Høyre-veteranen mønstrer av

Du er en av de mest erfarne representantene som nå sier farvel til Stortinget. Vi får starte med et klassisk sportsspørsmål. Hva føler du nå?

– Det har vært et privilegium å få være stortingsrepresentant, og å få lov til å være et lite hjul i det maskineriet som former samfunnet.

Men du var klar for en periode til, og ble ikke nominert av ditt eget fylkesparti. Gjør det avskjeden verre?

– Jeg forlater dette huset med vemod, men med bare gode følelser. Jeg hadde ønsket en periode til. Jeg synes at etter hvert som jeg fikk trening i å være her, har jeg fått en ganske god forståelse.

Hva er din beste erfaring fra stortingslivet?

– Det må være de siste fire årene, hvor jeg har hatt ansvar for budsjettforhandlingene for Høyre. Det kjennes tilfredsstillende å se at det har lykkes disse fire årene. Jeg har fått være med å holde dette samarbeidet sammen.

Les også: – Bare ett klimaforslag fra Støre

Du har ledet Høyres politikere i finanskomiteen. Hvordan har det vært å være den som alltid må forsvare kompromissene og helheten?

– Det er litt utfordrende. Folk har ikke alltid forståelse for at deres saker ikke har nådd opp. Jeg har vært uhyre varsom med å fremme egne interesser. I disse årene har Høyre vært brobygger mellom Fremskrittspartiet og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Det har fungert godt, og vært helt nødvendig.

Har tålmodigheten din blitt utfordret?

– Jeg kom fra næringslivet og syntes nok politikk var saktegående. Jeg har definitivt blitt mer tålmodig. Tålmodighet er en kunst man til en viss grad må dyrke for å få til noe her.

Hva er den største endringen i norsk politikk siden du kom inn på Stortinget?

– Oljefondet er et helt nytt element. Da jeg kom inn i 2001 var det lite på fondet, men nå er hver åttende krone på statsbudsjettet fra Oljefondet. Det vesentlige må være at vi ikke bruker så mye at vi tar knekken på annen næring i landet ved å sette valutaen og rentene i spill.

Les også: Karin Andersen på Stortingets taletopp

Hva skal du ta deg til nå?

– Fram til september skal jeg bidra i valgkampen på vanlig måte. Jeg har vært med og lagt føringene for vår økonomiske politikk og må ut å slåss for den.

Økonomien er det viktigste?

– Den økonomiske politikken er helt sentral. Og det aller, aller viktigste er å legge til rette for å skape flere arbeidsplasser. Det er bærebjelken i velferdssamfunnet, Ikke skriv velferdsstaten, slik dere pleier, skriv samfunnet.

Du framstår ikke som typen som deretter vil gå rett over i pensjonisttilværelsen?

– Jeg eier jo fortsatt virksomheter nede i Vestfold, hvor jeg kan jobbe litt og bidra. Jeg interesserer meg for det. Så sitter jeg i tillegg i et par komiteer i Høyre, som gir meg litt jobb til høsten. Men det blir vel litt slakkere enn forhandlingene på Stortinget.

Les flere av Dagsavisens helgeintervjuer her!

Blir det mer frihet?

– På sett og vis får jeg igjen litt mer frihet. Men så mister jeg muligheten til å være med. Når du kommer litt opp i årene, sånn som meg, så tror jeg du holder deg friskere og mer ungdommelig når du jobber i miljøer hvor ting går raskt, og det er mye unge mennesker. Jeg føler meg ung i hodet.

72 år er en anselig alder. Hvordan har det vært å være Stortingets eldste?

– Mange har kanskje tenkt «Der går Stortingets eldste forbi», men det er ikke noe jeg har følt på som en ulempe. Det har medført en viss respekt at man har vært her en tid, og levd ganske lenge. Og ikke minst fått en viss erfaring som andre kan dra nytte av. Samtidig er jeg stort sett imponert over de ungdommene som er der i huset, fra ymse partier. Jeg synes de lærer dette fortere enn jeg selv gjorde.

Og i USA er det vel helt naturlig for folk på din alder å søke presidentembetet?

– Ja, jeg tvitrer ikke på langt nær så mye som presidenten der borte, men så er jo han også litt yngre enn meg. Vi vil nok få flere eldre også i det norske politiske livet. Folk lever lenger og er friskere, og går Birkebeineren og klatrer alle topper. Hvorfor skulle ikke disse også være med i det politiske livet?

Hvilket råd vil du gi de som møter opp som nyvalgte stortingsrepresentanter etter valget?

– Sørg for at det fagområdet du får, er det du som kan best av alle i ditt parti. Plutselig smeller det på det området. Da er det din tur, og da må du være forberedt. Du blir ikke rikspolitiker til å begynne med. Det skjer ved hardt arbeid. Huset er fullt av flinke rådgivere, men om du ikke kan ting selv, kan du heller ikke få gode råd.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)