Myanmar, og er opptatt av at den skal favne alle etniske minoriteter. Dette er en viktig prioritet i vårt engasjement i fredsprosessen, og vi gir derfor støtte til de etniske gruppenes deltakelse, svarer Børge Brende til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han legger til at det er de humanitære behovene som er styrende.

Kritikken av den norske bistanden på naturressurs og miljøområdet var tidligere oppe i en Fafo - rapport laget for NORAD i 2015.

Les også: Disse landene gir homofile fengsel eller dødsstraff

Har hjulpet 200. 000

Flyktninghjelpen har jobbet i Myanmar siden 2008. I 2016 hjalp Flyktninghjelpen over 200 000 mennesker i landet. De bistod befolkningen med å skaffe dem tak over hodet, de støttet utdanningsprogrammer, hjalp dem med juridisk støtte og rådgivning. I tillegg har 17 000 mennesker fått tilgang til rent vann og sanitæranlegg ved hjelp av Flyktningehjelpen.

En halv million fordrevne og marginaliserte mennesker har også fått tilgang til grunnleggende rettigheter gjennom Flyktninghjelpens arbeid med utstedelse av ID-papirer.

Les også:

Brende leverer tilbake buddhastatue

Millitærfly savnet i MyanMar - vrakgods funnet i sjøen