Meny

Fiskestriden er ikke over

STRID: At regjeringen trekker sin melding om avvikling av pliktsystemet, betyr ikke at striden er over. Ingen mener at pliktene til deler av trålflåten fungerer god, men det er dyp uenighet, blant annet mellom Ingrid Heggø (Ap) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) om hvordan det skal løses. Her fra skreifiske med kystflåten. FOTO: NTB scanpix
STRID: At regjeringen trekker sin melding om avvikling av pliktsystemet, betyr ikke at striden er over. Ingen mener at pliktene til deler av trålflåten fungerer god, men det er dyp uenighet, blant annet mellom Ingrid Heggø (Ap) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) om hvordan det skal løses. Her fra skreifiske med kystflåten. FOTO: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens melding om pliktsystemet for torsketrålere er kastet over ripa. Men en av frontfigurene i kystopprøret advarer Arbeiderpartiet om at deres alternativ ikke er stort bedre.

Som Dagsavisen meldte torsdag – fiskeriminister Per Sandberg (Frp) trekker stortingsmeldingen om pliktsystemet.

– Debatten har gått lenge uten at Stortinget klarer å enes om en løsning. Av hensyn til fiskerinæringens behov for forutsigbarhet har regjeringen kommet til at det er riktig å trekke meldingen, uttaler Sandberg i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson, Ingrid Heggø, omtaler det hele som et «fiskeripolitisk mageplask».

– Jeg vil gi stor honnør til folket som har reist seg og gitt beskjed om hvor skapet skal stå, og jeg synes engasjementet er prisverdig, sier Heggø.

Og får svar på tiltale.

Les også: Sandebergs plan falt i fisk

– Piske en død hest

– Løsningen som Arbeiderpartiet har skissert, er heller ikke god. Det vil i stor grad innebære status quo, man beholder et system som ikke fungerer og fortsetter å piske en død hest, sier lederen for «Kystopprøret – Gjenreis Kyst-Norge», Hermann Klemet Hansen.

Ap vil beholde pliktsystemet, men justere det med ambisjon om å få mer fisk på land – blant annet gjennom at industrien og trålerne skal inngå forpliktende samarbeid for å skape aktivitet på filetanleggene langs kysten.

Det har opprørslederen liten tro på at vil fungere i praksis.

– Det eneste som vil være fornuftig nå, er å skjære gjennom og si at fisken skal tilbake til lokalsamfunnene uansett. Så får vi bare se hvordan trålflåten tilpasser seg, sier Hansen.

Les også:  Her var det stopp for denne sjåføren

SV vil tilbakeføre alt

SVs fiskeripolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes, sier seg enig i kritikken mot Aps fiskeriforslag.

– Når denne meldingen nå ble trukket, har kystbefolkningen vunnet førsteomgang. Kampen i andreomgang står om torsketrålerne fortsatt skal ha kontroll over de enorme ressursene, eller om de skal tilbake til kysten, sier Fylkesnes.

SV ønsker på sin side å avvikle hele pliktsystemet, som fiskeriministeren. Men der stopper også likheten: SV-forslaget innebærer at 100 prosent av torskekvotene som trålflåten i dag fisker på, skal tilbakeføres til lokalsamfunnene der kvotene opprinnelig hører hjemme over en periode på 20 år.

Konfrontert med kritikken fra kystopprørslederen, svarer Heggø:

– Da har Ap vært for dårlig til å få fram hva som ligger i vår modell. Vi er helt klare på at fisken som omfattes av pliktsystemet skal på land og inn på anleggene. Så vi har felles mål, og med vårt opplegg flyttes makta fra trålflåten til industrien på land, sier hun.

Les også: Festen er ikke over – det er flere grunner til å feire!

– Ap må bli tydeligere

Over flere år har kystbefolkningen i Nord-Norge organiserte seg i flere sammenslutninger med betegnelsen «kystopprør». I Finnmark er Eva Lisa Robertsen en av lederne.

– Både jeg og de andre som er en del av kystopprøret mener det er viktig at meldingen trekkes nå.

– Men dere er ikke fornøyd med dagens situasjon heller?

– Det er vi ikke. Vi må finne en løsning slik at det blir aktivitet langs hele kysten.

– Er Arbeiderpartiets alternativ noe bedre?

– Det er bedre, men det må bli enda tydeligere. Hele pliktsystemet må strammes inn for å sikre aktivitet i alle kommunene langs kysten, sier hun.

Les også: Ordføreren: – La oss vise at Fredrikstad er regnbuebyen, ikke nazibyen

– Blir valgkampsak

Robertsen har forventninger om at den store oppmerksomheten nå bør gi resultater.

– Det må være hundre år siden sist det var så stort folkelig engasjement langs kysten i nord. Nå håper jeg deg kommer noen til makta til høsten som er litt med lydhør til de stemmene.

Hun får følge av opprørskollega Hermann Klemet Hansen.

– Det som tross alt er positivt nå, er at dette blir en sak i valgkampen. En har ikke funnet en løsning på Stortinget, og per i dag er det ikke mulig å tilbakeføre disse kvotene til land, men vi håper det blir mulig etter valget.

Han er klar på at det er på tide med en avklaring snart, og har tro på at ting kan skje raskt etter høstens valg.

– For lokalsamfunnene er det alfa og omega. Og nå må politikere sette seg inn i dette og begynne å mene noe. Fiskeripolitikk har lenge levd sitt eget liv inni departementet. Nå må alle partier ta stilling. Man kommer ikke lenger unna med «mumbo jumbo».

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no

Populært