Geir Pollestad om jordbruksoppgjøret:

– Underlig at Erna Solberg har godtatt dette fra landbruksministeren

– VINGLE-HØYRE: Geir Pollestad (Sp) mener Høyre har abdisert i jordbrukspolitikken.
– VINGLE-HØYRE: Geir Pollestad (Sp) mener Høyre har abdisert i jordbrukspolitikken. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Det er underlig at statsministeren godtok at landbruksministeren gikk i forhandlinger om jordbruksoppgjøret med så liten respekt for det Stortinget vedtok i den nye jordbruksmeldingen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om jordbruksoppgjøret 2017:

Jordbruksmeldingen: Regjeringen fremmet 9. desember 2016 sitt forslag til framtidas jordbrukspolitikk, jordbruksmeldingen «Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon». 25. april vedtok Stortinget jordbruksmeldingen med sine innlagte endringer, blant annet at inntektsgapet mellom bønder og gjennomsnittet for andre grupper, skal reduseres.

Kravet: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 26. april fram et krav om et tillegg på 1,45 milliarder kroner, som tilvarer 31.700 kroner per årsverk. Det er en vekst på 9 prosent. Andre grupper ventes å få en lønnsvekst på 3,1 prosent i 2018. Siden deres inntektsnivå ligger over bøndenes, utgjør det 16.700 kroner.

Tilbudet: 5. mai la staten fram sitt tilbud med en ramme på 410 millioner kroner, som vil gi snaut 8100 kroner i tillegg per årsverk, eller 2,25 prosent.

Bruddet: 16. mai valgte jordbrukets organisasjoner å bryte forhandlingene, fordi de mener tilbudet, som hadde økt til 550 millioner kroner, ikke oppfylte jordbruksmeldingens krav om at inntektsgapet til andre grupper skal reduseres. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sendte dermed sitt opprinnelige tilbud på 410 millioner kroner til Stortinget.

Stortinget: Stortinget vedtar normalt jordbruksoppgjøret slik det kommer fra departementet. I år vil det bli diskusjon om det, idet det er reist tvil om tilbudet oppfyller Stortingets forutsetninger i jordbruksmeldingen. Stortingets næringskomité har frist til 8. juni for sin innstilling. Stortinget avgjør jordbruksopgjøret 16. juni.

Det sier Senterpartiets Geir Pollestad, som leder næringskomiteen i Stortinget - som nå står overfor en sjelden øvelse:

Flertallet - alle partiene utenom regjeringens, skal nå komme fram til en ny jordbruksavtale som er bedre enn den landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) klasket i bordet.

Den utløste som kjent at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag reagerte med raseri, brøt og utløste demonstrasjoner mot regjeringen.

Tirsdag ble det så kjent at regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF ikke vil godta regjeringens diktat, som det vanligvis blir når forhandlingene om jordbruksavtale går i stå.

Dermed et det et flertall, som i strid med skikk og bruk, overkjører regjeringens jordbruksoppgjør.

Begrunnelsen er at tilbudet til bøndene er dårligere enn ambisjonsnivået Stortinget vedtok da den behandlet den langsiktige strategien for norsk jordbrukspolitikk, jordbruksmeldingen.

Der gikk et samlet Storting inn for at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal reduseres.

Les også: Flertall på Stortinget for mer penger til bøndene

– Sp vil ikke konkurrere nå

Opposisjonspartiene skal nå forsøke å bli enige om hva som skal til for å bringe jordbruksoppgjøret i samsvar med jordbruksmeldingen.

Kristelig Folkepartis Line Henriette Hjemdal har antydet en ramme på 790 millioner kroner, mot regjeringens 410, for å oppnå det.

Hva sier så Pollestad og Senterpartiet om 790 millioner som ramme?

IKKE F.: Sauebonde Bjørn Thore Kvålseth fra Kviteseid og tusener av andre bønder markerte 23. mai at de ikke ville gi seg på sine krav i jordbruksoppgjøret. De får et visst gjennomslag i Stortinget. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
IKKE F.: Sauebonde Bjørn Thore Kvålseth fra Kviteseid og tusener av andre bønder markerte 23. mai at de ikke ville gi seg på sine krav i jordbruksoppgjøret. De får et visst gjennomslag i Stortinget. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Vårt utgangspunkt er å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Da er 790 millioner en bunnplanke, som gir samme kronemessige tillegg som andre. Da bryter en i det minste ikke med jordbruksmeldingen, sier Pollestad og konkluderer:

– Det er en kritisk situasjon når regjeringspartiene ikke klarer å få flertall for sitt opplegg. Da må vi i opposisjonen være ansvarlige. Derfor vil ikke jeg delta i en konkurranse om hvilket parti som sier det høyeste tallet.

Les også: Her bryter bøndene forhandlingene med staten

Pollestad: Uforutsigbart Høyre skader

Geir Pollestad tilkjenner Høyre betydelig ansvar for regjeringens store nederlag i jordbrukspolitikken:

– Jeg opplever at Frp er et mer troverdig landbruksparti enn Høyre, sier Pollestad til ABC Nyheter.

– Frp og statsråden har i det minste som mål å føre en politikk i den retningen de ønsker. Frp’erne er framoverlente og engasjerer seg i landbrukspolitikken. Høyre har derimot abdisert i landbrukspolitikken og er uengasjerte. De har ett mål for landbrukspolitikken: Det er å bli ferdig, hevder Pollestad.

– Resultatet blir en landbrukspolitikk som blir totalt uforutsigbar. Jeg har alltid vært uenig med Frp i landbrukspolitikken, men de har hatt et stabilt syn, sier Pollestad som begrunnelse av sin kritikk mot Høyre.

– Problemet når Høyre ikke bryr seg, er ikke bare at du har en dårlig politikk, men også en uforutsigbar politikk, sier Pollestad.

– Slalåmen Høyre kjører, skader jordbrukspolitikken. Er det én ting som er viktig i en næring med så store investeringer på lang sikt, så er det forutsigbarhet, framholder han.

Pollestad mener at et Høyre som var opptatt av landbrukspolitikk, aldri ville ha godtatt en landbrukspolitikk med så stor grad av uforutsigbarhet, som denne våren.

– Du har bønder som har hatt stor vekst i inntekt, og nå får kutt. Du har bønder som investerte i store, nye kyllinghus med dobbelt kapasitet, som nå opplever at regjeringa nå vil øke kraftfôrprisen, sier han.

Høyre rister på hodet av Pollestad

– Dette kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i! sier Høyres landbrukspolitiske talskvinne til ABC Nyheter om Pollestads kritikk.

– Det vi er opptatt av, er å skape gode rammevilkår for landbruksnæringa. Der er næringspolitikken vår hele tiden gjenkjennelig. Det å skape gode rammebetingelser for næringslivet er høyt prioritet, også for jordbruksnæringen, sier Foss og lister opp:

– Det handler om skatte- og avgiftsnivået, arveavgifta er borte, selskapsskatten er gått ned og i tillegg satses det på forskning og utvikling, både ny teknologi og utdanning. Så har vi lagt fram en gründerplan for landbruket, for eksempel helserelatert virksomhet på gården, lokal mat, alle de tilgrensende aktivitetene.

Så har vi en politikk for forenkling.

– Vi har overhodet ikke noen passiv politikk, oppsummerer Foss.

– Var statens tilbud i årets jordbruksoppgjør tråd med Stortingets vedtak om å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, som du var med på?

– Proposisjonen (regjeringens saksframstilling av jordbruksoppgjøret, journ. anm.) har redegjort for dette. Det har vært en prosentvis høyere stigning på jordbrukets inntekter i alle disse årene. Og i årets oppgjør var staten villig til å la faglagene prioritere hvor pengene skulle gå. Så strakk staten seg til 550 millioner pluss 130 ubrukte millioner i løpet av forhandlingene, svarer Ingunn Foss.

– Opposisjonen mener at 790 millioner må til for å gi bønder like mange kroner i tillegg som andre grupper ventes å få. Har du andre tall?

– Jeg forholder meg til det som står i regjeringens proposisjon om at tallgrunnlaget som brukes, ikke kan brukes til å sammenlikne inntekt for selvstendig næringsdrivende med lønn for lønnstakerne, sier Ingunn Foss.