Kan kreve nye pengeløfter fra Norge– Ikke rimelig at USA står for over halvparten av NATOs samlede forsvarsutgifter

Statsminister Erna Solberg møtte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel torsdag 4. mai.
Statsminister Erna Solberg møtte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel torsdag 4. mai. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

NATO-sjef Jens Stoltenberg roter rundt i verktøykassen før toppmøtet den 25. mai. Han trenger redskaper for å vri mer penger ut av europeiske allierte. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

NATOs budsjettmål

* Stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene i NATO vedtok på toppmøtet i Wales i 2014 at trenden med fallende forsvarsbudsjetter skulle brytes.

* Ifølge vedtaket skal land som bruker mindre enn 2 prosent av BNP på forsvar, sørge for å stanse kuttene, for deretter gradvis å øke budsjettene og bevege seg mot 2 prosent av BNP i løpet av ti år.

* Kun fem medlemsland i NATO bruker i dag mer enn 2 prosent av BNP på forsvar: USA, Storbritannia, Polen, Hellas og Estland.

* I Norge lå andelen på 1,55 prosent av BNP i 2016. Det er ikke ventet at andelen vil øke av betydning de nærmeste årene.

USA har truet med å svekke sin forpliktelse til NATO hvis ikke europeiske land legger mer penger på bordet.

Kravet er at alle må ta sin del av regningen. For å sikre at det skjer, vil USA at hvert enkelt land skal legge fram en nasjonal plan for pengebruk. Denne skal vise hva landet gjør for å få forsvarsbudsjettet nærmere målet, som er et nivå på 2 prosent av BNP.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg minner om at de 28 medlemslandene har gjort et klart vedtak om å rette opp i den skjeve byrdefordelingen i alliansen.

– Det er ikke rimelig at USA står for over halvparten av NATOs samlede forsvarsutgifter, sier Stoltenberg til NTB.

Les også: I møte med Trump fikk Merkel «faktura» på 300 milliarder.

Les også: Trump møtte NATO-Stoltenberg: – Akkurat nå er verden et rot

Les også : – NATO-inngripen ikke utenkelig

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre hovedelementer

Så langt er det ikke tatt noen formell beslutning om hvordan de nasjonale planene skal se ut. Men saken står på agendaen når stats- og regjeringssjefene i NATO samles til et minitoppmøte i Brussel torsdag 25. mai.

NATO forsøker å utvikle flere verktøy for å sikre at landene fortsetter å nærme seg 2 prosent, forklarer Stoltenberg. Han ser blant annet for seg oversikter som viser hva hvert enkelt land gjør for å nå pengemålet. Stoltenberg trekker fram tre elementer som spesielt viktige i disse oversiktene:

* Størrelse på forsvarsbudsjettet

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

* Investeringer i forsvarsevne

* Bidrag til NATOs operasjoner

– Jeg er sikker på at vi vil ha beslutninger om dette innen 25. mai. Da kan jeg komme med flere detaljer, sier NATO-sjefen.

Langtidsplan

Norge har allerede en langtidsplan for Forsvaret. Den setter rammene for forsvarsbudsjettene i Norge fram til 2020 og peker også ut retningen for perioden etter dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Erna Solberg (H) mener langtidsplanen er et godt veikart for Norge.

– Så er spørsmålet om de kommer til å be om enda mer. Jeg er ikke sikker på om det kommer en meny for hva dette skal være, sier hun.

En mulighet er at regjeringen i tillegg kommer med en erklæring om pengebruken. Det kan for eksempel skje i en regjeringserklæring etter valget.

Landene er forskjellige

USAs krav er at europeerne må komme med troverdige framdriftsplaner.

Samtidig erkjennes det innad i NATO at de 28 landene ikke kan presses inn i samme form. Noen land har grunnlovsfestet at de skal nå 2 prosent, andre overlater spørsmålet til budsjettforhandlinger fra år til år.

Sentralt i NATO arbeides det samtidig med å utvikle bedre instrumenter for å måle utviklingen. Én idé er å lage prognoser for framtidig pengebruk.

Ber om nyansering

Solberg har tidligere sagt at hun synes prosentmål er «tull». Det viktigste er ikke prosentsatsen, men hva pengene brukes til, mener hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Pengene må brukes på forsvarsevne og ikke bare på sysselsettingstiltak under forsvarsbudsjettet.

Ifølge Solberg bør pengebruken vurderes på en mer nyansert måte. Norge bruker ikke 2 prosent av BNP på forsvar i dag, men gjør viktige investeringer i for eksempel kampfly og ubåter, påpeker hun.

– Vi må øke budsjettene på de områdene som gir NATO og NATOs medlemsland mer forsvarsevne totalt sett.