EØS-avtalen og utenlandsk tungtransport i Norge:Enige om at Norge alene ikke kan løse sosial dumping i lastebilbransjen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortinget er tverrpolitisk bekymret for sosial dumping og sikkerheten langs norske veier som følge av stadig flere utenlandske vogntog. Ketil Solvik-Olsen (Frp) og Eirik Sivertsen (Ap) mener at Norge er avhengig av EU-land for å løse floken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva er kabotasje?

Kabotasje er transport mellom steder i en annen stat enn der transportøren hører hjemme.

Kabotasje er forbudt - i utgangspunktet.

EU liberaliserer imidlertid transportsektoren med regler som åpner for kabotasje med visse begrensninger.

Klimautslipp er begrunnelsen for EUs kabotasjeregelverk. Det gir utenlandske transportører rett til å utføre inntil tre innenlandske transportoppdrag etter at de har kjørt gods eller busspassasjerer fra utlandet til Norge.

Sosial dumping: I virkeligheten opplever bransjen, fagbevegelsen og myndighetene i flere land at ordningene fører til sosial dumping og konkurranse fra selskaper som bruker dårlig teknisk standard.

Les mer om EUs kabotasjeregelver hos europalov: Om bussbransjen og om godsbransjen.

Les om kabotasje hos regjeringen

Les om kabotasje hos Norges Lastebileier-forbund

– Jeg tror ikke vi kan få kontroll med de reelle lønns- og arbeidsforholdene til utenlandske lastebilsjåfører uten samarbeid med andre lands myndigheter, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til ABC Nyheter.

Tirsdag diskuterte Stortinget et forslag fra Arbeiderpartiet om ti tiltak mot den uheldige konkurransevridningen fra utenlandske transportselskaper på norsk jord.

Stadig mer av transporten på norske veier utføres av utenlandske vogntog, som følge av EØS-avtalens regler, skrev ABC Nyheter søndag.

De gir utenlandske transportører rett til kabotasje, det vi si frakte gods internt i Norge (se faktaboks).

Det skjer med sjåfører som kan ha langt lavere lønn enn norske, og med enkelte aktører som sender godset i Norge med livsfarlig materiell.

Solvik-Olsen ble spesielt urolig da han leste at selskaper i Latvia nå har begynt å rekruttere filippinske sjåfører.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les: Østeuropeiske lastebilselskaper henter nå sjåfører i Filippinene

Sikkerhet og sosial dumping

Forslagene til tiltak Ap fremmet, fikk ikke støtte fra regjeringspartiene, utover at de gikk med på å sende dem over.

Men i stortingsdebatten kom det fram at det i stor grad er enighet om slike eller liknende tiltak, og at problemene som følge av EØS-avtalens bestemmelser om kabotasje i høyeste grad er til stede.

– Alle er enig i at det er viktig å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen viser til at det allerede er iverksatt en rekke tiltak. Det dreier seg om trafikksikkerhet, konkurransevilkår i bransjen og å stanse sosial dumping, sa Høyres Torill Eidsheim.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeiderpartiets transportpolitiske talsmann Eirik Sivertsen understreket at det mest var framdriften i regjeringens arbeid han var misfornøyd med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Konkurranse er bra. Det fremmer innovasjon, nytenkning og tilbud. Men forutsetningen er at den foregår på likeverdige vilkår for seriøse aktører, sa Sivertsen.

Les også: – Slike dødsmaskiner vil vi ikke ha på norske veier

Umulig innsyn i lønn i andre land

For å forhindre sosial dumping er lønningene til utenlandske sjåfører såkalt allmenngjort når de kjører innen for Norges grenser. Det vil si at de skal ha norsk minstelønn.

– Men hvordan i all verden skal det norske Arbeidstilsynet kunne kontrollere de reelle lønnsutbetalingene hos firmaer i for eksempel Latvia?

Spørsmålet går til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen etter debatten.

– Uansett hvilken regel og hvilken kontroll vi lager, vil det alltid være noen som finner muligheter seg til å unndra seg det. Kontroller av allmenngjorte avtaler viser at 73 prosent av dem som blir kontrollert, ikke følger reglene, sier Sivertsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da mener jeg vi må gripe til andre muligheter. Jeg mener statsråden har rett i at vi må få en internasjonal løsning, legger han til.

Samferdselsministeren bekrefter at det er en vanskelig jobb for norske myndigheter å få innsyn i lønnsregistre hos selskaper i andre land. Han mener derfor at de øvrige landene må være med på å sikre at reglene følges.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Som Solvik-Olsen er inne på, så klarer vi jo ikke å gå inn i alle disse registrene. Vi må ha en annen tilnærming, at landenes myndigheter må ta ansvaret. Dette er en av grunnene til at jeg mener at også de som kjøper tjenestene, må ha ansvar for å forsikre seg om at de som de kjøper tjenester av, har tingene i orden. Der kunne jeg tenke meg en mer offensiv holdning fra regjeringa, sier Sivertsen.

Les også: Én av tre lastebiler var norskregistrert

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge klarer det ikke alene

– Har kjøperne av transporttjenestene noen bedre sjanse til å sjekke forholdene, da, enn Arbeidstilsynet?

– Ansvarliggjøring av kjøperne vil gi en konkurransefordel til de som følger reglene. Innen renholdsbransjen stilte vi for eksempel krav om at de må være registrert i et offentlig norsk register og har ID-kort til alle sine ansatte. Det gjør det veldig enkelt for de som ønsker å kjøpe tjenester, å gjøre det hos noen som er godkjent etter norske regler, svarer Sivertsen

– Kan det å få skikkelig kontroll med de reelle lønns- og arbeidsvilkårene oppnås før du har en avtale med myndighetene i hele EØS-området, Solvik-Olsen?

– Målsettingen hvis vi ikke får hele EU-systemet til å bli enige, må være å jobbe med de nordiske og baltiske landene for å få samarbeid om deling av informasjon på en måte som kan bli mal for andre land, svarer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De baltiske landene omfatter blant annet to av de største lastebil-landene som opererer i Norge, Latvia og Litauen.

– Jo mer transparens du kan få i dette systemet, jo lettere vil det være å kontrollere. Hvis transportkjøperne vet at det er en del aktører som gir innsyn i lønns- og arbeidsforhold, vil disse få en konkurransefordel hvis transportkjøperne vet det har en stor nedside å ikke velge den type transportører, sier samferdselsministeren.

Les også: Rødt hudfletter Frp for å svikte norsk transportbransje