Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Fylkesmannen bruker jordvern for å ta kvelertak på familien min, sa bonde Erling Hoem i Gjemnes kommune i ABC Nyheters artikkel 18. juni.
Til hans gledelige overraskelse varslet sønnen hans at han og familien kunne tenke seg å overta familiegården i Hoem-grenda, som nå er ett av tre av 22 bruk i drift.
Det forutsatte at far Erling flytter ut så begge parter får privatliv.
Så skjedde det at Fylkesmannen i Møre og Romsdal avslo søknaden om å skille ut 1,5 mål av en bratt eng til Hoems planlagte hus, med Stortingets sterke formaninger om å verne dyrket mark som begrunnelse.
Historien fikk Senterpartiets stortingsrepresentant fra fylket, Jenny Klinge, til å ta affære. Hun sendte et skriftlig spørsmål til landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp).
Les også: – Fylkesmannen bruker jordvern til å ta kvelertak på familien min
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Er det forskjell på retningslinjene for bruk av skjønn i fradelingssaker i tettbygde strøk i forhold til i grisgrendte strøk? ville Jenny Klinge vite i et skriftlig spørsmål landbruks- og matminister Jon Georg Dale nå har besvart.
Bakgrunnen er at myndighetene har tillat store arealer av gode kornåkre bli nedbygd i utkanten av tettbygde strøk, mens jordvernet blir praktisert absolutt i en liten teig av en eng som er så bratt at det ikke kan kjøres traktor der.
Klinge presiserer at streng bevaring av matjord er viktig, men at man bør bruke skjønn og ta hensyn til at unntak kan være nødvendig for å opprettholde bosetting og drift.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStatsråd Dale svarer at jordlovens forbud mot omdisponering av dyrket og dyrebar mark kan fravikes i spesielle situasjoner. Hensynet til bosetting kan være ett av momentene i vurderingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan framholder også at kommunene kan vise skjønn, og legge vekt på om hustomta ligger i grisgrendte strøk.
«Mens det i sentrale strøk er særlig viktig å sikre et sterkt jordvern og rasjonelle eiendommer, vil det i distriktene ofte være viktig å legge til rette for en bruksstruktur som sikrer bosettingen på best mulig måte», siterer han fra et rundskriv.
Les også: 8.100 dekar matjord borte – hvert år
Frps tredjekandidat ved stortingsvalget fra Møre og Romsdal, Jan Steinar Engeli Johansen, er langt klarere enn sin statsråd i saken om Hoems gård:
– Meningsløst paragrafrytteri om byggenekt, er Frp-Johansens syn på saken.
– Her har man altså en situasjon hvor man kan sikre videre drift av en familiegård, flere innbyggere som kan styrke en liten kommune, og en søknad som får kommunens velsignelse – og så skal fylkesmannen bruke jordvern som begrunnelse for avslag, når alternativet kan bli at enda mer jord går ut av drift, sier han i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg forstår godt om bonden synes dette er surrealistisk, og vil oppfordre familien til ikke å gi seg i saken, sier han.
– Svaret gjør meg enda mer trygg på at fornuften vil vinne frem om saken skulle komme til endelig behandling i departementet, sier Johansen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenLandbruks- og matminister har også en finte til Senterpartiet i sitt svar til Jenny Klinge.
Han påpeker at regjeringen har foreslått liberalisering av jordloven, konsesjonsloven, priskontrollen og bestemmelsene om deling av landbrukseiendommer.
– Senterpartiet har i de fleste tilfeller stemt mot slike nødvendige endringer som ville styrket den private eiendomsretten, bemerker Dale.
– Det som provoserer meg, er at han ikke svarer på det jeg faktisk skriver, sier Klinge til ABC Nyheter.
– I stedet for å svare på å skjønnet blir praktisert ulikt, går han heller til angrep på Senterpartiet for ikke å ha gått inn for lovendringer Frp har gått inn for, sier hun og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Selvsagt har vi ikke det, for vi er jo opptatt av et strengt jordvern. Men vi ønsker et rettferdig jordvern, at folk blir behandlet mest mulig likt og at fylkesmennene bruker best mulig skjønn.
– Syns du signalene fra statsråden kan styrke Hoems sak?
– Nei. Bonden er avhengig av at Fylkesmannen får et signal om å bruke et skjønn som tar hensyn til fortsatt bosetting og hva slags dyrka mark det er snakk om. Det må ikke bli sånn at det er lettere å få bygd ut mange, mange mål i sentrale strøk, enn å skille ut halvannet mål i ei bygd, sier Jenny Klinge.
Frp's Jan Steinar Engeli Johansen mener bøndene selv, som andre næringsdrivende, er de som er best skikket til å vurdere hvordan de kan sikre videre drift av sin næring.
– Da er det riktig av statsråden å trekke frem at Senterpartiet ikke akkurat er de som har stått i fremste rekke for å sikre bøndene større handlingsrom og selvstyre, sier han.
