Politimesteren om overgrep: – Får du en sånn sak er det rødt lys

Sammen med anmeldelsen fikk politiet 4. november 2015 håndfaste bevis:

Lydopptak med overgrepene jentas mor hadde tatt opp i hemmelighet etter å ha fattet mistanke mot sin tidligere samboer.

Påtalevedtak ble forsinket fattet 13. september 2016, likevel tok det fem måneder til før saken ble berammet, og ytterligere over tre måneder før saken startet i Gjøvik tingrett i dag.

– Det er selvsagt beklagelig. Disse sakene er de som er høyest prioritert. Derfor er det ekstra beklagelig at det tar for lang tid. Det blir ekstra belastning for offeret, og selvsagt for pårørende. Det som kan bli konsekvensen i tillegg, er at gjerningsmannen kan få strafferabatt fordi sakene har tatt for lang tid, sier politimester Johan Brekke i Innlandet politidistrikt til ABC Nyheter.

Han la seg flat for justis- og beredskapsministerens kritikk.

– Håndteringen av denne saken er uverdig. Så lang ventetid er en enorm påkjenning for både offeret og de pårørende. Jeg mener det er uakseptabel lang ventetid, særlig siden det i dette tilfellet dreier seg om en tilståelsessak, sa Per-Willy Amundsen til ABC Nyheter lørdag.

Bakgrunn: Vår familie er i ferd med å bli ødelagt.

Riksadvokaten: – Meget uheldig

Justisministeren om overgrepssak mot jente (14): – Uverdig

Liggende i fire år

Dette er ikke den første saken som har tatt uforholdsmessig lang tid i Innlandet politidistrikt – som er en sammenslåing av de tre tidligere politidistriktene Gudbrandsdal, Hedmark og Vestoppland etter nærpolitireformen. Lokalavisen Hamar Arbeiderblad avdekket på tampen av 2016 flere overgrepssaker som hadde blitt liggende i opptil fire år, slik at domfelte får avkortet straff grunnet politiets somling.

Overgrep er et prioritert felt for regjeringen, sa justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsentil ABC Nyheter sist uke.

I 2016 skrev Riksadvokaten til samtlige politidistrikt og Politidirektoratet:

«Etterforskingen skal allerede fra initialfasen være målrettet og styrt. Unødig "liggetid" og restanser må unngås gjennom aktiv porteføljestyring, hensiktsmessig arbeidsfordeling og en tilfredsstillende ressurstilgang. Gode rutiner må sikre en løpende og forpliktende oppfølging av tidsbruken gjennom hele straffesakskjeden.»

– Det er en kjensgjerning at det i 2015 var veldig dårlig bemanning på justissiden i politiet Innlandet. Det er noe av forklaringen til at vi har saker som er for gamle før de kommer i rettssystemet, sier Johan Brekke.

Felles straffesaksinntak

Politimesteren tar det fulle ansvaret, og sier de etter avdekkingen av såkalte restansesaker i 2016 tok umiddelbare grep:

– Vi gikk inn og så på porteføljen vi hadde for å få de gjennom systemet. Samtidig jobber vi nå med å få opp systemer som gjør at vi ikke havner i samme situasjon igjen. Vi har bedre bemanning på påtale. Vi skal også få på plass i Innlandet og alle politidistrikt et felles straffesaksinntak. Det skal ligge opp mot operasjonssentralen, og ta tak i alle saker som kommer inn.

Alle de 12 distriktene er pålagt å etablere et Felles straffesaksinntak (FSI), en felles enhet for etterretning og etterforskning. Dette skal bemannes 16 timer daglig syv dager i uken med jurist/påtaleleder og alle ledd for etterforskning samt dedikert kontorpersonell.

– Det skal gi bedre kvalitet og hurtigere etterforskning i saker, fordi en kommer mye tidligere inn og gjør de riktige prioriteringene. Da har en mer kapasitet og kompetanse på et tidligere tidspunkt, sier Johan Brekke, og viser til overgrepssaken ABC Nyheter har omtalt.

Syv dagers frist

– Får du en sånn sak er det rødt lys, og den skal ha førsteprioritet. Det betyr i disse sakene: Det skal som hovedregel gjennomføres tilrettelagte avhør i løpet av syv dager. Skal politiet klare det, må saken tas umiddelbart og gå til etterforsker og jurist samt avhørkoordinator som berammer avhør på barnehuset. I noen saker må det tas flere avhør. Det er viktig at saken har samme prioritet hele veien.

Brekke sier Innlandet var veldig dårlig på å innfri syvdagersfristen da han kom dit som politimester fra daværende Søndre Buskerud 1. januar 2016.

– Men nå ser det bedre ut. For eksempel hadde vi i april 82 prosent av de tilrettelagte avhørene innen 7 dager. Vi var faktisk best av alle distrikt. Målet er selvsagt 100 prosent. Men det er et kvantesprang, og viser i det minste at vi gjør noe.

Brekke understreker at han ikke unnskylder at saken der den 14 år gamle jenta med diagnose ble liggende.

– Det er høyst beklagelig. Vi må rett og slett bli bedre. Vi snakker en god del internt om dette nå, sier politimesteren, og sier han selvsagt i bakhodet har publikums tillit til politi- og påtalemyndighetene.

– Jeg må synliggjøre gjennom de nye sakene som kommer inn at vi blir bedre på dette for å opprettholde tilliten. Hver eneste forsinkede sak er skadelig. Så lenge sakene er prioritert, må en ta det skikkelig på alvor.

– Stramt i politidistriktene

Jentas bistandsadvokat Johannes Bakkevig kommenterte politiets sene saksbehandling slik overfor ABC Nyheter sist torsdag.

– Det at politiet har en så voldsom ressursmangel er en betydelig merbelastning for fornærmede. Det er nesten uforståelig at ressursmangelen er så stor i så alvorlige saker som dette.

– Skyldes det ressursmangel, Brekke?

– Ja, det er stramt i politidistriktene. Vi skal få på plass nærpolitireformen. Det er krevende. Samtidig skal vi levere bra, og levere på målresultater. Rammebetingelsene er tøffe. Hos oss er det sånn at folk gjør så godt de kan hver eneste dag for at det skal gå bra. Samtidig er noen av sakene fra 2015 og eldre enn det. Derfor jobber vi med å få på plass et bedre system, og få bedre kontroll, slik at ingen saker blir for gamle uten god grunn.

Rettsaken mot den tiltalte 58-åringen fortsetter i tirsdag. Jentas mor er blitt akutt syk, og kan ikke vitne. Derfor vil retten få lest opp det hun sa i politiets avhør.