Stortinget vil ikke evaluere norsk Midtøsten-innsats

Milliarder av bistandskroner og utrettelig innsats fra norske diplomater og politikere til tross: 50 år etter at Israel under seksdagerskrigen okkuperte store palestinske landområder, virker en fredsavtale fjernere enn noen gang.

Dagens innsats virker ikke, og SV foreslår derfor at den norske innsatsen må evalueres for å finne ut hvordan Norge kan presse Israel til å oppheve okkupasjonen og bidra til en varig løsning, fremholder SV-leder Audun Lysbakken.

Men han står alene når innstillingen fra sist uke skal debatteres i stortingssalen torsdag.

– At alle de andre partiene på Stortinget sier nei til en uavhengig evaluering av vår politikk overfor Israel og Palestina, er nærmest uforståelig. Stø kurs i utenrikspolitikken har ingen verdi når den kursen ikke fører oss noe nærmere en løsning, sier han til NTB.

– Målet ikke nådd

Norge var i 1993 fødselshjelper for Oslo-avtalen, som skulle føre partene på en vei mot fred. I tiden etter har Norge også vært leder av giverlandsgruppen for palestinerne og sprøytet milliarder av kroner inn i den palestinske økonomien for å berede grunnen for en palestinsk stat.

Professor Nils A. Butenschøn mener SVs forslag er interessant og sier det norske engasjementet nærmest har gitt Norge en «nisje» i internasjonalt diplomati.

– Samtidig må vi fastslå at målet for Midtøsten-diplomatiet, en permanent fredsordning med opprettelse av en uavhengig palestinsk stat, på ingen måte er oppnådd, sier han til NTB.

Aktuelt: FN har aldri satt makt bak kravene overfor Israel: – De har helt klart fått særbehandling

Forlenger okkupasjonen?

Butenschøn viser til at grunnlaget for en varig tostatsløsning, hovedmålet for Norges innsats, er svekket.

Israel har ekspandert med bosetninger og infrastruktur inn i de okkuperte områdene, og palestinske selvstyremyndigheter er blitt avhengige av både Israel og USA, som også er Israels nærmeste støttespiller. I tillegg ligger de palestinske institusjonene, som skulle bygges parallelt med fredsforhandlinger, reelt sett i grus, påpeker han.

– Slik sett har fredsdiplomatiet spilt fallitt, konstaterer Butenschøn fra Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

– Mange har reist spørsmålet om ikke Norge og andre bidragsytere bidrar til å forlenge okkupasjonen ved å betale for den, og ved å stille seg nøytralt i forholdet mellom okkupant og okkupert.

Innsikt: Seks dager som endret Midtøsten

Norsk politikk som før

Førsteamanuensis Jørgen Jensehaugen ved Høgskolen i Lillehammer mener en evaluering av norsk Midtøsten-politikk er en meget god idé, ikke minst fordi Norges innsats hviler på stadig vanskeligere premisser.

Palestinsk splittelse, stillstand i forhandlingene og israelske bosetninger er elementer som har gjort veien mot en tostatsløsning stadig vanskeligere, mener Jensehaugen.

– Israel har utvidet bosetningene så mye at det er vanskelig å se for seg en palestinsk stat. Denne negative utviklingen reiser store spørsmål, men norsk politikk har i stor grad fortsatt som om den ikke har funnet sted. En evaluering vil kunne vurdere om det kan finnes gode handlingsalternativ for Norge i dagens konfliktbilde, sier han til NTB.

I 1993 ga Norge 46,5 millioner kroner til Palestina, og fra og med 2006 har bistanden ligget stabilt på rundt 600 millioner kroner i året.

Les også:

SV ber Brende svare om asylreturer til Kabul

Lysbakken ber KrF spisse eldrekrav