Pensjonistene krever endring: – Vi er sinte, forbanna og skuffet

OSLO (ABC Nyheter): Totalt har en pensjonist med inntekt rundt 250.000 tapt over 14.300 kroner i kjøpekraft siden 2015.

I 2015 og 2016, fikk norske pensjonister en realnedgang i pensjonene med 0,4 prosent i 2015, 1,9 prosent i 2016. I 2017 blir realnedgangen på 0,9 prosent.

Det ble klart etter trygdeoppgjøret tidligere i mai.

Fagforeningskjempen er forbanna

Forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, er en kjent skikkelse for mange.

Etter 19 år som leder for Fagforbundet ble Davidsen takket av i 2013. Nå taler han pensjonistenes sak og er forbanna.

– Vi er både sinte, forbanna og frustrerte fordi det er tredje året på rad vi får en reduksjon i kjøpekraften til pensjonistene, sier forbundslederen.

ABC Nyheter møter ham på kontorene til Pensjonistforbundet i Oslo. De siste ukene har forbundet vært mye i media.

– Det som gjør at vi er ekstra frustrerte i år er at vi faktisk ikke får den samme lønnsøkningen som arbeidstakere, hvis man også fjerner de 0,75 i minus som Stortinget har fastsatt, sier Davidsen.

Les også: Ny skattefeide mellom Ap og Frp

Nektet å skrive under trygdeoppgjøret

Tidlig i mai frontet regjeringen at pensjonistene får en skattepakke på 840 millioner . Uken etterpå nektet Davidsen og pensjonistene å signere trygdeoppgjøret.

– Vi er den eneste gruppen i samfunnet som utsettes for redusert kjøpekraft. Vi er helt avhengig av å ha den samme lønnsveksten arbeidstakerne har, når vi fjerner de 0,75 prosentpoengene vi er underregulert.

Bakgrunn: For tredje året på rad får pensjonister flest mindre å rutte med

Var med å spikre pensjonsreformen

Stridens kjerne er at politikerne etter pensjonsreformen Stoltenberg-regjeringen gjennomførte i 2011, besluttet at landets pensjonister skal ha 0,75 prosentpoeng lavere regulering enn lønnstakerne får i lønnsoppgjørene.

Da Arbeiderpartiets sentralstyre støttet pensjonsreformen i 2009, satt Davidsen i styret og hadde direkte makt.

– Ble ikke pensjonsreformen slik du og Arbeiderpartiet tenkte?

– Vi krever det som var pensjonsreformen intensjon, at pensjon skal følge utviklingen ellers i samfunnet. Hensikten var at pensjonistene skulle reguleres omlag prisveksten, men det skjer ikke. Vi så for oss at pensjonistene skulle ha forhandlingsrett, men det fikk vi heller ikke i 2011, sier Davidsen.

2013: Jens Stoltenberg og Jan Davidsen under Fagforbundets 3. ordinære landsmøte på Folkets Hus i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Pensjonistforbundet ønsker å gå tilbake til systemet de hadde i 40 år, med forhandlingsrett.

– Det vi ser konsekvensene av er at hadde vi hatt forhandlingsrett, så kunne vi i større grad vært fleksible rundt den økonomiske situasjonen, og ikke at alt gjøres om til tekniske regnestykker.

– En ekstraordinær situasjon

Å regulere pensjonene på linje med lønnsveksten var et av hovedkravene til Pensjonistforbundet.

Men for regjeringen er det ikke aktuelt å kompensere pensjonistene for den årlige underreguleringen på 0,75 prosent.

Davidsen mener pensjonistene er i en ekstraordinær situasjon, og mener regjeringen burde kommet med ekstrabevilgninger.

– Vi vet at regjeringen har en fullmakt som ble gitt i 2011 da pensjonistreformen ble innført, hvor de kan gi en ekstrabevilgning under ekstraordinære forhold. Regjeringen er uenige med oss i at det er en ekstraordinær situasjon, så det vil ikke skje, sier forbundslederen.

Les også: Regjeringen kjører gjennom pengtap for pensjonistene

Ekstrabevilgning eller en bløff?

I etterkant av trygdeoppgjøret har regjeringen får kritikk, men viser til at de har gitt skattekutt til pensjonistene.

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Det regjeringen nå foreslår, gir en ekstra håndsrekning fordi mange pensjonister de siste årene har hatt en spesielt svak inntektsutvikling, sa statsminister Erna Solberg (H) da regjeringen presenterte de 840 millionene i skattekutt.

– Vi tar pensjonistenes hverdag på alvor, la Siv Jensen til.

Men Davidsen kjøper ikke den «ekstra håndsrekningen fra regjeringen».

– Jeg kjøper ikke argumentene til Siv Jensen, fordi skattereduksjoner er slik som alle får glede av, både arbeidstakere og pensjonister. Selv i det siste tilfellet, hvor det er innrettet mot pensjonister, så er det slik at i tariffoppgjørene forhandler man om økning i lønn. Det å erstatte dette mot andre tiltak gir ikke den samme effekten over tid. Det har ikke noe å gjøre med kjernen i økonomien din, svarer Davidsen og peker på det han mener er en åpenbar svakhet:

– Den svakheten er at minstepensjonister ikke er i skatteposisjon, så de får ikke glede av tiltaket. Det er over 223.000 pensjonister som ikke får glede av dette. Vi vil heller at man tar midlene og fordeler det på minstepensjonistene som har minst.

De som får mest i skattekutt er de som tjener mellom 300.000 og 350.000 kroner. De vil få 1.400 kroner i skattekutt.

KrF har i etterkant av forslaget til revidert budsjett varslet at de vil studere skattelettelsene til pensjonister.

Landets minstepensjonister får ikke skattekutt. Minstepensjonister betaler ikke skatt på pensjonen sin, og får dermed ikke den skatteletten som 9 av 10 arbeidstakere og pensjonister får.

– Regjeringen kan godt skryte på seg skattelette, men nederst ved bordet sitter mange minstepensjonister som ikke er i skatteposisjon og de får ikke skattelette, sa generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman, til ABC Nyheter i forbindelse med trygdeoppgjøret.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sa 16. mai følgende om Pensjonistforbundets krav:

– Hele pensjonsreformen bygger jo på at man skal ha en rimelig byrdefordeling mellom generasjonene. Det er viktig for oss å sørge for et bærekraftig pensjonssystem. Kravene fra pensjonistenes organisasjoner ville ha endret hele pensjonsforliket og økt utgiftene til kommende generasjoner betydelig, Hauglie.

Les også: Rasende pensjonister med aksjon mot Nav og statsråd Hauglie

– Vær brysomme

Davidsen som har sterke bindinger til venstresiden i norsk politikk fremholder at kritikken ikke kommer fra et ønske om å skifte regjering.

Jan Davidsen under sin tid som Fagforbundets leder. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

–Pensjonistforbundet er en partinøytral politisk organisasjon, det vil si at vi vil samarbeide med enhver regjering, sier Davidsen og understreker likevel at de har klare formeninger om hvordan politikken bør være:

– Vi er opptatt av hvilken politikk den neste regjeringen vil ha, og vi har hatt en del krav som vi ønsker å få svar fra politiske partiene på. Det ene er hva som skjer med forhandlingsretten. Det andre er at vi vil sikre gode nok inntekter til fellesskapet gjennom beskatning ved å ta vare på det fellesskapet har, liv og helse, infrastruktur. Dessverre har vi ikke penger til dette.

Pensjonstforbundet ber medlemmene «være aktiv brysomme i valgkampen».

– Jeg vil råde medlemmene til å sette seg godt inn i partiprogrammene, se hvilke saker de er mest opptatt av og hva de er mest tjent med.

– Minne politikerne om den hverdagen de lever i. Spesielt fordi vi er så underrepresentert i Stortinget.

Pensjonistforbundet opplyser på sine hjemmesider at de har mottatt sterke reaksjoner på trygdeoppgjøret.

Her er det ene brevet forbundet gjengir på sine hjemmesider:

«Ja så skjedde det igjen, vi er ikke verdt en dritt. Vi som har bygget opp dette landet. Hvordan skal vi få disse unge jyplingene som styrer til å skjønne at selv om vi er blitt gamle, og da vi på toppen av dette også er blitt enker, trenger penger til alt? At legen sier at jeg er underernært og må spise er jo bare tull, må jo ha penger til mat. Det er blitt så gale efter 43 år i arbeidslivet og har betalt skatt, så ønsker jeg bare at nå må slutten komme, og det er nok mange som er i samme situasjon. Er det ikke noe dere kan gjøre for å få de til å skjønne. Må vi sette oss ned å tigge.»

Les også: Halvparten av pensjonistene jobbet fram til pensjon