Striden om bryggesjauernes rettigheter

Advokat: NHO og LO har lagt Høyesteretts Holship-dom i en skuff

Alt fortsetter tilsynelatende som før i norske havner trass i Høyesteretts dom i Holship-saken, og nye toner fra Oslo havnestyre.

BRYGGE-KRAV: Bryggearbeiderne i Oslo, som her demonstrerer for sin fortrinnsrett til lossing og lasting, har slett ikke krav på det, tross nytt signal fra Oslo havnestyre, mener advokat Nicolay Skarning. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter

BRYGGE-KRAV: Bryggearbeiderne i Oslo, som her demonstrerer for sin fortrinnsrett til lossing og lasting, har slett ikke krav på det, tross nytt signal fra Oslo havnestyre, mener advokat Nicolay Skarning. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter

Prinsippstrid om havnearbeid:

Stridens eple i rettssaken mellom Norsk Transportarbeiderforbund og spedisjonsfirmaet Holship, dreide seg om den gjeldende tariffavtalen ved 13 havner i Norge, inkludert Drammen og Oslo, som EFTA-domstolen har slått fast er ulovlig etter EUs lovverk.

Rammeavtalen om fastlønnssystem for havnearbeidere bestemmer at losse- og lastearbeidet ved havna skal utføres av de ansatte havnearbeiderne i havna.

ILO-konvensjon nr. 137 som Norge er tilsluttet, sier at havnearbeidere skal skaffes fast arbeid så langt det er mulig. Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeidet.

Det danskeide speditørfirmaet Holship som tidligere brukte havnearbeiderne i Drammen, begynte å bruke sine egne arbeidere fra 2013. De har Norsk Arbeidsmandsforbunds tariffavtale for vaskere.

10. april 2013 krevde Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) at Holship skulle følge rammeavtalen for havnearbeidere. Holship svarte ikke. NTF varslet boikottaksjoner og stevnet selskapet for Drammen tingrett for å avklare om boikott er lovlig.

19. mars 2014 dømte tingretten boikott av Holship som lovlig. Borgarting lagmannsrett kom til samme konklusjon 8. september 2014.

Holship anket til Høyesterett. Høyesterett ba 11. juni 2015 EFTA-domstolen om å gi sitt råd om hva som er i tråd med EUs lovverk. EFTA-domstolen er organet som avgjør hva som er i tråd med EUs regelverk for det indre marked, som Norge har påtatt seg å følge i og med EØS-avtalen.

EFTA-domstolen: Kom med sin uttalelse 19. april 2016. Den ga støtte til Holship mot bryggearbeiderne.

Høyesterett: Et flertall på 10-7 i Høyesterett ga 16. desember 2016 Holship rett.

Hva så? Den tapende part kan i alle EØS-relaterte saker anke til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Føyer ikke Norge seg etter ESAs avgjørelse, kan saken ankes inn for EFTA-domstolen, og da til endelig dom.

Stortinget har vedtatt at EFTA-domstolen er overordnet norsk Høyesterett i saker som omfattes av EØS-avtalen.

– Det er ikke uproblematisk at sentrale samfunnsaktører som NHO og LO tilsynelatende legger en høyesterettsdom i en skuff.

Det sier høyesterettsadvokat Nicolay Skarning til ABC Nyheter.

Den langvarige og bitre konflikten om de organiserte bryggesjauernes fortrinnsrett til å losse og laste i norske havner, endte som kjent med en høyesterettsdom 16. desember 2016.

Der vant Bedriftsforbundet, med Skarning som advokat, mot LO og Norsk Transportarbeiderforbund i den såkalte Holship-saken i Drammen havn.

Dommen fastslår at fortrinnsretten er i strid med EØS-reglene, trass i at LO-kongressene i 2013 og 2017 forgjeves vedtok at EØS må vike hvis det oppstår motstrid til norske arbeidslivslover eller tariffavtaler.

Les:  EU med knusende seier over norske bryggesjauere i Høyesterett

NHO-forening sitter på hendene

Nå er den pussige situasjonen oppstått at NHO og LO, trass i høyesterettsdommen, fortsetter å praktisere bestemmelsen i tariffavtalene de har inngått fram til 2018 i noen havner.

Administrerende direktør Are Kjensli i NHO Logistikk og Transport, blir vag når ABC Nyheter spør om fortrinnsretten i tariffavtalene med Transportarbeiderforbundet fortsatt er gyldige.

– Tariffavtalen gjelder. Så kan man diskutere om det er fortrinnsrett eller ikke.

– Hva mener dere?

– Det har jeg ikke lyst til å kommentere. For dette diskuterer vi med Transportarbeiderforbundet, sier Kjensli.

Som såkalt partshjelper for Bedriftsforbundet i Høyesterett, var NHO derimot klar i sin tale: Fortrinnsretten er brudd på EØS-lovginvningen.

I april klaget Nicolay Skarning på vegne av Bedriftsforbundet inn NHO og LO for Konkurransetilsynet, fordi de ikke erklærer bestemmelsen i tariffavtalen som ble dømt ulovlig i Høyesterett, for ugyldig.

Der vurderes saken fortsatt, forteller seniorrådgiver Sven Heidar Larsen til ABC Nyheter.

Les også:  LO-topp: – Holship-dommen rokker ikke ved havnearbeidernes fortrinnsrett

– EØS trumfer ILO-konvensjon

I andre havner, som Oslo, har de organiserte bryggesjauerne kjempet med ryggen mot veggen og delvis blitt skviset ut.

Etter byrådsskiftet i Oslo vedtok det kommunale havnestyret 15. juni at ILO-konvensjon 137, som sier at faste bryggearbeidere skal ha fortrinnsretten, skal gjelde i Oslo havn.

Men heller ikke her tror Skarning på endringer i praksis:

– Også Oslo Havn må bøye seg for Høyestretts dom i Holshipsaken. Det innebærer at EØS-avtalen går foran ILO-konvensjon 137, og at de organiserte bryggearbeiderne ikke kan ha fortrinnsretten til lossing og lasting, sier han.

Are Kjensli i NHO Transport og Logistikk syns det er underlig at Oslo havnestyre blander seg inn i spørsmålet om ILO-konvensjonen.

– Staten har ansvaret for å ivareta ILO på Norges vegne. Så langt jeg kan se, har ikke Havnestyrets vedtak noen betydning for spørsmål om havnearbeidernes fortrinnsrett etter tariffavtalen, sier Kjensli.

Løser Ap EØS-floken?

I spørsmålet om EUs eller norske regler skal ha forrang i norsk arbeidsliv, har LO nå slått seg til tåls med at Ap-leder Jonas Gahr Støre har varslet at ILOs kjernekonvensjoner skal inn i norsk Menneskerettslov hvis det blir et regjeringsskifte.

ILO137 er ikke blant kjernekonvensjonene.

– Det er utmerket at Støre vil ta inn disse kjernekonvensjonene i Menneskerettsloven. Men det ville ikke endret Høyesteretts avgjørelse i Holship-saken, bemerker advokat Nicolai Skarning.

Les også:   – Jeg er skremt over at LO-ledelsen stikker hodet i sanden overfor EØS

Prinsippstrid om havnearbeid:

Stridens eple i rettssaken mellom Norsk Transportarbeiderforbund og spedisjonsfirmaet Holship, dreide seg om den gjeldende tariffavtalen ved 13 havner i Norge, inkludert Drammen og Oslo, som EFTA-domstolen har slått fast er ulovlig etter EUs lovverk.

Rammeavtalen om fastlønnssystem for havnearbeidere bestemmer at losse- og lastearbeidet ved havna skal utføres av de ansatte havnearbeiderne i havna.

ILO-konvensjon nr. 137 som Norge er tilsluttet, sier at havnearbeidere skal skaffes fast arbeid så langt det er mulig. Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeidet.

Det danskeide speditørfirmaet Holship som tidligere brukte havnearbeiderne i Drammen, begynte å bruke sine egne arbeidere fra 2013. De har Norsk Arbeidsmandsforbunds tariffavtale for vaskere.

10. april 2013 krevde Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) at Holship skulle følge rammeavtalen for havnearbeidere. Holship svarte ikke. NTF varslet boikottaksjoner og stevnet selskapet for Drammen tingrett for å avklare om boikott er lovlig.

19. mars 2014 dømte tingretten boikott av Holship som lovlig. Borgarting lagmannsrett kom til samme konklusjon 8. september 2014.

Holship anket til Høyesterett. Høyesterett ba 11. juni 2015 EFTA-domstolen om å gi sitt råd om hva som er i tråd med EUs lovverk. EFTA-domstolen er organet som avgjør hva som er i tråd med EUs regelverk for det indre marked, som Norge har påtatt seg å følge i og med EØS-avtalen.

EFTA-domstolen: Kom med sin uttalelse 19. april 2016. Den ga støtte til Holship mot bryggearbeiderne.

Høyesterett: Et flertall på 10-7 i Høyesterett ga 16. desember 2016 Holship rett.

Hva så? Den tapende part kan i alle EØS-relaterte saker anke til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Føyer ikke Norge seg etter ESAs avgjørelse, kan saken ankes inn for EFTA-domstolen, og da til endelig dom.

Stortinget har vedtatt at EFTA-domstolen er overordnet norsk Høyesterett i saker som omfattes av EØS-avtalen.

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden