Høyesterett lar Trump delvis innføre omstridt innreiseforbud

Amerikansk høyesterett skal nå ta stilling til president Donald Trumps omstridte innreiseforbud for personer fra seks muslimske land, et forbud domstolene i USA inntil videre har satt en stopper for. Foto: AP / NTB scanpix.
Amerikansk høyesterett skal nå ta stilling til president Donald Trumps omstridte innreiseforbud for personer fra seks muslimske land, et forbud domstolene i USA inntil videre har satt en stopper for. Foto: AP / NTB scanpix. Foto: NTB scanpix

USAs høyesterett har gitt president Donald Trump delvis medhold i å stenge USAs grenser for personer fra seks muslimske land i 90 dager.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I tillegg får Trump-administrasjonen lov til stanse USAs flyktningprogram i 120 dager, men med ett bestemt unntak: Det vil ikke gjelde personer som har en troverdig tilknytning til personer eller instanser i USA.

Høyesterett nevner en hustru og en svigermor som eksempel på forhold som gir unntak fra forbudet. Det samme gjelder personer som er tatt opp ved amerikanske universiteter, eller som har en arbeidskontrakt med en virksomhet i USA.

Beslutningen kan tolkes som en seier for Trump i det som har vært den største rettslige kontroversen så langt i hans korte presidentperiode.

– Denne enstemmige beslutningen i Høyesterett er en stor seier for vår nasjonale sikkerhet. Som president, kan jeg ikke tillate at folk som ønsker å gjøre oss vondt, kommer inn i landet, sier presidenten i en uttalelse mandag.

Utvannet

Presidentordren Høyesterett vurderte mandag, er imidlertid langt mindre omfattende enn det presidenten i utgangspunktet ønsket seg.

Det opprinnelige innreiseforbudet presidenten beordret 27. januar ble raskt satt til side fordi det ble vurdert som grunnlovsstridig og diskriminerende mot muslimer.

Trump ønsket å innføre innreise- og visumstans i 90 dager for folk fra Irak, Iran, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen, full stans i USAs flyktningprogram i 120 dager, samt å stenge grensene for syriske flyktninger på ubestemt tid.

En revidert ordre ble utstedt i begynnelsen av mars. Trumps advokater omtalte det som en «midlertidig pause i immigrasjon, og i den nye versjonen var Irak fjernet fra forbudslista. Setningen om syriske flyktninger ble også fjernet.

Presidenten betegnet det nye direktivet som «utvannet», og kalte advokatenes omtale av presidentordren som «politisk korrekt».

– Jeg kaller det for det vi trenger, og det er, et INNREISEFORBUD, skrev han på Twitter.

Aktuelt: Trump hevder å ha fått en strålende idé

Stanset

Selv den utvannede versjonen ble imidlertid stanset. En føderal dommer satte tidligere i år presidentordren til side, og en ankedomstol i Virginia besluttet 25. mai at det nye innreiseforbudet inntil videre ikke kunne settes i verk.

Disse rettsinstansenes juridiske tolkning av direktivet ble imidlertid kritisert av dem som var tilhengere av forbudet, og ved begge ankedomstolene var det et mindretall av konservative dommere som mente kollegene gjorde en feil.

Dommerne hadde blant annet skrevet om presidentens motiver for direktivet i sine begrunnelser, mens de som dissenterte mente retten ikke kunne ta stilling til dette. Høyesterett har ikke tatt stilling til dette spørsmålet i sin midlertidige vurdering mandag.

Høyesterett skal ta endelig stilling til det omstridte reiseforbudet når de trer sammen igjen etter sommerferien i oktober.

Aktuelt: Schulz: – Kan ikke stole på uberegnelig Trump

Tre dager

I forrige uke uttalte Trump at innreiseforbudet ville tre i kraft 72 timer etter at det eventuelt ble godkjent av domstolene.

Administrasjonen hevder forbudet er nødvendig for å gjennomføre en intern gjennomgang av prosedyrene for hvordan de sikkerhetssjekker folk som søker visum til USA fra de seks aktuelle landene.

Et av spørsmålene Høyesterett skal ta stilling til i oktober, er hvorvidt direktivet lengre vil være relevant, ettersom det da vil ha passert over 90 dager.

Aktuelt:

Trump brøt id-tradisjon i Det hvite hus

Washington Post: Putin ga direkte instruksjoner om å svekke Clinton

Trumps innreiseforbud:

* President Donald Trump utstedte 6. mars gjennom en presidentordre et nytt, utvannet innreiseforbud. Forbudet skulle tre i kraft 16. mars, men ble i likhet med det foregående stanset av føderale domstoler.

* Forbudet omfatter de samme landene som før, unntatt Irak. Det betyr at nye visumsøknader fra borgere fra Iran, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen ville bli avvist i 90 dager.

* I motsetning til det opprinnelige forbudet skulle personer som allerede har gyldig visum til USA, ikke nektes innreise. Da det forrige forbudet ble innført, kansellerte USA nærmere 60.000 visum, noe som førte til at flere hundre personer ble anholdt på amerikanske flyplasser.

* I tråd med det opprinnelige forbudet skulle USAs flyktningprogram settes på vent i 120 dager. Men til forskjell fra det forrige får flyktninger som allerede har fått innvilget opphold, reise til landet.

* En annen endring er at innreisenekten på ubestemt tid for syriske flyktninger er fjernet. Ordlyden som innebar at kristne minoriteter skulle prioriteres, er også fjernet.

* Ordren innebærer i likhet med den første at ikke flere enn 50.000 flyktninger vil bli sluppet inn i USA i løpet av inneværende budsjettår. Under Barack Obama var grensen 110.000.

* 16. mars stanset en føderal dommer i Hawaii iverksettelsen av innreiseforbudet, og 30. mars besluttet den samme dommeren å forlenge den midlertidige forføyningen på ubestemt tid.

* En ankedomstol i Virginia besluttet 25. mai at Trump-regjeringens innreiseforbud fortsatt skal blokkeres. Regjeringen har anket beslutningen inn for høyesterett.

* Mandag 26. juni ga høyesterett grønt lys for at Trump-regjeringen delvis kunne innføre innreiseforbudet. Unntaket er de som har en troverdig tilknytning til USA, blant annet gjennom familie, studier eller arbeidskontrakt.

* Endelig punktum i saken er ikke satt. Høyesterett skal ta endelig stilling til anken når de trer sammen igjen etter sommerferien i oktober.

Personvernpolicy