Meny

Stemmer:

Solberg mer som May enn Merkel

Foto: Hege K. Fosser Pedersen/GlynLowe.com/ay Allen
Foto: Hege K. Fosser Pedersen/GlynLowe.com/ay Allen
Stemmer: Wegard Harsvik
Forfatter og leder for samfunnskontakt og strategi i LO.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Erna Solberg ønsker å framstå som «Norges Angela Merkel», men hun er mer som Theresa May og Høyre ligner mer på sitt britiske søsterparti enn på sitt tyske.

Det har lenge vært en kjent sak at Høyres strateger har ønsket å framstille Erna Solberg som «Norges Angela Merkel» [1]. Også Solberg selv har vist til Merkel som et forbilde. [2]

Alt fra innstuderte håndbevegelser til bekledning, er nøye gjennomtenkt for å oppnå den effekten. Men i virkeligheten likner Solbergs Høyre mer på sitt britiske søsterparti enn på sitt tyske. Det er mer av Theresa May enn Angela Merkel i den politikken statsministeren har stått for de siste fire årene.

Et grunnleggende veivalg er hvordan man forholder seg til partiene og velgerne på ytre høyre fløy. Angela Merkel har tatt opp kampen mot fremmedfiendtlige krefter i Tyskland, og utviste stort politisk mot da hun ønsket flyktninger fra Syria velkommen til Tyskland under mottoet «wir scharfen das» – dette klarer vi.

Vanlige arbeidere har hatt nedgang i lønna på 10 prosent de siste 10 årene.

Hun har flere ganger tatt et knallhardt oppgjør med det største partiet på ytre høyre, Afd. Hun har tatt sitt kristeligdemokratiske parti mot sentrum, og styrer i koalisjon med sosialdemokratene.

I Storbritannia har toryene valgt en annen vei. De har møtt konkurransen fra høyrepopulistene i UKIP med å dreie sitt eget parti kraftig til høyre i saker som handler om innvandring, arbeidsliv og sosiale spørsmål. Strategien har vært å gjøre UKIP unødvendig, gjennom å ta opp i seg de strømningene det partiet representerer.

Etter valget vender May seg til det tungt konservative nord-irske unionistpartiet, som har sterkt negative holdninger til homofile og kvinners rett til abort, blant annet.

Dette er den samme linjen det norske Høyre under Solbergs ledelse har fulgt. Ytre høyre har ikke blitt bekjempet, men gjort til en del av et felles borgerlig politisk prosjekt. Ytterliggående holdninger og politikere med ønske om «korstog mot muslimer», har ikke blitt avvist og imøtegått, men tvert imot blitt legitimert – og bragt helt inn i regjeringskollegiet.

Det er slike tiltak som har gitt toryene tilnavnet «The Nasty Party».

Det er en kjent sak at det er et tett samarbeid mellom Høyre og deres britiske søsterparti. Mange fra Høyre har særlig tatt turen over Nordsjøen for å lære av toryenes valgkampstrateger. Men også politisk finnes det klare likhetstrekk: Kutt i sosiale ytelser, kombinert med store skattekutt til de rikeste, har vært den foreskrevne medisinen.

Utenriksminister Børge Brende kunne nylig fortelle at det går ganske godt økonomisk der borte for tiden. [3] Men det gjelder bare for de rikeste. Vanlige arbeidere har hatt nedgang i lønna på 10 prosent de siste 10 årene.

Og nye nedskjæringer i sosiale ytelser som har kommet i år, har rammet de som ikke har nytt godt av skattekuttene. Støtten til barnefamilier gjelder nå bare de to første barna – hvis da ikke barnas mor kan legge fram bevis på at de neste ungene er resultat av voldtekt.

Det er slike tiltak som har gitt toryene tilnavnet «The Nasty Party». Funksjonshemmede mister også retten til deler av støtten, unge voksne stenges ute fra programmer for sosiale boliger, etterlattepensjonene reduseres, for å nevne noe. Og alle sosiale ytelser fryses på sitt nominelle nivå, i minst fire år framover.

Det betyr at kjøpekraften for de som er avhengig av trygder og stønader går ned, fordi de ikke skal justeres i takt med prisstigningen. Samtidig kuttes skattene i år med to milliarder pund. Mer enn 80 prosent av dem går til den halvdelen som har mest å rutte med fra før. Den fattigste tredjedelen kommer dårligere ut.

Tidligere har uføre med barn og arbeidsløse fått smake den beske høyremedisinen.

Dette er en oppskrift vi kjenner godt igjen fra våre hjemlige høyrepartier. Bare for 2017 foreslo Solberg-regjeringen kutt eller strammere kår for støtteordninger for multihandikappede, trafikkskadede, barnefamilier på asylmottak, enslige mindreårige asylsøkere, uføre, kronisk syke, voldsofre og tilrettelagt arbeid blant annet for funksjonshemmede.

Tidligere har uføre med barn og arbeidsløse fått smake den beske høyremedisinen. Som May og de britiske konservative har man prioritert skattekutt til de rikeste.

Folk flest – eller 94 prosent av befolkningen – har i snitt fått 3637 kroner i skattekutt. Det tilsvarer omtrent 10 kroner om dagen. En annen og mye mindre gruppe nordmenn har derimot Erna og Siv vært langt mer rundhåndet med: Norges 1600 rikeste personer. Disse 1600 personene er del av den eksklusive klubben som har 100 millioner eller mer i formue. Og hver og en av dem har i snitt fått 575.000 kroner i skattekutt i året – omtrent 1600 kroner dagen.

Nå sier regjeringen selv i sin perspektivmelding at framtidige regjeringer må sørge for å rette dette opp.

Dermed har Norges superrike fått 160 ganger mer i skattekutt enn folk flest, viser tallene Siv Jensen selv har sendt Stortinget i et skriftlig svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet.

Både det norske Høyre og de britiske konservative gikk til valg på handlekraft i økonomisk politikk. Toryene kritiserte det britiske Arbeiderpartiet beinhardt for å ha tillatt for stor statlig gjeld. På tross av den tøffe retorikken og kuttene i sosiale tjenester, har statsgjelden fortsatt å vokse hver eneste år under de konservative, også mens May har vært statsminister. Det er også noe vi kjenner fra Norge.

Høyrepartiene i opposisjon snakker om trygg økonomisk styring, mens de i hvert eneste budsjett har valgt å bruke mer oljepenger for å få budsjettet til å gå opp. Nylig ble det kjent at regjeringen likevel har styrt oss til et underskudd på 26 milliarder kroner i første kvartal – som skal dekkes med uttak fra oljefondet. Nå sier regjeringen selv i sin perspektivmelding at framtidige regjeringer må sørge for å rette dette opp.

Kanskje velgerne rett og slett ikke liker den politikken de får til høyre for Høyre?

Det er altså klare likhetstrekk mellom den politikken Solberg-regjeringen har ført, og den de britiske Toryene har stått for. Det er ikke så rart, siden de er søsterpartier i høyrepartienes internasjonale International Democrat Union, IDU. Der Erna Solberg er visepresident – og som inntil i fjor ble styrt fra et kontor i Høyres Hus i Oslo.

Theresa May ble straffet for sin dreining mot ytre høyre, det republikanske partiet i USA faller kraftig etter å ha båret høyrepopulismen helt inn i Det Hvite Hus. I Sverige sliter Moderatene tungt etter å ha åpnet for samarbeid med Sverigedemokratene. Og slik meningsmålingene ser ut nå, går det mot enda et nederlag i høst – for et norsk Høyre som har vendt seg mot ytre høyre.

Kanskje velgerne rett og slett ikke liker den politikken de får til høyre for Høyre?

Kommentaren er først publisert i Agendamagasin.no

Les også:

Digitaliseringen og den store samtalen

Balansekunst på slakk line

Sosialdemokratiet 3.0


Andre kilder:

[1] VG 6. mai 2012

[2] VG 11. sep. 2013

[3] NRK Nyhetsmorgen 9. juni 2017

Annonse
Stemmer
Populært