Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Historikeren Espen Nævestad var tilknyttet Krigsdekorasjonsprosjektet i Forsvarsdepartementet (FD) fra sommeren 2012 og ut 2013, og leverte en rekke tekster om ulike sider av krigen og norsk dekorasjonspraksis.
Men da en bok som skulle forklare hvorfor ingen flere krigshelter fortjente dekorasjon ble lansert i februar, ble han meget forbauset.
I boken «Norske krigsdekorasjoner» fant han flere steder igjen sine egne tekster, men uten at han var kreditert.
– Jeg er overrasket over departementets opptreden, og klarer ikke å se noen grunn til at man ikke skal respektere de vanlig reglene for faglig redelighet. For meg handler dette om respekt for historiefaget.
Nævestad sendte allerede i februar et indignert brev til FD og mente det var snakk om et plagiat. Det er «ikke gjort noen avtale med forfatterne av boken om fri benyttelse av tekstene jeg skrev for departementet», påpekte han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Søreide må svare om glemte krigshelter
I utgangspunktet er han ikke ute etter en økonomisk kompensasjon for tekstene som er brukt i boken, men at han krediteres. Nævestad nevnes riktig nok såvidt i forordet, men ikke i selve teksten eller i fotnotene.
Han viser til at tekstene hans er brukt på elleve sider i boken, uten at det fremkommer.
«Forsvarsdepartementet er av den oppfatning at tekster som det her vises til ikke er beskyttet av åndsverkloven, jfr. § 9, første ledd andre punktum», skriver FDs pressevakt Lars Gjemble i en epost til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: «Dekoreringer tilfeldige og lite rettferdige»
- Jeg kjøper ikke departementets argument om at tekstene ikke er beskyttet av åndsverkloven, sier Espen Nævestad.
– Det er jo lagd to dokumenter, en rapport til statsråden som er delvis offentliggjort, og så boken på over 400 sider og med fargebilder. Å si at boken er en del av offentlig myndighetsutøvelse er frekt og nokså hodeløst. Boka driver formidling, som andre bøker om andre verdenskrig, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det ville selvsagt vært en fjær i hatten for meg som historiker å bli nevnt. Det har en verdi. Men å få teksten på trykk i en annens navn, det er bare rart.
To eksperter i opphavsrett og åndsverkloven mener Nævestad kan ha et poeng, selv om de mener det er vanskelig å vurdere saken uten flere opplysninger.
– Opphavsrettigheter til åndsverk en ansatt skaper i sitt arbeid, går – i mangel av avtale om noe annet – bare over i arbeidsgiveri den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål, sier advokat Jon Wessel-Aas.
Les også: Boikotter ny bok om krigsmedaljer
Han påpeker at formålet med hva som leveres av notater og andre skriftstykker av en departementsansatt er generelt at det skal kunne brukes i det som hører under departementets normale virksomhet, og sier:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Alminnelige bokutgivelser hører ikke under normal virksomhet i et departement. Den ansatte kan derfor ikke anses å ha overdratt rettigheter til bokutgivelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenMagnus Stray Vyrje mener at også andre lover kan ha relevans:
-Dersom andre blir uriktig kreditert, kan vi også stå overfor et forfatteretisk og forskningsetisk spørsmål, hvor det gjelder egne redelighetsregler. Det å oppføre seg selv som forfatter av andres arbeider kan også være utilbørlig og klanderverdig ut fra markedsføringsloven, sier han til ABC Nyheter.
Dekorasjonsprosjektet arbeidet i fem år og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) oppfordret folk til å nominere personer som kunne ha gjort seg fortjent til en medalje for sin innsats for Norges frihet.
Da ABC Nyheter i desember i fjor avslørte at departementet likevel ikke ville følge opp, utløste det et ramaskrik. Tre historikere som hadde vært tilknyttet prosjektet som eksterne rådgivere, var alle uenige i konklusjonen, og flere påpekte at det var urimelig at ikke flere partisaner i Finnmark, kommunistiske sabotører eller kvinner, kunne få en etterlengtet heder for sin innsats.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Kåre Willoch reagerer på medaljenekt
Historiker Espen Nævestad har nå i mai sendt et nytt skriv til FD hvor han utdyper sitt syn.
– Jeg avventer nå departementets svar. Blir det negativt så må jeg enten legge ned våpnene og innse at jeg har kastet bort min tid, eller så må jeg gå til et sivilt søksmål, sier han.
Han påpeker også at det er planer om nok en bok hvor prosjektlederen Kjetil Henriksen skal benytte de innsendte historiene. Det beroliger ikke Nævestad:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nå planlegges det jo en ny bok fra Kjetil Henriksen om heltehistoriene til de som ble nominert, og jeg ser for meg at mine tekster blir utgitt der også. Jeg har jo blant annet skrevet en sak om Pelle, sier han med referanse til den kommunistiske storsabotøren Ragnar «Pelle» Sollie.
– Jeg er redd han vil forsyne seg av mine tekster. Men det er et merkelig forhold til historiefaget, og det virker som om Henriksen oppfatter det slik at jeg har gitt ham en stor gave.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Regjeringens medaljenekt provoserer veldig
Men når det gjelder den neste boken som skal basere seg på materiale utarbeidet i og sendt til FD, så kan han ta det med ro:
«Vi bekrefter at Nævestads faglige innspill ikke vil bli anvendt i den neste boken», skriver Lars Gjemble i en kort kommentar.
ABC Nyheter har gjentatte ganger prøvd å få en kommentar fra Kjetil Henriksen, men han har unnlatt å svare på henvendelsene.
