Jordvern mot bønder i Møre og Romsdal:– Fylkesmannen bruker jordvern til å ta kvelertak på familien min

PARAGRAFRYTTERI? På toppen av denne bratte enga som stuper ned i Tingvollfjorden, vil Erling Hoem bygge sin kårbolig. En ung familie skal få overta en av de siste gårdene i drift i fraflyttingsbygda Hoem. Men Fylkesmannen er redd det vil føre til fragmentering av jordbruksland, og sier nei.
PARAGRAFRYTTERI? På toppen av denne bratte enga som stuper ned i Tingvollfjorden, vil Erling Hoem bygge sin kårbolig. En ung familie skal få overta en av de siste gårdene i drift i fraflyttingsbygda Hoem. Men Fylkesmannen er redd det vil føre til fragmentering av jordbruksland, og sier nei. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

I Trondheim har myndighetene tillatt nedbygging av 236 dekar fine kornåkre - hvert år i snitt. I en bratt eng i Gjemnes kommune nektes bonde Erling Hoem (65) å bygge kårbolig på 1,5 dekar av en bratt eng. Der praktiseres nasjonale regler for jordvern absolutt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

GJEMNES (ABC NYHETER): – På 60-tallet var det 22 bruk som livnærte seg på jordbruk i grenda her. I dag er vi tre gubber igjen. Og nå føler jeg at Fylkesmannen i Møre og Romsdal tar kvelertak på familien vår.

En forbitret bonde Erling Hoem i bygda Hoem står med gras til knes på toppen av en bratt eng der kuer kan beite, men ingen traktor kan kjøre og pløye til åker.

Nylig fikk han en overraskende hyggelig melding fra sin sønn, som sa at han, kone og to barn gjerne vil overta gården. Dermed ville den aldrende bygda få oppleve ung tilflytting. Og sjuende generasjon i familien ville opprettholde driften der.

To andre, yngre familier vurderer å følge etter. De avventer hva som skjer.

– Nå er jeg kjempeglad for at sønnen min og hans familie vil overta. De ønsker at de og jeg som kårkall skal bo som andre folk, privat. Løsningen var at jeg skulle bygge nær gården, men ikke på selve gården, forteller Hoem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men nå opplever vi at Fylkesmannen i Møre og Romsdal hindrer dette, ved å nekte å bruke menneskelig skjønn, legger han til.

Hoem har en mannsalder drevet det som blir karakterisert som kommunens mest tungdrevne gård. Nå forbyr Fylkesmannen i Møre og Romsdal ham å bygge en kårbolig som gjør at en ung familie skal overta.

I motsetning til hva som skjer nær tettbygde strøk, tolker Fylkesmannen de nasjonale retningslinjene for vern av matjord absolutt her.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dilemmaet er at Hoem og kommunepolitikerne tror den strikse holdningen tvert imot kan føre til at mer matjord gror igjen, dersom myndighetene stikker kjepper i hjulene for at nye generasjoner overtar gårdsbruk i marginale områder.

Kornåkre nær byen: OK. Hoem: Nei

Hoem senior har sett seg ut den eneste aktuelle tomta på eiendommen der han kan bygge et hus, rett overfor gårdsbruket der han er sjette generasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommunen jublet. Et enstemmig formannskap vedtok dispensasjon fra reglene om fradeling av et lite jordstykke på halvannet mål i enga.

Men det satte Fylkesmannen en stopper for i et brev 23. mars.

Mens Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt dispensasjon til boligbygging på store kornarealer nær Trondheim, mener statens mann i Møre og Romsdal, med eks-Frp'er Lodve Solholm på topp, at man her i utkanten ikke får bygge ned jordbruksarealer som ikke engang er egnet til maskinell drift.

«... så vil man i fortsettelsen kunne få et temmelig fragmentert jordbrukslandskap.», begrunner Fylkesmannen sitt avslag på søknaden - i en bygd der det aktive jordbruket er i ferd med å dø ut.

– Jeg skjønner jordvern er viktig. Men du tar ikke vare på jorda bare med paragrafer. Du må bruke skjønn og forstå at det er folk som sikrer kulturlandskapet, bemerker Erling Hoem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han peker over på andre siden av Tingvoll-fjorden:

– Ser du den vesle lysningen der? Det er enda et småbruk som nettopp er fraflyttet og er i ferd med å gro igjen, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke tatt hensyn til at Hoem og Indre Gjemnes trenger tilflytting. Det kan virke som at Fylkesmannen prøver å være vanskelig, sier Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling (Sp) til Romsdals Budstikke om striden Hoem-familien har havnet i.

De klager nå saken inn for en sette-fylkesmann, der Sør-Trøndelag er oppnevnt.

Til sammenlikning ønsket landbruksminister Jon Georg Dale ikke at vern av matjord skulle være med i de nasjonale transportplanene. Det omgjorde Stortinget.

Les: Landbruksministeren ville ikke ha jordvern i transportplaner

– Mennesker viktig for jordbruket

BRUK SKJØNN! Oppfordringen fra bonde Erling Hoem er klar til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som nå skal vurdere søknaden om å bygge kårbolig i beitemarka rett overfor den gamle familiegården. I tettbygde strøk slipper myndighetene bolig-, vei- og kjøpesenterbyggerne villig til på kornåkre. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
BRUK SKJØNN! Oppfordringen fra bonde Erling Hoem er klar til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som nå skal vurdere søknaden om å bygge kårbolig i beitemarka rett overfor den gamle familiegården. I tettbygde strøk slipper myndighetene bolig-, vei- og kjøpesenterbyggerne villig til på kornåkre. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Erling Hoem minner om at fylkesmann Lodve Solholm og landbruksdirektør Frank Madsøy lovpriste betydningen av landbrukets kulturlandskap i en kronikk i Romsdals Budstikke 1. april.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men det skal altså ikke være folk her til å opprettholde kulturlandskapet, bemerker bonden syrlig.

Han mener målet om å verne den begrensede, norske matjorda best kan oppnås ved at aktive, unge bønder får bidra positivt til matproduksjon og kulturlandskap i en utkantbygd.

– Når den unge generasjonen kommer med en sånn gladmelding, er det rart å få en sånn reaksjon fra Fylkesmannen, uten at de har tatt seg en times tur hit engang, for å se på forholdene. Dette angår tre generasjoner, sier Erling Hoem.

Kontrasten mellom avslaget her, kunne ikke vært større til myndighetenes velvilje til å bygge ned atskillig bedre jordbruksjord i bynære strøk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra 2004-2015 ble 25.300 dekar jordbruksarealer nedbygd til boligformål, hovedsakelig i og nær tettsteder, ifølge en rapport SSB i samarbeid forskningsinstituttet NIBIO publiserte 6. juni. I alt er 97.600 dekar dyrkbar jord bygd ned til ulike formål i perioden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge rapporten har det årlig blitt bygd ned i gjennomsnitt 11 dekar jordbruksjord i Gjemnes, mot 236 i Trondheim kommune, som er en av verstingene i forbruk av prima matjord.

Les også: 8.100 dekar matjord borte – hvert år

Advarer kårkall mot lukt

På nasjonalt plan har Stortinget skjerpet ønsket om å passe bedre på dyrkbar jord, som bare 3,7 prosent av Norges areal er egnet til.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal viser naturlig nok til at man må være lojale mot det målet, i sitt skriv i saken.

FULLDYRKET? Fylkesmannen insisterer på at den bratte enga kuene til Erling Hoem nå beiter på, er å betrakte som fulldyrket. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
FULLDYRKET? Fylkesmannen insisterer på at den bratte enga kuene til Erling Hoem nå beiter på, er å betrakte som fulldyrket. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

De omtaler imidlertid tomta Erling Hoem ønsker å bygge på, som «fulldyrka». I virkeligheten er enga så bratt at det ikke er mulig å dyrke den maskinelt.

Fylkesmannen, som ikke har vært på befaring her, en times tur fra kontoret i Molde, hevder også at tomta er «omkranset av jordbruksareal». ABC Nyheter så ved selvsyn at det eneste som kan dyrkes opp dersom naboen skulle ønske det, er en smal stripe eng opp mot bygdeveien, på den ene siden. På den andre siden er altså brattlendet som ikke er mulig å dyrke opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv flirer Erling Hoem også av Fylkesmannens påpekning av at det vil være uheldig for en bolig på denne utskilte eiendommen, som senere kan selges, at det drives jordbruk der, noe som medfører «støy, lukt og partikkelspredning for de som skal bo på parsellen.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vedkommende er meg, og jeg har gått og tråkka i dette hele livet! bemerker Hoem.

Les også: Nye Veier AS setter i gang motorveibygging uten jordvern som krav

– Kan gi uheldig presedens

Fylkesmannen avviser også Gjemnes kommunes begrunnelse for å si ja til Hoem, med at det omsøkte arealet er bratt og ikke drives maskinelt.

«Til dette må det bemerkes at jordvern er et tema som favner bredere enn til den direkte nedbyggingen som hustomten vil medføre. Ved å plassere et hus slik at det er omkranset av fulldyrket mark, må man legge til grunn at man i hvert fall på sikt kan få drifts- og miljømessige ulemper.», skriver Fylkesmannen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Igjen gjentar statens representant det som ser uriktig ut - at huset vil bli omgitt av fulldyrkede arealer.

«Saken kan således få uheldig presedensvirkning ved at risiko for drifts- og miljømessige ulemper ikke tillegges vekt og at en derfor setter hensynet til landbruket til side.», skriver Fylkesmannen.

– Tettstedene truer jordvernet

Forsker Kristine Lien Skog, som tar doktorgrad på jordvern ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, fokuserer på nedbygging i og rundt tettstedene som det kritiske for jordvern i Norge.

NYE TIDER: – Det er utbygging i tettbygde strøk som tar matjorda. I bygdene blir det ikke vern av dyrka mark hvis ingen tar over, sier ordfører Geir Inge Lien i Vestnes kommune. Foto: Privat
NYE TIDER: – Det er utbygging i tettbygde strøk som tar matjorda. I bygdene blir det ikke vern av dyrka mark hvis ingen tar over, sier ordfører Geir Inge Lien i Vestnes kommune. Foto: Privat

– Fortsetter vi å bygge tettsteder som i dag, forsvinner jorda, sier hun til Nationen.

For bygder som Hoem og mange andre i Møre og Romsdal, ser ordfører Geir Inge Lien (Sp) i Vestnes kommune problemer ved en absolutt praktisering av vern av all slags innmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Poenget er at når nye generasjoner kommer til og vil ta over, er det ofte slik at bankene krever pant i eiendommen hvis det skal bygges kårhus på selve gården. Det slipper de unge som overtar, hvis man skiller ut kårboligen som en selvstendig eiendom, sier Lien til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har opplevd at flere ønsker å flytte hjem og ha muligheten for å skille ut. Ofte krever bankene at det skal skilles ut en tomt i utkanten av gården. Det som er problemet i distriktene, er fraflytting. Kommer ikke neste generasjon hjem, blir det i hvert fall gjengroing, legger han til.

Han mener også at det er nye tider, så de nye og de gamle gårdbrukerne vil ha litt avstand.

– Du må bruke skjønn, og det er jeg ikke sikker på at Fylkesmannen gjør bestandig. Men bevares, jordvern må vi ta på alvor, sier ordføreren.

Han påpeker også at Landbruks- og matdepartementet under Sylvi Listhaug i 2013 kuttet ut tilskuddet til bratte beitearealer.

– Det blir et problem for kulturlandskapet. Så kommer Fylkesmannen som regjeringens forlengede arm og nekter å legge til rette for folk som ønsker å komme for å overta jordbruk, sier Lien.

Les også: Abid Raja droppet jordvern for å angripe Navarsete