Meny

I dag vernes det nye store skogsområder

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Men vi trenger mer lavtliggende og produktiv skog, sier Miljøorganisasjonen Sabima.

Områdene som  blir vernet:

Hedmark: Regnåsen og Hisåsen/ Granbekken og Drevja, Buberget Hemberget, Skarvberget og Tallåsen, Valsjøberget og Andråsberget, Lille Sølensjø, Tøråsen, Gråkletten, og en utvidelse av Eldåa naturreservat.

Oppland: Øytjernet

Østfold: Stiksåsen og Regimentsmyra.

Vestfold: Storås og Spirås

Telemark/Buskerud: Utvidelse av Fjellstulfjellet naturreservat

Aust-Agder: Dåsvassdalen

Vest-Agder: Birkelid

Hordaland: Tjongspollen

Nordland: Utvidelse og endring i forskrift for Simaklubben naturreservat

19 nye områder ble det besluttet at skal vernes, i det siste statsråd før sommeren onsdag.

Til sammen 94 kvadratkilometer er besluttet vernet. Dermed er over 3 prosent av Norges skogarealer vernet.

De 19 områdene er i hovedsak private områder som vernes gjennom ordningen om frivillig vern. Det betyr at det er skogeieren selv som har tatt intiativ til vernet.

Det synes Miljøorganisasjonen Sabima bare er positivt. 

– Det er bra at de verner så mange områder, nå er det viktig at vi holder tempo oppe i skogvernet, sier leder Christian Steel til ABC Nyheter.

Han mener det trengs mer penger for å klare det. For tempoet i vernet slås bare av tempoet i hogsten.

Les mer: Nye rekorder i både hogging og vern av skog

– På høy tid!

Trude Myhre i Vestfolds eventyrlige skoger. Foto Arne Nævra

Men for første gang siden Børge Brende var miljøvernminister, vernes det også store områder av Statskog sin skog.

– Nå har det stått stille på vern av statseid skog, mens de private skogeierne har vernet masse, sier skogsbiolog og rådgiver for biologisk mangfold i WWF, Trude Myhre, til ABC Nyheter.

Alle de områdene som ligger klare for vern i Hedmark, bortsett fra ett (Lille Sølensjø), er faktisk Statskogeide områder.

Myhre mener at utvidelsen av Eldåa naturreservat i Hedmark gjerne kunne vært større, men er fornøyd med at det nå vernes også i disse skogene.

– Men det er på høy tid at staten også stiller egen skog til disposisjon for vern, sier hun.

Her er noen av bildene som ble tatt i området da det ble utredet for vern:

Utsikt over eldre skog ved myområdene. Foto: Rein Midteng / Asplan Viak på oppdrag fra Miljødirektoratet

Les også: Mangler penger til vern av norsk skog

Dobbelt så mye må vernes

I Sabima er de også bekrymret for at det til nå bare har vært opp til private skogeiere å sørge for at vi i Norge verner skog.

– Vi ønsker oss absolutt ikke bort fra ordningen om frivillig vern. Men vi er bekymret for at denne ordningen nå har fått komplett monopol, sier Steel til ABC Nyheter.

Det Sabima og Steel er bekymret for, er at frivillig vern-ordningen gjør at bare visse typer skog blir vernet. Skog er nemlig ikke bare skog.

Stortinget har satt som mål at vi i Norge skal verne 10 prosent av skogen.

– For at det skal være noen poeng, må vi jo verne den skogen som inneholder flest av de mest truede artene, påpeker Steel.

I en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) som kom i begynnelsen av måneden, pekes det på det samme:

«For å nå Stortingets mål om 10 % vernet skog må dobbelt så mye skog vernes.»

Hedmark: Regnåsen og Hisåsen/ Granbekken og Drevja, Buberget Hemberget, Skarvberget og Tallåsen, Valsjøberget og Andråsberget, Lille Sølensjø, Tøråsen, Gråkletten, og en utvidelse av Eldåa naturreservat. Oppland: Øytjernet Østfold: Stiksåsen og Regimentsmyra. Vestfold: Storås og Spirås Telemark/Buskerud: Utvidelse av Fjellstulfjellet naturreservat Aust-Agder: Dåsvassdalen Vest-Agder: Birkelid Hordaland: Tjongspollen Nordland: Utvidelse og endring i forskrift for Simaklubben naturreservat Foto: Miljødirektoratet

Mangler visse typer skog

Rapporten er et resultat av en vurdering av status for skogvernet gjort av NINA, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU), BioFokus og Miljøfaglig utredning. Den viser at:

  • bare 2,9 prosent av den vernede skogen er produktiv
  • bare 0,7 prosent av skogen som har høy og svært høy bonitet (er svært produktiv) er vernet
  • bare 2,8 prosent av den lavtliggende skogen er vernet (under 300 moh)
  • bare 1,9 prosent av skogen som ligger i varme områder er vernet

Deres anbefaling er å verne mer av slik skog. De peker også på behovet for større områder og anbefaler dessuten å verne områder som kan ligge inntil allerede eksisterende områder med vernet skog.

Problemet er at dette er lett tilgjengelige skogsområder som er svært produktive også for skogeierne. Dermed er det kanskje ikke like fristende å verne de?

– Vi mangler rett og slett vern av lavereliggende områder med løvskog. Dette er de rikeste områdene med spennende biotoper og de mest truede artene, sier Steel.

– Disse artene er selvfølgelig også de mest utsatte, for de bor i de lettest tilgjengelige og mest lønnsomme områdene for skogeierne, fortsetter han.

(Saken fortsetter under)

En av kartleggerne undersøker en død stokk for arter på Råaråsen. Foto: Sabima

– Skogen i Krødsherad burde vært vernet

Et slikt område som nå hugges er skogen i Krødsherad. ABC Nyheter har flere ganger omtalt hogsten fordi området er nettopp slik skog som her etterspørres.

Hogst i Krødsherad. Foto: Trude Myhre / WWF

Les også:  Han ber Klima- og miljøvernministeren redde skogen i Krødsherad -igjen

Fant nye truede arter i skogen i Krødsherad - nå hugges den

– Det er helt åpenbart at skogen i Krødsherad burde vært vernet, sier Christian Steel.

– Av og til må staten kunne gripe inn og sørge for at slike områder ikke går tapt, mener han.

Han tror imidlertid at det bør være mulig å få til mer vern av lavtliggende og produktiv skog uten myndighetsbestemt vern.

– Skogeierne har tidligere gått ut og sagt at de kan lete etter slik skog. Så her må staten være tydeligere i bestillingen, mener Steel.

Les også:  Forbereder aksjoner mot hogsten i Krødsherad

Unik kystregnskog

Her ser me regnskog i landskapet ved Tjongspollen. Foto: Magnus Johan Steinsvåg/Fylkesmannen i Hordaland.

Ett av områdene som nå skal vernes, er en unik kystregnskog i en temperert sone.

– Dette er faktisk blant de bedre tempererte regnskogene vi har i Norge, sier en fornøyd biolog på telefon fra skogen til ABC Nyheter.

Reine Midteng arbeider for øyeblikket med å registrere forekomster av huldrestry, men deler gjerne noen betraktninger om de biologiske verdiene i de 19 områdene som nå ligger klare for vern. Kystregnskogen ligger på Bømlo og har vært klar for vern siden høsten 2016. Den ble utsatt vernet i runden før jul, i påvente av at regelverket fra og med 2017 skulle oppdateres slik at det ble presisert at erstatninger for vern av skog var skattefri også for sameiere.

Sotpraktbille (Melanophila acuminata) er en kresen art. Foto: Arnstein Staverløkk / Norsk institutt for naturforskning

Det eneste andre lavereliggende området i denne vernerunden, er Storås og Spirås i Vestfold. Noe Midteng også påpeker er svært synd.

– Men det er noen veldig flotte områder som blir verna dersom alle disse går igjennom, sier han til ABC Nyheter.

– De parrer seg i røyken

Han peker på at Statskogområdene i Hedmark har høye biologiske verdier.

Bråtestorkenebb er også en plante som trenger brann. Frøene til denne nydelige blomsten kan ligge årevis i jorden. Og først når temperaturen blir høy nok, som i en brann, kan frøene spire. Foto: NTB Scanpix

– Valsjøberget er for eksempel et stort område, noe vi også mangler, og der vokser det både gammel furuskog, granskog og det som heter fossrøykområder, forteller han.

Dermed inneholder området hele spennet fra fuktige områder rundt fossene og til den tørre gamle furuskogen.

– Her er det til og med noen brannfelt!

Les også:  Mens perleugla ligger og ruger hogde de hele leveområdet rundt henne

Det er et problem for flere arter at det brenner for lite skog i Norge - flere av artene er avhengig av brann og er dermed på rødlista fordi det er for lite av det.

– Den ene er sotpraktbillen som lukter brann på kilometers avstand. Så flyr de dit, parrer seg i røyken og legger eggene i de brente trestammene, forteller han.

Sotpraktbille er en truet art i Norge. Les mer det hos Artsdatabanken.

– En annen er bråtestorkenebb. Den trenger rett og slett brann for at frøene skal kunne spire, forteller biologen.

Bråtestorkenebb er også på rødlisten, som nær truet i Norge.

Begge disse, i likhet med 48 prosent av våre truede arter, lever nemlig i skogen.

--

22.06:2017, kl 15.48: Korrigert en tallfeil

Populært